BLÅ TOMLER: .. gjør mindre vondt når du blåser, gnir eller rister på dem. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
BLÅ TOMLER: .. gjør mindre vondt når du blåser, gnir eller rister på dem. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.noVis mer

Jo, det hjelper å blåse på

Risting, blåsing og banning distraherer hjernen.

Når du slår deg på fingeren med for eksempel hammeren, har du trukket til deg hånden før du vet ordet av det.

Den såkalte ryggmargsrefleksen har slått inn, den som gjør at du handler før du tenker. Faktisk når ikke smertesignalet opp til hjernen engang: signalene om å trekke til seg fingeren kommer direkte fra ryggmargen.

Ganske raskt etter at du har trukket til deg hånden, vil du mer eller mindre ubevisst blåse, gni eller riste på det skadde området. Men hvorfor gjør du det?

- Teorien er at det overstyrer smertesignalene, forklarer Ulrikke Wiig, lege ved nevrokirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus.

En av flere teorier Forklaringen er som følger: Kroppen har flere ulike typer nerver. De nervene som formidler signaler om smerte er tynne, og leder signaler sakte. De nervene som formidler signaler om bevegelse er tykke, og leder signaler raskt.

Teorien om at vi rister og blåser på en skadet finger for å døyve smerten, kalles The Gate Control Theory (GC-teorien, eller portkontrollteorien) og ble gjort kjent i 1965 av psykolog Ronald Melzack og nevrolog Patrick D. Wall.

Dette var rundt 300 år etter Descartes' berømte klokketårnteori: den sier at om en skade inntreffer i foten, vil det gå et direkte signal opp til et smertesenter i hjernen, hvor signalet tolkes. Likt en klokker som trekker i et tau nede i kirken for å ringe med klokkene øverst i tårnet.

Descartes' klokketårnteori forklarte imidlertid ikke hvorfor vi rister, gnir eller blåser på det skadde området eller lemmet. Noe portkontrollteorien forsøker å gjøre.

- Man gikk fra forestillingen om at smertesystemet var et statisk system - som ledninger i en gammel telefonsentral, som ikke kunne forandres - til en hypotese om at smertesystemet var dynamisk og kunne endres, avhengig av de forskjellige stimuliene det fikk.

Det forteller Lars Arendt-Nielsen, professor ved Center for Sanse-Motorisk Interaktion på Aalborg Universitet til videnskab.dk.

Bryter banen Ved å stimulere området du har skadet, bryter du informasjonsbanene før smertesignalet når hjernen.

Fordi hjernen også mottar beskjeder om bevegelse, oppleves ikke smerten som like intens. Den fjernes ikke, men hjernen velger å fokusere på noe annet.

- Portkontrollteorien sier at fordi bevegelsesnervene er større og tykkere enn de nervene som sender smertesignaler, vil stimulering av disse overstyre signalene fra smertenervene, sier Wiig.

- Når du rister, gnir eller blåser, overstyrer du smertesignalene ved å gi hjernen noe annet å fokusere på, forklarer Wiig, som har lagt merke til at også voksne mennesker blåser seg på fingeren når de slår seg.

Bevegelsessignalene kan til og med overstyre smertesignalene på en slik måte at en fotballspiller ikke kjenner smerten av en forstuet ankel før etter kampen, fordi hjernen er opptatt med kampen.

«Treig» hjerne Vi har utviklet ryggmargsrefleksen fordi hjernen vår trenger mer tid til å tolke signalene. For selv om det går raskt, faktisk så raskt at det vanskelig kan måles, opererer hjernen vår i fysiologisk forstand ganske sakte.

- Den er «treig» på den måten at våre hjerneceller mottar mange millioner signaler hele tida. Derfor tar det tid for hjernen å tolke dem, og sortere ut hva den skal fokusere på og bruke - for eksempel et smertesignal, sier Wiig.

Hun forklarer at vi kan sammenligne det med at hjernen har sju ideer samtidig, men fokuserer bare på en av dem.

HJELPER: Når vi har slått oss, hjelper det å blåse på. Eller vi kan gni på det vonde stedet, eller riste på det lemmet som er skadet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
HJELPER: Når vi har slått oss, hjelper det å blåse på. Eller vi kan gni på det vonde stedet, eller riste på det lemmet som er skadet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no Vis mer

- Når du slår deg, trekker du til deg hånden før du vet at du har vondt. Det er fordi før signalet når hjernen, har ryggmargen sendt beskjed om å trekke hånden tilbake. Når signalet kommer til hjernen, får du forståelsen for hvorfor du trakk til deg hånden, forteller hun.

Det hjelper å banne Forskere ved School of Psychology ved Keele University i England beviste i 2009 at banning er smertelindrende. I et forsøk ble 64 frivillige studenter testet, da de skulle holde en hånden i en bøtte med iskaldt vann så lenge som mulig.

I runde en fikk de lov til å banne, men i runde to fikk de bare lov til å rope ut ord som beskrev et bord.

Studentene holdt ut det iskalde vannet lenger når de bannet, med et gjennomsnitt på to minutter.

Da de skrek ut adjektivene om bordet, sank snittida til ett minutt og femten sekunder.

- Forskningen viser at banningen ikke forsterker fokus på smerten, slik man mistenkte på forhånd, men faktisk distraherer oss fra sanseopplevelsen, sa Pål Johan Karlsen, redaktør for Tidsskrift for Norsk Psykologforening, til Klikk.

- Distraksjonen hjelper oss å holde smerten utenfor fokus for oppmerksomheten. Den blokkerer ikke signalet helt, men demper den bevisste opplevelsen. Å rette oppmerksomheten direkte mot smerten, kan derimot forsterke den, sier han.

Komplekst system Registrering og opplevelse av smerte er et komplekst system. Derfor finnes det så mange teorier innen vitenskapen, og det forskes stadig på ulike sider av smerteproblematikken.

I dag antar man at opplevelsen av smerte blant annet påvirkes av tidligere erfaringer, gener og hårfarge, hormoner, kjønn og alder.

Les også:
Får orgasme av å føde
Gåsehuden avslører deg
8 tegn på at du har et helseproblem
Q-tipstabben du absolutt bør unngå

Saken ble opprinnelig skrevet av Kvinneguiden for Klikk.no. Les her.