KLASSIKER: Den er sjeldnere å se, men borte er den ikke, kabareten. Det å legge mat i gele eller aspik går faktisk tilbake til 1200-tallet, selv om kabaretens popularitet først skjøt fart i Norge fra 1930-tallet. Kabaret var i mange tiår helt sentral på koldtbordet. Foto: MATPRAT
KLASSIKER: Den er sjeldnere å se, men borte er den ikke, kabareten. Det å legge mat i gele eller aspik går faktisk tilbake til 1200-tallet, selv om kabaretens popularitet først skjøt fart i Norge fra 1930-tallet. Kabaret var i mange tiår helt sentral på koldtbordet. Foto: MATPRATVis mer

Kabaret: En fest eller en plage?

Holder fortsatt stand på norske koldtbord.

Alle som har vært i en konfirmasjon eller andre festlige lag, gjerne på denne tiden av året, har sannsynligvis på et eller annet tidspunkt støtt på den velkjente matretten «kabaret».

Du vet, den dekorative retten som kan bestå av både reker, kokte egg og grønnsaker, dandert inne i aspik, en gelé laget av kraft.

Eldgammel teknikk Og selv om retten var på sitt kanskje hotteste på 60- og 70-tallet, har den opprinnelse mange år tilbake.

- Det å legge mat i gele eller aspik, kan man se i historien i Frankrike helt tilbake 1200-tallet, men i gastronomisk forstand fikk den ikke noen særlig plass før på 1700-tallet, forteller Janne Hvitsand Solstad, forfatter av boken Matskikker og årstidene, og yrkesfaglærer for restaurant- og matfag ved Vestby videregående skole.

Matforsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Annechen Bugge, forteller at selskapsmaten vår her i Norge var svært franskinspirert fra 1930-tallet og de neste tiårene.

Lyst på et tilbakeblikk på all den rare maten vi spiste for noen tiår siden? Les om kinakålens og grillkyllingens glansdager på 1980-tallet

- Etter hvert ble også kabaret en yndet rett å servere gjester, som var helt sentral på koldtbordet, sier Bugge.

Kan vi takke Toro? Janne Hvitsand Solstad tror retten ble populær akkurat i dette tiåret siden det var da halvfabrikata gjorde sitt inntog i de tusen hjem, inkludert aspikpulver fra Toro.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det kan nok ta på seg litt av æren, likeså Fjernsynskjøkkenet med Ingrid Espelid, som revolusjonerte kjøkkenet vårt på den tiden, tror Hvitsand.
 
Det er koldtbordtid. Slik lager du roastbiffen selv.

Selv minnes hun matretten fra familieselskaper i tidlig barndom.

- Jeg kan minnes at det ble servert kabaret på snitter og at jeg syntes det så utrolig pent og fristende ut, men at jeg ble fryktelig skuffet da det smakte så salt! Gele skulle jo være søtt, forteller hun.

Les også: Stor test av røkelaks.

Hvor navnet stammer fra, er usikkert. Matskribent og journalist Henry Notaker, tror man gjette på at navnet stammer fra det franske serveringsfatet kabaret. Disse hadde plass til mange småretter, som ble servert på franske vertshus, som også het kabaret før i tiden.

Retromat - eller på vei ut? I 2016 regnes matretten ifølge Hvitsand som retromat, som fortsatt dukker opp i ny og ne.

- Gjennom min karriere som kokk har dette blitt laget til lunsjbuffeter og var fast innslag på julebordet, forteller Hvitsand.

At kabareten vil overleve på koldtbord landet over, har SIFO-forsker Annechen Bugge liten tro på.

Hun viser til at vi har vært mer påvirket av middelhavslandene de siste tiårene, som har gjort sitt til at tapasretter og middelhavsinspirerte ingredienser har blitt selvsagte på koldtbordene.

Potetsalaten er en gjenganger på koldtbord. Her er tre oppskrifter på deilige salater.

- Jeg tror ikke kabaret i sin opprinnelige form vil bli noen slager i årene som kommer. Den må eventuelt komme i en ny variant, sier Bugge, som samtidig påpeker at også tapasen har nådd sin middagshøyde.

- I dag er det svært økende interesse for kortreist, økologisk, ekte, autentisk norsk mat og lokale retter. Jeg tror vi kommer til å se mye mer av dette i årene som kommer, sier Bugge.