FORELDRE OG DATTER: Det er veldig vanlig å videreføre de modellene vi selv er oppvokst med.  Foto: Thinkstoc
FORELDRE OG DATTER: Det er veldig vanlig å videreføre de modellene vi selv er oppvokst med. Foto: ThinkstocVis mer

- Jeg skal ikke bli som mamma eller pappa

Du blir lik foreldrene dine, selv om du ønsker det motsatte.

Hender det du "hører" moren din når du snakker til ungene? Mange småbarnsforeldre tenker at de vil gjøre ting annerledes enn foreldrene sine. Men plutselig en dag merker de at de at det motsatte har skjedd, de sier og gjør det samme som foreldrene gjorde.

- Dette er veldig vanlig og motoren i det er sosial arv. Vi viderefører de modellene vi selv er vokst opp med, sier Peder Kjøs, psykolog, samlivsekspert og forfatter av boka "God pappa".

Darth Vader-logikk Han forteller at noen foreldre prøver å gjøre det stikk motsatte. De tenker: "min pappa var verdens verste, da skal jeg bli verdens beste!".

- Å bli "verdens beste i noe", er ingen god idé. Det er bedre å prøve å være en helt ok forelder. Prøver du for hardt, kan du ende opp frustrert og sinna - og plutselig er du pappaen din. Det er en "Darth Vader-logikk" i det: du prøver så hardt at du ødelegger det du prøver på, sier psykologen til Foreldre & Barn.

Et eksempel er hvis foreldrene dine drakk for mye alkohol. Da vil du kanskje gjøre det stikk motsatte, og alkohol blir et større tema enn det det egentlig trenger å være. Du holder hardt avstand fra alkoholen, for så en dag plutselig å sprekke og drikke altfor mye. Dette gjelder også forholdet til mat - og aggresjon.

Ikke et terapeutisk prosjekt - Hvis ting har vært vanskelig i oppveksten, bør du heller prøve å få en avslappet holdning til det. Det lureste du kan gjøre er å rydde opp i deg selv, og ikke bruke foreldrerollen til et prosjekt for å bevise dette. Et "terapeutisk prosjekt" i oppdragelsen kan bli helt feil, sier Peder Kjøs til Foreldre & Barn.

STORFAMILIEN: Er du vokst opp med å for eksempel gå i fjellet, og dette var fint for deg, vil du naturlig nok videreføre dette til ungene Foto: Thinkstock
STORFAMILIEN: Er du vokst opp med å for eksempel gå i fjellet, og dette var fint for deg, vil du naturlig nok videreføre dette til ungene Foto: Thinkstock Vis mer

Mens det som er ekstremt, ofte vil føres videre til noe ekstremt på en eller annen måte, vil en normal barndom også føres videre - med små varianter. Et eksempel på dette er: "foreldrene mine ville litt for hardt at jeg skulle drive med sport. Da skal ikke jeg mase så mye på mine barn om det". Er du vokst opp med å gå i fjellet, og dette var fint for deg, vil du naturlig nok videreføre dette til ungene på en god måte.

Jørn Isaksen er fagutvikler og stipendiat ved Sykehuset Innlandet HF. Sammen med kollega Are Karlsen, prosjektleder i virksomhet barn og unge i Tønsberg kommune, har han skrevet boka "Foreldrelappen - kjøreregler for en positiv barneoppdragelse".

Oppdragelse formes av miljø Ifølge pedagogene påvirkes oppdragelsen av miljøet en er en del av. Vår atferd formes og modelleres som følge av erfaringer og hva du har sett andre gjør. Det er derfor stor sannsynlighet for at den oppdragelsen vi gir våre barn, har en del likhetstrekk med den oppdragelsen vi selv har fått.

- Barn tar med seg en rekke egenskaper - både positive og negative - fra foreldrene. Barn av rusmisbrukere begynner oftere med rus enn andre, mens barn av mattelærere trolig oftere fatter interesse for matte. Det finnes dokumentasjon på at barn som er utsatt for vold eller fysisk avstraffelse i større grad benytter de samme virkemidlene når de selv skal oppdra barn, sier Jørn Isaksen til Foreldre & Barn

Mange vil gjøre motsatt Pedagogene mener det er grunn til å tro at mange vil tilstrebe å gi sine barn en annen oppvekst enn den man selv har opplevd, om man har hatt en vanskelig barndom. Når det gjelder oppvekstsvilkår, vil mange foreldre gjøre det motsatte.

- Når det gjelder oppdragelse så er det grunn til å tro at oppdragelsen i mange tilfeller vil ha likhetstrekk med den vi selv har fått, men det finnes helt sikkert også eksempler på det motsatte. Det finnes eksempler på foreldre som selv har fått lite oppfølging og omsorg i egen oppvekst, som setter alt inn på å gi sine barn nettopp dette, sier Are Karlsen til Foreldre & Barn.

I tillegg til å møte samfunnets forventninger om høflighet og hensyn, oppfordrer de foreldre til å søke råd i litteraturen for å finne sin egen "oppdragerstil".

- Du kan lese deg opp på virkningsfulle prinsipper. Slike bøker kan være til god hjelp, for oppdragelse er en praktisk oppgave som må sees i sammenheng med kulturen, rådende holdninger og med den tiden vi lever i. Som forelder er du jo også en viktig rollemodell, så en bevissthet i forhold til hvordan man opptrer i ulike situasjoner hverdagen er viktig, sier Jørn Isaksen.

- Hva skjer når foreldrene har hatt veldig ulik oppdragelse selv?

- Er foreldrene uenige om oppdragelsen, gjenspeiles det ofte i ulike reaksjoner på barnets handlinger. I tillegg vil det ofte danne grobunn for uheldige diskusjoner mellom foreldrene, sier Are Karlsen.

En løsning kan være å enes om hvordan dere skal reagere på barnets atferd. Både i forhold til det å gi positive tilbakemeldinger på ønskede handlinger og i forhold til reaksjoner på uønskede handlinger. Det handler om å samkjøre oppdragerpraksis.

VERDENS BESTE: Å bli "verdens beste i noe", er ingen god idé. Det er bedre å prøve å være en helt ok forelder, sier psykolog Peder Kjøs. Foto: Thinkstock
VERDENS BESTE: Å bli "verdens beste i noe", er ingen god idé. Det er bedre å prøve å være en helt ok forelder, sier psykolog Peder Kjøs. Foto: Thinkstock Vis mer

Les mer:
12 råd til postiv barneoppdragelse
Streng oppdragelse gir utagerende barn
Er englebarnet ditt en mobber?
For mye skryt kan være farlig

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.