- Jeg har Alzheimer

Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen (67) har fått Alzheimer. Nå forteller han om angsten og tanken på at han snart skal dø. - Det verste er å ikke få følge jentene mine opp kirkegulvet og ikke se barnebarna vokse opp.

Foto: Jon Klasbu
Foto: Jon Klasbu Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

5. oktober i år kommer reklameguru, foredragsholder, forfatter og tidligere Stabæk-leder Ingebrigt Steen Jensen med ny bok: «Før jeg forsvinner».

I boka forteller han om det han beskriver som skammens sykdom. Den vi ikke snakker om - ikke engang i bisettelsen. Men vi har ingenting å skamme oss over, mener Steen Jensen.

- «Før jeg forsvinner» er min historie om å leve med Alzheimers sykdom. Om angsten, om tanken på at jeg snart skal dø, ikke får følge jentene mine opp kirkegulvet og ikke se barnebarna mine vokse opp. Om å innse at jeg vil bli en belastning for mine nærmeste, skriver Steen Jensen på omslaget.

Foto: Jon Klasbu
Foto: Jon Klasbu Vis mer

I denne boka følger Steen Jensen sin egen sykdom gjennom det første året med et håp om å bruke all energi på det som gjør han glad, og unngå alt som skaper angst, uro, press og sorg.

- Mitt håp er at flest mulig av oss skal leve gode liv. Og at dem vi elsker og dem som elsker oss, skal møte livet for fulle seil og med solskinn på alle kanter.

Kjetil Kristoffersen i Kristoffersen Publishing tror dette er en av årets viktigste bøker.

- Jeg er stolt over å gi ut historien til Ingebrigt som så tappert har skrevet boka helt selv. Dette er en viktig bok for både pårørende og pasienter med Alzheimer, en bok om verdier i livet som alle mennesker har godt av å lese om, sier han.

Ingebrigt Steen Jensen. Foto: Thomas Rugsveen
Ingebrigt Steen Jensen. Foto: Thomas Rugsveen Vis mer

- Lettere å dele

Mina Gerhardsen er genralsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun synes det er fint og viktig at en kjent person som Ingebrigt Steen Jensen velger å fortelle åpent om det å ha Alzheimer.

- Åpenhet betyr mye. Det gjør at flere får forståelse for hvordan demens rammer, og vår erfaring er at åpenhet bidrar både til å beskytte den som er syk og mobilisering av nettverket rundt familien som berøres. Det har stor verdi. Dessverre er det også slik at det fortsatt er stigma og skam knyttet til demens. At Ingebrigt Steen-Jensen deler sin historie er med på å gjøre det lettere for andre å dele sin, sier hun.

Foto: Ilja C. Hendel
Foto: Ilja C. Hendel Vis mer

Alzheimer er en brutal sykdom, både for den som får diagnosen og for pårørende. Ifølge Gerhardsen trengs det mye hjelp og støtte, særlig når sykdommen har kommet langt.

- Da er det behov for mange som kan være med å bidra. Det er viktig at alle fra familie, venner og naboer til betjeningen på bussen eller butikken, kan nok om demens til å bidra for å løse situasjoner som kan bli vanskelige.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er opptatt av at ingen skal møte demens alene.

- Det er en tøff sykdom å få, og det bør ikke være for tøft å få hjelp. Alle kommuner bør sørge for at familier som rammes får en kontaktperson som faktisk tar kontakt og følger opp, slik at de får nødvendig hjelp, støtte og avlastning. Mange pårørende blir så slitne at de blir syke selv, så det er et stort behov for mer hjelp til pårørende også, sier hun.

Kan Alzheimer behandles?

Alzheimers sykdom er en kronisk hjernesykdom, og den vanligste årsaken til demens, skriver Store Norske Leksikon. Sykdommen fører alltid til demens, og omtrent 60 til 70 prosent av alle med demens har det på grunn av Alzheimers sykdom. Hyppigheten av Alzheimers øker med alderen, og om lag tre prosent av alle personer over 65 år har denne sykdommen. Blant dem over 80 år er 12-15 prosent rammet i større eller mindre grad.

Det finnes ennå ingen kur for Alzheimers sykdom, men noen kan ha nytte av medisiner som er utviklet for å bremse eller utsette noen av symtomene, forteller Gerhardsen. For å prøve disse medisinene, må man ha vært gjennom en del undersøkelser, fått en diagnose og følges opp av fastlegen.

Selv om det ikke finnes en behandling eller kur mot demens i dag, pågår det mye forskning.

- Nå handler dette mye om penger, slik at de sterke forskningsmiljøene vi har i Norge, som Moserteamet som vant Nobelprisen, kan bruke kapasiteten sin på å jakte på svar framfor å jakte på penger. Vi må forske mer, for det er bare forskning som kan stoppe demens, sier Gerhardsen.

I påvente av en kur, mener Gerhardsen at det er viktig å ta bedre vare på de som rammes av demens nå. Med det mener hun mer satsing på aktivitetstilbud, avlastning, investering i teknologi, mer helsepersonell og trygghet for at sykehjemsplassen finnes når den trengs.

- Kommunene har ikke god nok kapasitet i dag, og de er ikke beredt på den store veksten i antall som vil få demens framover, når tallet skal dobles fra 100 000 i dag til 200 000 om 20-30 år, mener Gerhardsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer