TO AV TRE OVERLEVER: Nesten 30 000 nordmenn får kreft årlig. For femti år siden var kreft nærmest ensbetydende med en sikker død, mens i dag overlever to av tre, ifølge Kreftforeningen. Foto: COLOURBOX
TO AV TRE OVERLEVER: Nesten 30 000 nordmenn får kreft årlig. For femti år siden var kreft nærmest ensbetydende med en sikker død, mens i dag overlever to av tre, ifølge Kreftforeningen. Foto: COLOURBOXVis mer

Kreftnyhetene som kan redde livet ditt

Slik ser norske forskere for seg at framtidas kreftbehandling blir.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

(Dagbladet): Nesten 30 000 nordmenn får kreft årlig. For femti år siden var kreft nærmest ensbetydende med en sikker død, mens i dag overlever to av tre, ifølge Kreftforeningen.

FORSKNINGEN Dagbladet har kontaktet de ulike universitetssykehusene og bedt om å få snakke med én representant som kan si noe overordnet om forskningen som pågår på sykehuset.Akershus universitetssykehusAnne Hansen Ree, professor og overlege ved KreftavdelingenKan du trekke fram noe av forskningen på Ahus som dere håper kan få betydning for mange kreftpasienter i nær framtid?- I PRADA-studien ser vi på brystkreftbehandling. I dag får kvinner med brystkreft mye cellegift og strålebehandling etter kreftoperasjonen. De blir som regel friske, men må leve resten av livet med bivirkninger etter den tøffe behandlingen. Behandlingen kan spesielt påvirke hjertefunksjonen. I denne studien undersøker vi om medisiner mot hjertesvikt kan forebygge hjerteproblemer dersom det blir gitt tidlig under brystkreftbehandlingen. Håpet er at hjerteskade etter kreftbehandling kan reduseres eller helt unngås.- Min egen forskningsgruppe jobber med endetarmskreft. Vi ser spesielt på tumorhypoksi, det vil si svulster med lite oksygeninnhold. I slike svulster virker nemlig behandlingen dårligere, og svulsten sprer seg lettere til andre organer. Vi vil vite mer om mekanismene som gjør at svulsten har hypoksi for å motvirke dette med målrettet behandling.- Flere av studiene har vakt oppmerksomhet internasjonalt. Ett eksempel er innen endetarmskreft. Pasienter med endetarmskreft som vokser omfattende i bekkenhulen gis strålebehandling før de opereres. Det er tøff behandling, og vi studerer derfor om noen kunne klare seg med mindre tøff behandling, for eksempel bare cellegift før operasjon. Studien er ikke publisert ennå, men dataene våre er så overbevisende at vi har begynt å gi noen utvalgte pasienter cellegift uten strålebehandling.Hvor langt tror du forskningen vil ta oss de neste tiåra?- Det er vanskelig å spå. Et viktig steg vil være å bedre forstå mekanismene bak hvorfor kreftsvulster sprer seg, for så å kunne kontrollere dette. I løpet av de seineste 15 åra har vi kommet langt i å kontrollere den tidlige spredningsprosessen. Neste skritt vil bli å kunne kontrollere den mer omfattende spredningen. Kanskje vil statistikken da kunne endre seg fra at to av tre pasienter overlever, til at tre av fire gjør det.Haukeland universitetssjukehusOlav Mella, klinikkdirektørKan du trekke fram noe av forskningen på Haukeland som dere håper kan få betydning for mange kreftpasienter i nær framtid?- Å studere hvordan motstand i svulstene mot cellegift eller hormonmanipulering oppstår er et viktig forskningsfelt for oss og der avdelingen har en lederrolle.- I tillegg fokuserer vi mye på å forbedre strålebehandlingen, dels gjennom avansert røntgenstråling, men også med partikkelterapi. Vi ser på hvordan vi kan bruke protonbehandling med positivt ladede hydrogenatomer i stedet for røntgenbehandling på pasientene. Vi tror dette kan gi en bedre fordeling av stråledosene, og dermed at pasienten vil unngå langtidsbivirkninger.Hvor langt tror du forskningen vil ta oss de neste tiåra?- Overlevelsesraten har hatt en dobling fra 50-åra, og det er ingen grunn til å tro at ikke bedringen fortsetter. Det vi må huske, er at det ikke bare er forskningen som står bak den positive utviklingen. Forbedring av helsetjenesten og den store nedgangen i antall mannlige røykere er eksempler på andre faktorer som har stor betydning.Oslo universitetssykehusErlend Bremertun Smeland, forskningsdirektørKan du trekke fram noe av forskningen på OUS som dere håper kan få betydning for mange kreftpasienter i nær framtid?- Vi har flere miljøer som jobber med å identifisere biomarkører som kan benyttes til bedre diagnostikk, blant annet har gruppen rundt Ragnhild Lothe utviklet et sett biomarkører som kan benyttes til å oppdage tykktarmskreft, og som nå er under videre utprøvning. Håpet er at dette kan gjøre det enklere å oppdage kreften tidlig gjennom blodprøver.- Innen immunterapi er det flere pågående kliniske studier i tidlig fase. Blant annet jobbes det med å modifisere kroppens immunceller for å kunne angripe kreftceller målrettet og mer effektivt.Dagbladet skrev om ett av prosjektene, som ledes av Johanna Olweus, også i 2009. Da ble det beskrevet som et prosjekt som kan revolusjonere behandlingen av en rekke kreftsykdommer. Ved å modifisere celler i kroppens immunforsvar, såkalte T-celler, lager altså forskerne spesialiserte drapsceller som kan identifisere og ødelegge blant annet kreftcellene.- I tillegg er det utviklet nye legemidler av blant andre Øyvind Bruland og Roy Larsen, der man bruker biologiske legemidler (antistoffer) påkoplet en radioaktiv isotop. Slike legemidler har vist lovende resultater ved spredning til skjelettet og ved lymfekreft.Hvor langt tror du forskningen vil ta oss de neste tiåra?- Vi har mye biologisk kunnskap, og det kommer nå en bølge av nye biologiske kreftmedisiner som har vist lovende resultater i tidligfase utprøvinger på mennesker. Det er sannsynlig at blant annet disse vil bidra til å bedre overlevelse og eventuelt minke behandlingsrelaterte bivirkninger ved flere ulike kreftformer i de kommende åra.Stavanger UniversitetssykehusJon Arne Søreide, professor og seksjonsoverlege ved gastrokirurgisk avdelingKan du trekke fram noe av forskningen på SUS som dere håper kan få betydning for mange kreftpasienter i nær framtid?- Vi ønsker å finne nye faktorer som kan bidra med å identifisere hvilke pasienter som for eksempel bør ha tilleggsbehandling med cellegift etter gjennomgått operasjon. Dette er noe som er aktuelt både for pasienter med for eksempel kreft i tykktarm og endetarm, men også for kvinner med brystkreft.- I tillegg er vi opptatt av forskning rundt helserelatert livskvalitet, med fokus på hvordan pasientene selv opplever sykdom og behandling underveis i forløpet.Hvor langt tror du forskningen vil ta oss de neste tiåra?- Jeg tror at overlevelsen for kreft vil bedre seg ytterligere framover, men det går nok ikke så fort som vi ønsker og håper. Kreft er ikke én sykdom, men mange ulike sykdomstilstander. Nye behandlingsmetoder kan hjelpe noen nye pasientgrupper. Vi er underveis, og nye forskningsresultater vil bringe oss videre.St. Olavs Hospital HFJo-Åsmund Lund, klinikksjef på KreftklinikkenKan du trekke fram noe av forskningen på St. Olavs som dere håper kan få betydning for mange kreftpasienter i nær framtid?- Vi leder an i en samarbeidsstudie med andre land hvor vi ser på hvordan vi kan oppnå god lindring for pasienter som er så uheldige at de får spredning av kreft til skjelettet. Det kan være veldig smertefullt, og vi undersøker hvordan vi ved hjelp av strålebehandling kan lindre smertene. Antakelig ser vi resultatene av denne studien om tre til fire år.- I en annen studie ser vi på hvordan vi kan bedre ernæringstilstanden blant pasienter med kreft i magen. Dette prosjektet kombinerer fysisk trening, medikamenter og kostholdsveiledning for å forhindre vekttap.Hvor langt tror du forskningen vil ta oss de neste tiåra?- Jeg tror at vi kommer til å kunne gjøre enda flere friske. Kanskje vi kan nærme oss en overlevelsesstatistikk på over 80 prosent.Universitetssykehuset Nord-NorgeSameline Grimsgaard, leder for Klinisk forskningsavdelingKan du trekke fram noe av forskningen på UNN som dere håper kan få betydning for mange kreftpasienter i nær framtid?- På Nasjonalt senter for telemedisin og samhandling tester de ut en spesiell type bildediagnostikk. Forhåpentlig kan et spesielt kamera lede til mer treffsikker diagnostisering av den fryktede kreftformen føflekkreft. Forskerne er interessert i å få testet ut dette praktisk i nær framtid.- På samme senter ser forskerne også nærmere på pasientforløpet til kreftpasienter. De ser på møtet med for eksempel allmennlege, spesialister og alternative behandlere. I dag er pasientene blitt «kunder» i større grad, og forskerne prøver å finne ut mer om hvilken behandling pasientene velger å bruke.Hvor langt tror du forskningen vil ta oss de neste tiåra?- Vi snakker om små skritt. Det at vi plutselig skulle løse hele kreftgåten det ikke mange som tror at kommer til å skje, men vi kommer hele tida til å se små framskritt.

Denne positive statistikken har forskningen bidratt til i stor grad. I Norge foregår det omfattende kreftforskning på alle universitetssykehus.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • *Fornyes automatisk til ordinær pris etter gratisperioden (99 kr/mnd).
  • Alle abonnement fornyes automatisk når perioden utløper, men det er ingen bindingstid.
  • Du kan si det opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn