DOKUMENTERES: Før hver avgang skal kapteinen foreta en beregning hvor det dokumenteres plassering og vekt av all last ombord på flyet, forteller Dagbladets reiseekspert, flykaptein Knut Berger. Arkivfoto: MORTEN HOLM/SCANPIX
DOKUMENTERES: Før hver avgang skal kapteinen foreta en beregning hvor det dokumenteres plassering og vekt av all last ombord på flyet, forteller Dagbladets reiseekspert, flykaptein Knut Berger. Arkivfoto: MORTEN HOLM/SCANPIXVis mer

Kan tvinge deg til vektsjekk før flyet letter

Skal hindre at flyet mister balansen. Flykapteinen svarer.

(Dagbladet): • Send inn dine spørsmål til Dagbladets reiseeksperter.

Har du opplevd å fly i kraftig uvær? Lurer du på hvorfor lyset må slukkes ved take off og landing?

Eller har du noen gang følt at flyet har vært baktungt?

Dagbladets reiseekspert, flykaptein i SAS Knut Berger, svarer på spørsmål om alt fra spesifikke flytekniske spørsmål, til råd og tips til dem som er redde eller bekymret for å fly.

Baktungt og ustabilt Først ut er Dagbladet-leser Kjell. I mange år har han bygd og fløyet relativt store radiostyrte modellfly med vingespenn på opp til 2,4 meter og med en vekt på sju-åtte kilo.

- Jeg vet godt at et for baktungt modellfly er så godt som umulig å fly. Det er meget ustabilt, og på mange modellfly er marginene små, skriver han i en e-post.
 
I februar i år fløy Kjell med et Dash 8-fly fra Quantaslink, fra Hervey Bay til Brisbane i Australia.
 
Flyet var omtrent halvfullt med passasjerer. Det var fritt fram for å sitte hvor en ville i flyet, og det stod ikke noe om hvilket sete man hadde på boardingkortet.

Satte seg bakerst Alle satte seg så langt bak i flyet som det gikk an, og bagasjen ble også stuet langt bak, forteller Kjell:
 
- Jeg spurte en av cabinpersonalet om flyet ikke var lastet vel baktungt. Han svarte «Ja, og jeg liker det ikke».

Flyet tok av og landet trygt i Brisbane en drøy halvtime seinere.
 
- Spørsmålet mitt til flykaptein Berger, er hvor baktung en Dash 8 tåler å bli, eller andre passasjerfly for den saks skyld? skriver Kjell.
  «Free seating» Hvor baktungt en Dash 8 eller andre passasjerfly kan være, avhenger av flere faktorer, forklarer Berger:

- Det avhenger av alt som lastes ombord: Passasjerer, mat og drikke, bagasje, frakt, bensin og olje, dets vekt og selvfølgelig plassering, sier han.

Mange fly er sertifisert og brukes av flyselskap med noe som kalles «free seating».

Da er flyet testet og godkjent for at passasjeren kan sette seg hvor de vil uten at flyet kommer utenfor balansegrensene.

- Uten at jeg kjenner en Dash 8 kan det ha vært tilfelle på denne flytur. På andre fly er det derimot mindre slingringsmonn, og man må ha riktig plassering av passasjerer ombord, sier flykapteinen.

Skal dokumenteres Før hver avgang skal kapteinen ifølge Berger foreta en beregning hvor det dokumenteres plassering og vekt av all last ombord:

- I SAS skjer dette via datamaskiner. Vi får ikke godkjent eller skrevet ut beregningen dersom man ender opp utenfor flyets balansegrenser, sier han.
 
Berger får også et varsel dersom vekta ligger innenfor, men nær grensen, forklarer han.

- Sikkerhetsmarginer er selvfølgelig tilstede ettersom vi normalt bruker gjennomsnittsvekt på passasjerer og håndbagasje. Alt annet har vi nøyaktig vekt på, sier han og legger til:
 
- Dersom jeg ønsker og har en fornuftig grunn, kan jeg faktisk beordre nøyaktig veiing av alt som skal ombord, sier han.

Altså deg og meg.

Hvorfor slukkes lyset? Neste leser er Jon. Han lurer på hvorfor lyset må slukkes ved landing og take off.
 
En ren sikkerhetsprosedyre, forklarer flykaptein Knut Berger.

- Med lyset av eller dimmet vil man raskere kunne oppnå, eller allerede ha, nattsyn dersom det skulle oppstå en nødsituasjon, sier han.

Ifølge flykapteinen er det en prosedyre de fleste av oss aldri vil oppleve å få bruk for, men:

- Den føyer seg inn i rekken av tiltak for å ivareta vår førsteprioritet, som er sikkerhet for passasjerer, mannskap og verdier, fortsetter Berger.

Panikk for å fly Siste Dagbladet-leser ut er Christina. Hun forteller om en flytur som for henne var så sjokkerende at hun siden har vært redd for å fly.

I en e-post forteller hun at hun ofte må fly mellom Tyskland og Oslo. Men, etter at hun i vinter fløy SAS fra Düsseldorf til Oslo og havnet midt i orkanen «Lukas» - blir hun nå veldig redd og får panikk hver gang hun går inn et fly.

FLYEKSPERT: Knut Berger er flykaptein i flyselskapet SAS. Har jobbet som pilot siden 1986, og vært i SAS i ni år. Berger kan svare på spørsmål om alt som har med flyreisen å gjøre: Fra spesifikke flytekniske spørsmål, til råd og tips til dem som er redde eller bekymret for å fly. Foto: HANS ARNE VEDLOG
FLYEKSPERT: Knut Berger er flykaptein i flyselskapet SAS. Har jobbet som pilot siden 1986, og vært i SAS i ni år. Berger kan svare på spørsmål om alt som har med flyreisen å gjøre: Fra spesifikke flytekniske spørsmål, til råd og tips til dem som er redde eller bekymret for å fly. Foto: HANS ARNE VEDLOG Vis mer

Flyet fløy lavt, vaklet og svingte i nesten to timer. Etter at piloten hadde slått av setebeltet-lyset, kom plutselig et kraftig vindkast som gjorde at folk falt:

- Piloten advarte da passasjerene om at det var uvær og at vi måtte sitte i setene. Han virket veldig nervøs.  Jeg tenkte hele tiden at vi skulle krasje, skriver hun.

- Uvanlig flytur Nå håper hun Berger kan si at den aktuelle turen var et unntak, og at hun kan være trygg selv om det er mye vind.

- Hva skal jeg gjøre å føle meg bedre neste gang? spør hun.

Det høres ut som Christina har vært med på det flykaptein Berger vil kalle en uvanlig flytur:

- Slike stormer og orkaner skal normalt sett være mulig å minimalisere effekten av ved å svinge rundt eller fly over uværet, sier han.

Enorme påkjenninger Ved oppstigning og nedstigning må man selvfølgelig gjennom skyer i værsystemene, forklarer Dagbladets reiseekspert.

- Men ved bruk av flyets radar er det enkelt å finne en rute igjennom været der ubehaget er minst for passasjerer og mannskap, sier Berger.

Flyet tåler enorme påkjenninger, og i USA har de også fly som observerer orkaner ved å fly rett igjennom dem, forteller han.

- En riktig husketur for pilotene, men ikke gjennomførbart dersom flyet ikke hadde tålt det, sier flykapteinen.
 
Unngikk turbulens At flyet vaklet og svingte hele tiden, kan ha vært kraftige vindfelt som gir turbulens, tror Berger.

- Svingingen kan ha vært for å unngå de skyene med mest aktivitet, sier han.

Under slike forhold er det ifølge Berger normal prosedyre å beholde skiltet med fest setebeltene på, for å sikre at ingen blir skadet av plutselig opp eller nedadgående turbulens.

- Som jeg har nevnt i denne spalten tidligere, er turbulens vi flyr i, først og fremst et spørsmål om komfort for de ombord, sier han.

De kraftigste turbulensfeltene er oftest veldig begrenset i utstrekning, og flykapteinen kan unngå dem med å endre kurs og eller høyde, forklarer han.

- Opptrer ikke ofte - Jeg kan med stor sikkerhet si at Christina var trygg oppe i luften. Selv under de forholdene hun opplevde. De opptrer ikke veldig ofte.

For de som er redde men likevel må fly mye, oppfordrer Berger å sjekke ut flyselskapets hjemmeside og søke på flyskrekkurs.

-  Neste gang du skal ut og fly, bør du også spørre kabinbesetningen ved ombordstigning om hvordan forholdene er under flyturen. Nevn gjerne at du føler litt ubehag.  De er der for deg og kan gi deg litt ekstra oppmerksomhet, avslutter han.