Knut (47) lå i koma i seks uker

Alvorlig syk av svineinfluensa. Sjekk om du bør vaksinere deg på nytt.

I KOMA: Knut Eriksen (47) ble smittet av svineinfluensa i november 2009. Han våknet etter seks uker koma på julaften. Først 28.desember 2009 fikk kona Sissel J. Johannessen beskjed om at mannen ville overleve. Foto: Privat
I KOMA: Knut Eriksen (47) ble smittet av svineinfluensa i november 2009. Han våknet etter seks uker koma på julaften. Først 28.desember 2009 fikk kona Sissel J. Johannessen beskjed om at mannen ville overleve. Foto: PrivatVis mer

- Det siste jeg husker, er at jeg ble trillet inn en korridor, sier Knut Eriksen (47).

- De snakket om hvor de burde gå for å unngå å smitte andre.

Det var 16. november 2009. Han hadde hanglet en ukes tid, fått penicillin i to runder men så blitt drastisk dårligere. Han fikk konstatert svineinfluensa, ble sendt i ambulanse fra Kleppe til Stavanger universitetssykehus og lagt i koma.
Våknet julaften I seks uker skulle han ligge i koma, først i Stavanger og siden i Oslo. Han våknet på Rikshospitalet julaften.

- Jeg våknet og var redd. Jeg kunne ikke bevege meg, kunne ikke snakke. Jeg visste ikke hva som hadde skjedd eller hvor jeg var, sier Knut.

De første dagene husker han lite fra.

FRISK: Over et år etter at han ble smittet av svineinfluensa er Knut Eriksen nå så godt som frisk. Her sammen med katten Sasha. Foto:
FRISK: Over et år etter at han ble smittet av svineinfluensa er Knut Eriksen nå så godt som frisk. Her sammen med katten Sasha. Foto: Vis mer

- Kona mi og de ansatte på Rikshospitalet forsøkte å forklare alt hver gang jeg våknet, men det var ikke enkelt å fordøye i medisintåka.

Først 28. desember fikk kona Sissel J. Johannessen beskjed om at mannen ville overleve. 1. januar kunne Knut snakke for første gang. Først da forsto han hvor han var.
- Ta vaksine - Det er en ekstremt skremmende opplevelse å bli så syk og våkne opp uten å forstå hva som har skjedd og hva som venter deg, sier Knut.

Han er i dag tilbake i full jobb, men det har tatt tid. Og han har fortsatt problemer med enkelte muskelgrupper. Dessuten er lungene svekket.

- Det skremmer meg at det meldes om nye tilfeller av svineinfluensa igjen nå. Og det skremmer meg at folk vurderer å ikke ta vaksinen fordi de frykter bivirkninger. Det er få som blir så syke som meg, men jeg hadde ikke tatt sjansen på å ikke vaksinere meg, sier han.

- Jeg har trent hele mitt liv, og var ikke i risikogruppen. Likevel ble jeg så syk.
Nok beskyttelse I går kom meldingen fra Tyskland om to nye dødsfall som følge av svineinfluensa. I Sverige døde en gutt fredag, og i England har viruset ifølge BBC krevd 36 ofre så langt i vinter. Her hjemme fikk to personer intensivbehandling i jula. Ifølge Folkehelseinstituttet har de fleste av oss nok beskyttelse med fjorårets vaksine.

- Viruset har mutert minimalt. Det ser helt likt ut, og den svineinfluensavaksinen folk har fått vil fungere like godt, sier fungerende avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI), Bjørn Iversen.

I august i år var 45 prosent av Norges befolkning immune mot H1N1-viruset, enten fordi de vaksinerte seg i fjor, eller fordi de hadde vært syke.

Ny vaksine Men fordi individuelle forskjeller avgjør hvor lenge immuniteten varer, og fordi influensavirus muterer, anbefaler Iversen alle i risikogruppen å vaksienere seg mot influensa også i år. De fleste av de hardt rammede har underliggende sykdommer.

- Vi anbefaler folk i risikogruppen å vaksinere seg på nytt for å være på den sikre siden.

Det er da trippelvaksinen som gjelder. Årets influensavaksine beskytter mot ytterligere to influensavirus i tillegg til svineinfluensaen.

Iversen mener ikke det er tegn på svineinfluensa av stort omfang denne sesongen.

ANBEFALER NY VAKSINE:  Bjørn Iversen, fungerende avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, anbefaler de som er i risikogruppen å ta ny vaksine i år. Foto: Steinar Buholm
ANBEFALER NY VAKSINE: Bjørn Iversen, fungerende avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, anbefaler de som er i risikogruppen å ta ny vaksine i år. Foto: Steinar Buholm Vis mer

- Det er ikke tegn på noe urovekkende i Norge. Men vi er på alerten. Nå har vi i tillegg erfaringen fra i fjor som gjør oss godt rustet, sier Iversen.

Sjekker bivirkninger I forbindelse med fjorårets massevaksinasjon oppsto mange diskusjoner rundt bivirkninger.

Legemiddelverket mottok melding om mulige bivirkninger hos 1049 personer i fjor. Vanligst var allergiske reaksjoner, hevelser og smerter på injeksjonsstedet like etter vaksinasjon. Men det ble også meldt om mistanke om mulig sammenheng med narkolepsi, nervesykdommen Guillain-Barré syndrom (GBS) og komplikasjoner hos gravide.

- For disse tre gruppene pågår det nå undersøkelser for å kartlegge eventuelle sammenhenger, sier Steinar Madsen, avdelingsoverlege i Legemiddelverket.

- For GBS begynner vi å få resultater fra flere land. Konklusjonen hittil er at det ikke ser ut til å være noen vesentlig økning i forekomst i forbindelse med massevaksinasjonene, sier Madsen.

Første massevaksinasjon I Norge ble det meldt 28 tilfeller av spontanabort og fosterdød som tidsmessig kunne ses i sammenheng med vaksinasjon. Men det var ingen økning i antall tilfeller totalt sett. Madsen mener derfor det ikke er noen grunn til bekymring.

- At vi undersøker eventuelle følger for gravide betyr ikke at vi er bekymret. Vi er bare nøyaktige. Dette var den første masseinfluensavaksinasjonen i Norges historie, så det er viktig med en ordentlig evaluering, sier Madsen.

Ti dødsfall ble registrert i vaksinasjonsperioden oktober 2009 til mars 2010. Men det er ikke påvist noen sammenheng.

- Når man vaksinerer om lag 2,2 millioner mennesker, mange av dem eldre og i risikogrupper, forventer man en del dødsfall i perioden. Ikke som følge av vaksinen, men fordi de er utsatte grupper, sier Madsen.

- Alle de registerte dødsfallene gjelder mennesker som hadde alvorlige, underliggende sykdommer på det tidspunktet de ble vaksinert.

- Mangelfullt tilbud Knut Eriksen er ikke i tvil om at vaksine er det beste alternativet. Han omtaler tiden siden 16. november 2009 som en kamp. Seks uker i koma ble etterfulgt av en måned i sykehussenga før han i slutten av januar begynte rehabilitering. Med det offentlige tilbudet kom han seg på bena etter fjorten dager. Da stoppet også progresjonen, mener han.

- Jeg er egentlig bare i live på grunn av en god porsjon flaks og et fantastisk helsevesen. Jeg har bare godord å si om den behandlingen jeg har fått. Men for meg ble rehabiliteringstilbudet for slapt. Det var for dårlig utnyttelse av tida, sier han.

Løsningen var å reise hjem og benytte seg av et privat rehabiliteringstilbud.

- For meg var dette avgjørende. Jeg kunne rehabiliteres i eget tempo med familien rundt meg. Dersom myndighetene hadde lagt til rette for denne typen individuell tilpasning, ville man spart både tid og penger, sier Knut.

2. mai var han tilbake i halv stilling som regionssjef i bransjeorganisasjonen NELFO Sør-Rogaland. Siden august har han jobbet hundre prosent.

BEROLIGER: Steinar Madsen og Legemiddelverket understreker at gravide ikke må være bekymret for bivirkninger. At mulige bivirkninger etter fjorårets massevaksinasjon nå studeres handler om nøyaktighet, ikke bekymring. Foto: Torbjørn Berg
BEROLIGER: Steinar Madsen og Legemiddelverket understreker at gravide ikke må være bekymret for bivirkninger. At mulige bivirkninger etter fjorårets massevaksinasjon nå studeres handler om nøyaktighet, ikke bekymring. Foto: Torbjørn Berg Vis mer