Kopi av økonomisaken

Det er mange snubletråder ved bruk av kredittkort. Planlegger du ikke økonomien godt nok, er det lett å miste oversikten.

Kredittkort gjør økonomien din enda mer uforutsigbar, fordi du bare skyver på regninger, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert og programleder i TV-serien «Luksusfellen».

–Hvis du hele tida betaler med debetkort, belaster du lønnskontoen din og det stopper automatisk når saldoen er null. Da klarer de fleste å stramme inn livreima inntil de får ny lønning. Det er ikke like enkelt å stoppe bruken av kredittkort, sier han.

35 prosent av norske husholdninger bruker kredittkort hver måned eller oftere, viser en fersk undersøkelse Ipsos MMI har utført for Dagbladet. Fem prosent bruker kredittkort daglig, elleve prosent hver uke.

Går i fella

Det trenger ikke være noen problem hvis man bare betaler ned innen forfall, påpeker Kvadsheim.

–Dessverre er folk generelt dårlige til å planlegge sin privatøkonomi. Da er det lett å gå i fella, bruke for mye eller miste oversikten over hvor mye man skylder, sier han.

Og det er ikke bare personer med dårlig råd som ender opp med for mye kredittkortgjeld.

–Jeg har hørt mange historier om formuende folk med mange millioner på bok som har hatt 25000–75000 kroner i kredittkortgjeld som de ikke var klar over. De har kanskje fire-fem betalingskort i husholdningen, og ser ikke forskjell på om de bruker kredittkort eller debetkort. Regninger trekkes kanskje automatisk fra kontoen, og man er ikke klar over at det bare er minstebeløpet som trekkes på kredittkortet. Da vokser gjelda fort, sier Kvadsheim.

Store beløp

–Det er svært lettvint å ty til kredittkortet, ikke minst blir det lett å skaffe seg ting eller kjøpe tjenester som man i utgangspunktet kanskje ikke har behov for, sier økonomiekspert Rolf Mæhle.

–Både kredittkortselskapene og samarbeidende butikker er interessert i at du handler, selv om du ikke har spart penger til dette spesifikke formålet, sier han.

Konsekvensene behøver ikke være store, men kombinasjonen av unødvendig impulskjøp og skyhøye kredittkortrenter kan fort utgjøre store beløp.

–I tillegg til eventuelle renter og gebyrer på selve kredittkortet, må du også regne inn verdifall på den gjenstanden du kjøper – og som du strengt tatt kanskje ikke trengte, sier han.

At fem prosent daglig handler på kreditt tyder på at mange bruker kredittkortet til å handle dagligvarer, mener Mæhle.

–Jeg velger å tro at hovedårsaken til dette er at det ofte er knyttet rabatter og bonuser til bruk av kortet, og at dette er drivkraften – ikke behovet for kreditt. Det er jo også slik at stadig mer av handelen skjer over nett, og her innebærer bruk av kredittkort en ekstra sikkerhet ved at kunden kan kreve kortselskapet for penger dersom det er feil på kjøpet, sier han.

Når hovedmotivet er rabatter og sikkerhet, er det selvsagt en risiko for at kortinnehaveren ikke er så opptatt av hva kortet koster, fastslår Mæhle.

–I så fall kan skyhøye renter og gebyrer raskt spise opp eventuelle rabatter og bonuser, sier han.

Uhåndterlig regning

–Hvis du tidligere har samlet og refinansiert kredittkort, og kredittkortene er trukket opp igjen uten at den gamle forbruksgjelda er nedbetalt, er det et tydelig faresignal, mener Endre Jo Reite, privatøkonom i Sparebank 1 SMN.

–Hvis du ikke har noen plan eller oversikt over når du kan innfri kredittkortgjelda og bare betaler minimumsbeløp, har du trukket strikken for langt. Det samme gjelder hvis du må overføre mellom ulike kredittkort for å betale kredittkortregningene, sier han.

Renter på forbruksgjeld utgjør nå nær en femtedel av total rentekostnad for husholdningene, påpeker Reite.

–Nå får mange hjelp av familie til å bake forbruksgjelda inn i boliglånene. Men når verdiene på boliger flater ut eller det kommer nye boliglånskrav, vil mange bli sittende med en uhåndterlig regning, advarer han.

En fersk undersøkelse Respons analyse har utført for Sparebank 1, viser at veldig få tror de kommer til å øke kredittkortsaldo eller forbrukslån i løpet av 2017.

–Et tydelig tegn på at dette for mange er noe som bare skjer, ikke noe man har et planmessig forhold til, sier privatøkonomen.

Ond sirkel

–Kredittkort kan være et godt valg når du betaler for reiser, ferierer utenlands eller handler noe på nettet, men de som bruker kredittkort til løpende forbruk, kan veldig fort miste oversikten, mener Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand.

Mange kredittkort kommer med høye beløpsgrenser, langt over det du egentlig har råd til å handle for på en vanlig lønning. Det er du selv som må passe på hvor mye du bruker.

–Spesielt farlig er det at noen ser på kredittkortet som ekstra penger i stedet for et dyrt lån, som det i realiteten er hvis du ikke betaler tilbake i tide, sier hun.

Hvis kredittkortregningene dine er høyere enn det du har netto utbetalt per måned, bør varsellampene blinke for alvor, mener Picard. Da har du ikke nok penger til å betale ned gjelda innen den rentefrie perioden, og du havner fort i en ond sirkel.

–Det kan være ekstra vanskelig å følge med på forbruket om du bruker kredittkort som ikke er tilknyttet nettbanken din. Betalingene blir aldri avvist. Hvor mye du har brukt, dukker først opp på fakturaen om du ikke leter aktivt.