En ny sjanse: Merete Wear har fått et godt liv igjen, nå som hun får hjelpe gutter som Adaulton (t.v) og Edimar (t.h) vekk fra gata i Brasil. Foto Kristin Svorte
En ny sjanse: Merete Wear har fått et godt liv igjen, nå som hun får hjelpe gutter som Adaulton (t.v) og Edimar (t.h) vekk fra gata i Brasil. Foto Kristin SvorteVis mer

- Jeg reiste tilbake til livet

Merete Kemi Wear (34) mistet lysten på å leve da faren døde. Nå finner hun mening i å hjelpe barn i Brasil.

(Dagbladet God torsdag!) Sola skinner i Botanisk hage i Oslo. I skyggen av et stort kastanjetre sitter Merete Kemi Wear. Hun har ingen barn, men blir kalt mamma av over 50 unger langt borte, på andre siden av Atlanterhavet.

Den andre mammaen To av barna har blitt voksne og er sammen med henne i dag, Edimar (20) og Adailton (22). Problemer med narkotika og vold på gata tilhører fortida. I dag kan de litt engelsk og er rusfrie.

Nå hjelper de sin «andre mamma» med å samle inn penger til barna i Pipa, Brasil.

- Det er klart jeg kjenner på følelsen. Den jeg tror foreldre har, sier Merete.

- Jeg er redd for å bli borte, hva som skjer med barna da. At folk er avhengig av meg er en sammensatt følelse. Den gir meg grunn til å fortsette, til å kjempe, men også en sterk frykt for å dø, forteller 34-åringen. Den frykten har hun ikke alltid hatt. Før var det motsatt.

Mistet faren Det begynte da faren ble syk. Merete var 25 år og spilte fotball på elitenivå. Faren var ofte på trening, og ringte titt og ofte for å diskutere finter, pasninger og livet generelt. Som eldstejente hadde hun alltid vært ei pappajente.

- Han stilte alltid opp, og var en stor inspirasjon for meg. På alle felt, og særlig fotballen. Han var den viktigste personen i livet mitt, fastslår hun.

- Da vi fikk beskjed om at det ikke kom til å gå over, at pappa ikke kom til å bli frisk igjen, mista jeg lysten på alt, også fotball, sier hun, og holder hardt rundt knærne sine.

Et sted å være: Barna i Pipa har fått et alternativ til gata, der barn ned i 13 årsalderen bruker og selger dop. Foto: Stian Andersen
Et sted å være: Barna i Pipa har fått et alternativ til gata, der barn ned i 13 årsalderen bruker og selger dop. Foto: Stian Andersen Vis mer

Jenta fra Nes i Romerike sluttet med sporten. Faren ble sykere. En dag tok kreften fra ham livet. Merete gikk rett i kjelleren. Der ble hun i flere år.

- Jeg kutta ut alle, begynte å røyke hasj og ble sykemeldt. I tre år satt jeg for det meste i leiligheten og hatet livet mitt. Jeg tenkte ofte at jeg ikke orket mer, sier hun stille.

Hver mandag stirret hun på en skygge av seg selv i speilet, og hver mandag prøvde hun å slutte med å ruse seg. Etter hvert gikk det langsomt framover. Gradvis kom hun ut i jobb igjen, som lærervikar.

Så 13 åringer ta dop En tilfeldig ferietur, en avkobling fra den triste hverdagen, skulle bli starten på Meretes nye liv. Hun besøkte byen Pipa i Brasil.

- Jeg så barn på gata som gjorde ting barn ikke burde. Til langt på natt drakk de alkohol. Barn som var 13 solgte og brukte dop. Det vekket et sinne i meg, «hvorfor er det ikke noen som gjør noe?» Øynene hennes blir smale. Sola har funnet veien gjennom det tette løvet i kastanjekrona.

Det er forskjell på folk i Brasil. I følge Plan Norge regnes landet fremdeles som et utviklingsland, og er det landet i Sør-Amerika som har størst forskjell mellom fattig og rik.

- Jeg skjønner at jeg ikke kan forandre hele Brasil. Men jeg ville gi barna i byen et sted å være, borte fra gata, hvor de kunne komme og få hjelp med leksene og danse- og forstå at det å ta dop og det å selge ikke er morsomme, lettjente penger.

Da Merete kom tilbake til Norge var det som om hun hadde tatt to steg tilbake. Alt opplevdes meningsløst.

- Når folk snakket om problemene sine ble jeg nesten bare irritert. På meg virket det bare banalt og smålig. Jobben på skolen ga bismak i munnen. Jeg visste jo at jeg kunne utrette hundre ganger mer i Pipa enn som vikarlærer i Norge.

Brukte en halv million av egen lomme Hun bestemte seg en gang i 2008. Hun skulle lage et fritidssenter, og måtte gjøre det alene. Hun hadde lekt med tanken en stund. Moren, Ella, hadde nettopp overlevd kreft i livmorhalsen. Merete ville ikke leve ni til fire livet, og turte ikke vente på støtte fra staten som kanskje ikke kom. Hun ville låne penger i banken. Det var ikke så lett.

- Jeg fikk mange skeive blikk, og kommentarer fra økonomer om at jeg drev med «økonomisk selvmord», forteller hun. Men den tidligere fotballspilleren hadde ikke tenkt å tape kampen.

- Selv om jeg er født i Oslo, ble jeg døpt i Alta, kvart same, da gir man seg ikke, smiler hun lurt.

Merete byttet bank. Med sikkerhet i familiens leilighet fikk hun endelig lån. Med en halv million kroner, visum og store mengder pågangsmot, reiste hun til Brasil. Kjæresten gjennom fem år ble ikke med.

- Det var tøft da forholdet tok slutt, men jeg kunne aldri tvinge ham til å dra fra Norge. Jeg har ikke angret, sier hun.

Drømmen ble virkelighet I Pipa fant hun et gammelt lokale i sentrum. Det ble leid i 2009, pusset lett opp, og elektrisitet og toaletter ble oppgradert. Drømmen var endelig blitt virkelighet. For første gang fikk barna i Pipa et sted å være etter skoletid, det eneste alternativet til gata.

Gjennomførte drømmen: Merete Kemi Wear (34) lånte en halv million med sikkerhet i familiens leilighet for å starte fritidssenter for barn som sliter med vold og narkotika i byen Pipa, Brasil. Aktivitetene er bla. Breakdance. Foto: Kristin Svorte
Gjennomførte drømmen: Merete Kemi Wear (34) lånte en halv million med sikkerhet i familiens leilighet for å starte fritidssenter for barn som sliter med vold og narkotika i byen Pipa, Brasil. Aktivitetene er bla. Breakdance. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Timeplanen på fritidssenteret er variert og byr på capoeira, engelskkurs, graffiti- og breakdancekurs. Og et måltid til de små som ikke får nok mat hjemme.

- Jeg var nær ved å gi opp flere ganger. Familien ba meg å komme hjem, byråkratiet i Brasil har vært vanskelig, mafiaen i byen har vært truende og pengene strekker ikke alltid til.

- Likevel vet jeg at det jeg gjør er riktig. Hver gang jeg går inn døra på senteret og ser 50 barn sitte konsentrert og male graffitikunst, da vet jeg med hver celle i kroppen min at dette er meningen. Barna i Pipa har hjulpet meg. Jeg reiste tilbake til livet da jeg dro til Brasil, sier hun.

Synlige resultater Senteret har vært en realitet i tre år. Resultatene synes.
 
—Jeg vet om mange ungdommer som har sluttet med dop, og mange som aldri begynte på grunn av prosjektet. Engelsken hos barna er bedre. Jeg snakker med dem om å si nei til turister. Både når det kommer til narkotika og andre ting. Ting som barn ikke skal gjøre for penger.

- På sikt vil jeg prøve å få ordføreren til å sette av midler slik at politiet kan ta tak i dette. I dag får vi bare beskjed om å klare oss selv. Urinprøver avlegges av instruktørene hver måned.

—Det er den eneste måten jeg vet at de følger reglene, og kan inspirere andre barn til å kutte ut dop. Jeg er ikke naiv, sier Merete.

Madcon støtter med sang Flere instruktører har kommet og gått. To av dem som har vært med hele veien tar saltoer, står på hendene og gjør imponerende dansetrinn.

Edimar og Adailton er blitt voksne. De er blitt instruktører i breakdance, og har turnert i Norge gjennom sommeren for å skaffe støtte til prosjektet. Det er flere som har villet hjelpe, enten med penger eller andre ting. En av dem er gruppa Madcon.

Var avhengiv: Edimar (20) tok både syre og heroin i sitt gamle liv. Etter at han møtte Merete har han blitt breakdance-instruktør.  Foto Kristin Svorte
Var avhengiv: Edimar (20) tok både syre og heroin i sitt gamle liv. Etter at han møtte Merete har han blitt breakdance-instruktør. Foto Kristin Svorte Vis mer

—Dette er et bra initiativ, og det følges opp. Det er ingen tvil om at man stiller opp da, forteller den ene delen av duoen, Tshawe Baqwa.

Han og Yosef Wolde-Mariam opptrådte på seinsommeren under ei bru i Gamlebyen i Oslo for å samle inn penger til prosjektet.

—Klart mange er skeptiske, men jeg vet at pengene går til det de skal. Jeg kjenner Merete fra gamle dager, sier Tshawe alvorlig.

- Narkotika har mektige krefter over sinnet Høsten er i lufta. Merete, Edimar og Adailton skal snart hjem til Brasil.

—Det er greit at vi må ta urinprøver. Narkotika har mektige krefter over sinnet ditt, sier Edimar. Det er en tøff hverdag for de små i byen. Edimar har sett det selv.

—Ei jente i nabolaget var 12 da hun ble gravid, hun hadde fått mange penger av en turist. Det skjer ofte, sier han alvorlig. 20-åringen har lært seg engelsk med god hjelp fra undervisningen i prosjektet.

—Merete hjelper oss. Barna kaller henne deres «andre mamma», hun snakker med oss om problemer, de som ingen andre bryr seg om, sier han og titter bort på kvinnen som ga ham en ny sjanse.

Støtter med sang: Gruppa Madcon har stilt opp med gratis opptredener for å hjelpe Merete å samle inn penger. Foto: Silje Borchgrevink Fjeldstad
Støtter med sang: Gruppa Madcon har stilt opp med gratis opptredener for å hjelpe Merete å samle inn penger. Foto: Silje Borchgrevink Fjeldstad Vis mer

— Jeg kan ikke tenke på alle problemene, da hadde jeg ikke greid det, sier Merete. «Tenk løsninger» står det på kontordøra mi i Brasil. Jeg ser på den hver gang jeg går ut, og så gjør jeg nettopp det. Og selv om det bare hjelper ett, to eller ti barn, så er jeg fornøyd. Så lenge det hjelper noen, er det verdt det.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Dagbladets magasin God torsdag! 08.11.2011.

Savner faren: - Pappa var den viktigste personen i livet mitt, sier Merete. Da han døde av kreft, mistet hun lysten på å leve, ble avhengiv av hasj og ble arbeidsledig. Foto Kristin Svorte
Savner faren: - Pappa var den viktigste personen i livet mitt, sier Merete. Da han døde av kreft, mistet hun lysten på å leve, ble avhengiv av hasj og ble arbeidsledig. Foto Kristin Svorte Vis mer