Krangler dere stadig om det samme?

To psykologer gir deg sine beste krangletips.

KOMMUNIKASJONSSVIKT: - Det at du reagerer sånn og jeg reagerer sånn, det er ikke er fordi du ikke er glad i meg, men du har din og jeg har min bagasje også har vi så lett for å tillegge hverandre andre motiver enn det vi egentlig har, sier Thuen.  ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock
KOMMUNIKASJONSSVIKT: - Det at du reagerer sånn og jeg reagerer sånn, det er ikke er fordi du ikke er glad i meg, men du har din og jeg har min bagasje også har vi så lett for å tillegge hverandre andre motiver enn det vi egentlig har, sier Thuen. ILLUSTRASJONSFOTO: ThinkstockVis mer

Når man snakker om samlivsspørsmål er det noe med å klare å se hva som handler om følelser og hva som handler om kommunikasjon, ifølge psykologiprofessor Frode Thuen ved Senter for familie og samliv, Modum Bad.

- Det fordrer at man roer ned tempoet litt, tar en ting av gangen og avgrenser det man snakker om, sier han.

Aktiv lytting En konkret teknikk for å roe ned tempoet på er aktiv lytting, som vil si at man hele tiden gjentar det den andre sier og forsikrer seg om at man har forstått den andre riktig.

- Ofte handler det om at man blir veldig såret, også reagerer man på den såretheten i stedet for på det partneren egentlig sier og kanskje mener. Slik blir det en veldig opphetet diskusjon hvor man sier ting som man ikke mener. Man åpner opp for mye sinne og bitterhet fordi kommunikasjonen er kommet ut av kontroll og er blitt dominerende, sier Thuen.

Slik oppstår uenigheter som bygger på feiloppfatninger og misforståelser.

Impulskontroll Ifølge spesialist i klinisk voksenpsykologi Peder Kjøs er det heller ikke snakkingen i seg selv som er så vanskelig, men derimot innholdet og de relasjonelle og følelsesmessige konsekvensene. Men det går an å bli teknisk flinkere til å formidle og ta imot emosjonelt vanskelig innhold.

- Dette handler mye om impulskontroll, om ikke å reagere umiddelbart, men om å holde igjen responsen sin litt og orke å høre hva den andre har å si. Tilsvarende, når det er du som snakker handler det om å ha en dialoginnstilling i stedet for å flagge egne standpunkter, råder han.

Han forteller videre at dette handler om å tåle flyt og dialog, det at man er to personer med ulike perspektiver.

- Her på berget har vi en tendens til å reagere umiddelbart på alt mulig, men det er ofte denne responsen som gjør at det stopper opp, sier Kjøs.

Å krangle på andre betingelser - Det som ofte er tilfellet når man begynner å snakke om de vanskelige og tilbakevendende temaene i forholdet, er at det ofte skjer i forbindelse med krangel. Da har man ofte piggene ute eller man føler seg krenket eller angrepet, sier Thuen.

Da blir også samtalene uforsonlige og repeterende.

- Det man trenger da, er å si at okay - vi har noen temaer som stadig dukker opp, nå må vi prøve å komme inn et bedre spor når vi snakker om disse. Vi løfter blikket litt og går inn i samtaler om det på litt andre betingelser, råder Thuen.

Er vi på vei inn i ørkesløse krangler? I stedet for å fokusere på selve konflikten eller krangelen, ha som utgangspunkt at: «Nå har vi det ålreit, nå er vi ikke sinte på hverandre, men vi trenger å finne ut hva det er som gjør at vi så ofte krangler om det og det».

Thuen råder også par til å hele tiden ha et blikk på hvordan man snakker om det.

- Er dette en god prosess som kan føre oss dit vi vil eller en prosess som fører oss inn i ørkesløse krangler?, sier Thuen.

Trygghet i forholdet Kjøs synes det er særlig leit er det at helt greie beskjeder kommer ut på en klønete måte eller bli oppfattet på en dårlig måte, og at man så mangler teknikker og relasjonell trygghet til å få oppklart misforståelsene.

- Enten du er den som prater eller lytter handler det om å tåle flyt, dialog, det at den andre har en mening og et annet perspektiv enn deg selv. Det fordrer at man føler at man kan si det man mener uten at man får det rett tilbake, og at man føler at det som blir sagt kommer fra et godt sted, sier Kjøs.

En slik utrygghet i forholdet handler også mye om at man ikke vet hvordan den andre reagerer, man er ikke forståelige for hverandre. Man har ikke et felles språk, slik det beskrives i boken til Kjøs.

- Har man ikke et godt felles språk kan ditt bidrag være å snakke om det hverdagslige, med særlig vekt på hva du føler og tenker om det.

Noen trenger terapi for å få denne oversikten eller dette blikket på det, men man kan klare det selv også hvis man bare er oppmerksom på faren for å bli veldig krenket og snakke ut i fra sårete følelser i stedet for det som er fornuftig og hensiktsmessig i situasjonen, ifølge Frode Thuen.

Ekspertenes krangletips: Ekspertene vi har snakket med har åtte tips til ting du bør gjøre og ting du absolutt må unngå for å sikre en konstruktiv og «god krangel». Følger du ikke tipsene, går du rett i åtte klassiske kranglefeller.

Thuen har tre tips på lur:

1. Aktiv lytting - Første bud er aktiv lytting, sier Thuen.

2. Tid og sted Deretter handler det om å skape en ramme eller situasjon som er ålreit i stedet for å ta det opp når man skal legge seg og er trøtte eller den ene er full. Bedre å prate om det når man er opplagte og positivt innstilt til at dette trenger vi å finne ut av.

3. Overvåk prosessen Det tredje punktet Thuen fremhever er å være på vakt mot tendensen til å gå inn i det negative mønsteret. Det gjør man ved å overvåke prosessen. «Snakker vi bra om dette nå?» Gjør man ikke det og kjenner at man blir provosert, kan man ta en time out og si at nå er vi i ferd med å miste fokus, nå tar vi en pause også kan vi heller fortsette om en halvtimes tid igjen.

Peder Kjøs og Hanne Weie Oddli lister opp fem tips i sin bok Vi må snakke sammen:

4. Senk temperaturen Når temperaturen stiger, blir det vanskelig å høre den andre. Man blir fort mest interessert i det man selv har å si og sier kanskje også mer og andre ting enn man ville sagt etter litt betenkningstid. En praktisk løsning, og et eksperiment for å senke tempoet og temperaturen noe, kan være å fordele taletiden 50/50. Bruk en stoppeklokke og snakk uavbrutt i to minutter hver, råder Kjøs i boken Vi må snakke sammen.

5. Unngå personkarakteristikker Det er en utbredt teori at det hjelper å blåse ut. Vår erfaring er at dette stemmer dårlig fordi disse utblåsningene gjerne blir personangrep med lite saksinnhold, og oppleves krenkende. Hvis du likevel må heve stemmen, hold deg til hva du selv føler, tenker og ønsker, og unngå personkarakteristikker.

6. Snakk om krangling Snakk om krangling når dere er gode venner. Da er det nemlig enklere å være konstruktiv, ta imot den andres perspektiv, innrømme egne feil og snakke om selve forholdet. Legg vekt på det positive, og det som har med deg å gjøre. Hva føler du når dere krangler? Hva er du redd for? Hva ønsker du kunne skje? Bare husk: Positivt fokus.

7. Ikke prøv å vinne diskusjonen Ikke glem at partneren din også kan bli såret, krenket, redd, sint og skuffet når dere krangler. Prøv derfor så godt du kan å svare på det egentlige innholdet i krangelen heller enn å ta igjen eller prøve å få overtaket.

8. Avslutt krangelen Ikke avslutt krangelen før den er over. Hvis du gir deg for fort eller bare går, har dere noe uferdig mellom dere. Som et minimum bør dere ta på hverandre etterpå og si noe pent, uten å benytte anledningen til å få siste ordet etter at dere har avsluttet krangelen.

PRATETABBE: - Ofte handler det om at man blir veldig såret, også reagerer man på den såretheten i stedet for på det partneren egentlig sier og kanskje mener, sier psykologiprofessor Frode Thuen.  ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock
PRATETABBE: - Ofte handler det om at man blir veldig såret, også reagerer man på den såretheten i stedet for på det partneren egentlig sier og kanskje mener, sier psykologiprofessor Frode Thuen. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock Vis mer

Les mer:
Dette avslører psykopaten
Ja, du blir dum av forelskelse
Slik funker sexløse forhold
Her har du ekstra deilig sex

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.