UTÅLMODIG: Arild Grande, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, synes det tar for lang tid å få på plass et åpent konkursregister. <br>Foto: Hans Arne Vedlog /Dagbladet
UTÅLMODIG: Arild Grande, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, synes det tar for lang tid å få på plass et åpent konkursregister.
Foto: Hans Arne Vedlog /DagbladetVis mer

Konkurskarantene

Konkursgjengangerne: Krever strakstiltak

For ett år siden krevde stortingsflertallet offentliggjøring av dem som har konkurskarantene. Men registeret er ennå ikke på plass.

- Det er over ett år siden et samlet Storting ba regjeringen om å offentliggjøre konkurskaranteneregisteret, fastslår stortingsrepresentant Arild Grande (Ap).

Et slikt åpent register (her kan du søke i Dagbladets begrensede utgave) vil kunne brukes av forbrukere, offentlige myndigheter og andre til å sjekke bakgrunnen til aktører i næringslivet, som håndverkere eller bedriftsledere.

Dagbladet har over lengre tid satt fokus på forretningsdrivende med konkurskarantene.

- I mellomtida har vi fremmet forslag om ytterligere tiltak for å forhindre at konkursgjengangere fortsetter som før. Vi har også sendt brev til finansministeren og spurt om hvorfor det tar så lang tid å få gjennomført det som Stortinget har vedtatt. Men vi har bare fått masse bortforklaringer til svar, fortsetter Grande.

Regjeringen ønsker ikke å kommentere Grandes kritikk.

Saken ligger i dag i Justisdepartementet, får Dagbladet opplyst. Men departementet er ikke villig til å si noe mer om når et register er ventet å kunne være på plass.

- Oppfølgningen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 320 fra 15. desember 2017 er til behandling i departementet, er det knappe svaret Dagbladet får tilsendt på e-post fra kommunikasjonsavdelingen i Justisdepartementet.

Anmodningsvedtaket i Stortinget kom i kjølvannet av Dagbladets avsløringer om hvordan konkursgjengangere og personer med næringsforbud fortsatte å gjøre forretninger.

Nå vil Grande ha en klar tilbakemelding på hvorfor det trekker ut i tid å få etablert et åpent konkursregister.

- I årets første spørretime på Stortinget vil Arbeiderpartiet kreve at regjeringen svarer på hva den akter å gjøre for å stoppe bandittene. Da får vi forhåpentlig tydeligere svar enn vi har fått i brevs form til nå, sier Grande, som er medlem i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Umulig å beskytte seg

Brønnøysundregistrene har oversikten over hvem som har aktiv konkurskarantene. Det er i prinsippet er en offentlig opplysning. Men man kan bare få innsyn på forespørsel. Og da får man et ja/nei, vel å merke bare dersom man oversender personens fødsels- og personnummer. Dette gjør at informasjonen i praksis er hemmelig for de fleste.

Til sammenlikning har Storbritannia et åpent register på nett over alle med karantene.

I dag gjør også norsk lov det vanskelig å finne informasjon om konkursgjengangerne og deres selskaper. Loven hindrer at allmennheten og politiet får tilgang til utløpte konkurskarantener hos Brønnøysundregistrene. Da blir det ofte umulig både for bedrifter og for enkeltpersoner å beskytte seg mot useriøse aktører.

I fjor satte Dagbladet Magasinet søkelys på hvordan konkursryttere etterlater seg store ubetalte regninger, tapte inntekter for staten og kaos i bedriftene de styrer.

Før sommeren publiserte Dagbladet for første gang et åpent og søkbart register over nesten alle som har aktiv konkurskarantene. Ved hjelp av omfattende innsynskrav fikk vi ut 95 prosent av registeret fra Brønnøysund.

Konkurskarantene innebærer at man får forbud mot å involvere seg i nye norske aksjeselskap. Man kan verken stifte, eller involvere seg i nye selskap som daglig leder eller som medlem av selskapsstyret når man har karantene. For de alvorligste overtredelsene kan retten også fjerne personer fra eksisterende verv.

Formålet med konkurskarantene er å stoppe de såkalte «konkursgjengangere», som etter konkurs i ett selskap fortsetter sin virksomhet i nye selskaper inntil også disse går over ende - og hvor det er mistanke om mislige forhold i forbindelse med forretningsdriften.

I desember 2017 ble Arbeiderpartiets forslag om reell offentliggjøring av et konkurskaranteneregister behandlet i Stortinget. Der endte det med enstemmig flertall for følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at informasjon om konkurskarantene blir offentlig tilgjengelig, og vurdere om det er annen informasjon om lovbrudd som er relevant for næringsvirksomheten som bør gjøres offentlig tilgjengelig».

Forslaget kom som følge av Dagbladets avsløring om hvordan en mann med konkurskarantene ordnet en million-jobb på Oslo kommunes byggeplass, til en mann med livsvarig næringsforbud.

Hardere lut

Men etableringen av et register lar vente på seg.

- Det må hardere lut til for å gjøre det vanskeligere for useriøse aktører å fortsette som før – og løsningen er mer åpenhet. På den måten vil folk kunne forsikre seg om at aktørene de engasjerer for å gjøre for eksempel håndverksjobber, har ærlige hensikter, sier Arild Grande.

Ap ønsker seg en løsning slik man har i Storbritannia, der myndighetene sørger for at personer med konkurskarantene og næringsforbud etter en dom blir registrert på et åpent nettsted.

- I Storbritannia har man fått jo til dette, der kan bedrifter, offentlige virksomheter og enkeltpersoner enkelt søke opp aktuelle personer for å forsikre seg om at de ikke er straffedømt eller er ilagt konkurskarantene. Det burde derfor ikke være så vanskelig å få til her i Norge, så jeg forventer at regjeringen leverer, sier Grande.

Men det haster, fastslår han.

«Mens regjeringen venter, får bandittene herje fritt.» Arild Grande (Ap)

- I dag kan skurkene fortsette sin kriminelle virksomhet, beskyttet av lovverket. Slik kan vi ikke ha det. Og mens regjeringen venter, får bandittene herje fritt.

VIL HA FORTGANG: Torgeir Knag Fylkenes (SV) synes det er betenkelig at et offentlig konkursregister ikke er på plass. Foto: NTB scanpix
VIL HA FORTGANG: Torgeir Knag Fylkenes (SV) synes det er betenkelig at et offentlig konkursregister ikke er på plass. Foto: NTB scanpix Vis mer

Også Torgeir Knag Fylkesnes (SV), medlem av næringskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, mener det er en gåte at etableringen av et konkursregister trekker ut i tid.

-Det er svært betenkelig at dette tar tid, i og med at dette ikke er noe hokuspokus å få til. Det er veldig viktig å få dette på plass, og det burde det være for alle partier - noe også et enstemmig Storting har sagt. Likevel er dette en sak som kanskje ikke prioriteres eller treneres av regjeringen, sier SV-politikeren og legger til:

«Dette er ikke noe hokuspokus å få til.» Torgeir Knag Fylkenes (SV)

-Vi kan ikke ha det slik at det brukes masse offentlige penger eller private investeringer - eller at vanlige folk blir lurt opp i stry - fordi vi ikke har et offentlig register som fanger opp dem som står bak konkurs etter konkurs.

Allerede i 2003 foreslo Konkursrådet et åpent register over karantener på nett. Men verken Ap eller SV tok noe initiativ til å følge opp dette da de satt i regjering i åra 2005-2013.

- Kritikkverdig

-Her er det tydelig at Stortinget heller ikke har gjort jobben sin, mener Per Olaf Lundteigen (Sp), medlem i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

OPPGITT: Per Olaf Lundteigen. Foto: NTB scanpix
OPPGITT: Per Olaf Lundteigen. Foto: NTB scanpix Vis mer

-Det er kritikkverdig at regjeringen ikke har gjort noe for å få konkursregisteret på plass, men det er også kritikkverdig at Stortinget ikke har vært observante nok og hengt på saken, sier han.

Ifølge Lundteigen var det arbeids- og sosialkomiteen som hadde ansvar for anmodningsvedtaket den gangen det ble sendt til regjeringen, etter at Stortinget enstemmig vedtok å gjøre konkursregisteret offentlig. Slike anmodningsvedtak blir deretter tatt opp i de ulike komiteenes budsjettarbeid når statsbudsjettet legges fram om høsten.

Da vedtaket kom tilbake til Stortinget, var det justiskomiteen som hadde overtatt saken.

- Saksområdet ligger inn under justiskomiteen, som ikke har kommentert vedtaket før det ble sendt tilbake til regjeringen. Det burde ha vært presisert hvor viktig det var å få gjort dette nå. Sånn sett kan man jo si at Stortinget selv har skyld i at det ikke er blitt fortgang i saken, sier Sp-politikeren.

Han er enig i at det er viktig å få raskt på plass et offentlig konkursregister.

- Dagbladets avsløringer viste en alvorlig svikt i informasjonsutvekslingen mellom offentlige etater for å få stanset konkursgjengangere. Disse forholdene er ikke blitt bedre. Det er trist at dette får lov til å fortsette, sier Lundteigen.

Lederen av justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap), avviser at anmodningsvedtaket ligger hos justiskomiteen.

- Selskapsområdet ligger under næringskomiteen. Uansett mener jeg at Lundteigen ikke bør legge noe skyld på Stortinget i denne saken. Her er det - igjen - regjeringen og justisdepartementet som har ansvaret i å følge opp, sier Vågslid.

Tette smutthull

I tillegg til et offentlig register må flere tiltak til for å stanse konkursgjengangerne, mener Arild Grande i Ap.

Før sommeren fremmet Ap et forslag om å be regjeringen gjennomgå reglene ved konkurser «for å sikre at reglene om konkurskarantene er effektive, at straffenivået er tilpasset lovbruddenes alvorlighet, og at innsyn sikres både for forbruker og myndigheter».

Bakgrunnen var Dagbladets avsløringer om at det med dagens lovverk er mulig for konkursgjengangere å benytte seg av stråmenn for å fortsette sin virksomhet – selv om de har konkurskarantene. Det kan gjøres fordi det i dag er lov til å ha både prokura og signaturrett i et selskap selv om man er fratatt retten til å inneha styreverv. Med signaturrett eller prokura kan man altså inngå avtaler på vegne av selskapet likevel.

Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget, men Arild Grande påpeker overfor Dagbladet at det er aktuelt å fremme forslaget på nytt.

POSITIV: Erlend Wiborg (Frp) vil stanse konkursgjengangerne.
POSITIV: Erlend Wiborg (Frp) vil stanse konkursgjengangerne. Vis mer

Også Erlend Wiborg (Frp), komitéleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, vil gjøre det vanskeligere for konkursgjengangere å videreføre sin illegale virksomhet.

- Jeg har sympati for intensjonen bak Ap's forslag, og er villig til å se på alle mulige forslag og innspill for å forhindre at useriøse aktører bryter konkurskarantenen og fortsetter som før. I utgangspunktet er jeg også for å tette igjen dette smutthullet som gjør det mulig å benytte stråmannsvirksomhet, sier Wiborg.

Slik beskyttes konkursgjengangerne i dag

• HEMMELIGE KONKURSKARANTENER: Personer kan idømmes konkurskarantener for å verne samfunnet. I dag har over 600 personer slik karantene og de kan ikke starte nye aksjeselskap. Etaten kan bare opplyse om noen har en aktiv konkurskarantene dersom man oversender personens fødsel- og personnummer, som er vanskelig å finne. Etaten hemmeligholder gamle karantener. Dagbladet har tidligere omtalt hvordan slik manglende åpenhet hindrer gransking. Politiet får ikke innsyn i konkurskarantener som er eldre enn ti år.

HEMMELIG NÆRINGSFORBUD: Personer som er idømt kortvarige eller livsvarige næringsforbud for å verne samfunnet er registrert i etaten. Hovedårsaken er grov økonomisk kriminalitet. I dag har 149 personer næringsforbud. 59 av dem har forbud på livstid. Hvem disse er, og hvem som tidligere har hatt næringsforbud, holdes strengt hemmelig for allmennheten av etaten. Dagbladet har tidligere avslørt hvordan personer med slike dommer bryter reglene og er aktive i næringslivet.

• SELSKAPER OG PERSONER SOM ER KONKURS: Viktige opplysninger om bedrifter som har gått konkurs, og personene som var sentrale i konkursene, slettes fortløpende etter henholdsvis tre år og ett år.

• SLADDEDE INNBERETNINGER: Alle bostyreres innberetninger om konkurser i norske selskap ligger hos etaten. Her omtales også mulige straffbare forhold bostyrerne har funnet. Når allmennheten ber om innsyn i beretningene, er etaten pålagt å sladde mulige straffbare forhold.

• HEMMELIGE INNBERETNINGER: Allmennheten får ikke innsyn i innberetninger i konkursbo som ble avsluttet for mer enn fem år siden. Politiet får ikke innsyn i boberetninger fra konkurser som ble avsluttet for mer enn ti år siden. Kilder: «Forskrift om konkursregisteret og om kunngjøringer etter konkursloven» og Brønnøysundregistrene

SØK I KONKURSREGISTERET OG SJEKK HVEM SOM HAR KONKURSKARANTENE I DIN KOMMUNE HER.