Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Tema

Mer
Min side Logg ut

Lite å snakke om med slekta? Dra småkakenes historie

Noen julekaker kan vi takke seilskutene for.

LANG HISTORIE: Da disse gutta bakte til jul i Oslo 1958 hadde peppekaka allerede mange hundre år bak seg. Foto: AAGE STORLØKKEN
LANG HISTORIE: Da disse gutta bakte til jul i Oslo 1958 hadde peppekaka allerede mange hundre år bak seg. Foto: AAGE STORLØKKEN Vis mer

• Flere matsaker på db.no/mat
Kanskje sitter du akkurat nå og gomler på en sandkake men du ruster deg til juleselskap med slekt du ellers aldri ser.

Skulle du mangle samtaleemne, snakk om kaker!

Skulle tante mene at alle julas småkaker er norske og har vært der bestandig, er dere i gang.

Hun vet sikkert ikke hva ordet goro kommer av heller.

Det første du kan si er at vi nok bør ta en skål for en kvinne.

Det var først med legendariske Hanna Winsnes, at småkaker ble vanlig i de tusen hjem. 

KAKETID: Det er høysesong for snømenn, mokkakopper og smø tørre kaker. Mange har en spennende historie.
Foto: METTE MØLLER
KAKETID: Det er høysesong for snømenn, mokkakopper og smø tørre kaker. Mange har en spennende historie. Foto: METTE MØLLER Vis mer

Inntil 1845 var det lite søtt å få. De velstående spiste kaker. Folk flest spiste flatbrød og lefse.

Fantasifullt Det betyr ikke at det ikke fantes kaker i Europa.

Så tidlig som for tusen år siden ble det bakt runde kaker i jern, deretter kom firkantede jern.
Pepperkaka har eksistert siden 1600-tallet. Kaker i smult går også trolig tilbake til middelalderen.

På 1700-tallet ble ingen småkaker definert som julekaker, ifølge forskning.no som har tatt for seg temaet sammen med Henry Notaker, forfatter av en rekke mathistoriske bøker.

Notaker deler julekakene inn i tre kategorier; de som stekes i jern, de som lages i smult og de som inneholder gjær eller bakepulver, og stekes i ovn.

Fattigmann kom trolig til Norge en gang på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet, tror Notaker.

SMAKER GODT:   Kokken Arne Brimi lager gjerne marvpostei i jula. Foto: METTE MØLLER
SMAKER GODT: Kokken Arne Brimi lager gjerne marvpostei i jula. Foto: METTE MØLLER Vis mer

Han tror det litt stusselige kakenavnet kan komme fra den svenske betegnelsen "klenät". Det kan ha blitt oppfattet av nordmenn som fattigmann eller stakkar. 

På Østlandet har man ordet «klen» med denne betydningen.

Komfyr og sukker På 1800-tallet, da komfyren begynte å bli allemannseie, begynte julekakelista å ta form.

Sukkerimporten fikk fart på kakebakerne. Fint mel ga ytterligere løft.

Små og tørre kaker i de mest fantasifulle fasonger så dagens lys. Hver bygd sin variant.

Dekoren inni var ofte laget av bygdas smed. Goro er en typisk kake bakt i jern med flott mønster.

HEILNORSK: Bordstabelbakkels. Foto: METTE MØLLER
HEILNORSK: Bordstabelbakkels. Foto: METTE MØLLER Vis mer

Jønnbrød, avletter, goro og skrivarbrød er andre kaker laget i jern med langt skaft.

Sju slag Etterhvert ble det vanlig med sju slag i hvert hjem. Hvorfor sju slag?

Ifølge matprat.no, er dette en urnorsk tradisjon, selv om sjutallet er forbundet med lykke i de fleste kulturer.

Sjutallet er også religiøst.

Sjuarmede lysestaker, de sju sakramentene, de sju erkeenglene, og Jesus sju ord på korset

Men sju ulike kaker på samme bord finner du neppe noe annet sted.

BRUNE PINNER: Enkelt og godt. Foto: METTE MØLLER
BRUNE PINNER: Enkelt og godt. Foto: METTE MØLLER Vis mer

Samtidig er vi nordmenn ikke snauere enn at vi «jukser litt».

«En deig-flere slag» er en fin ting. Med en grunndeig som utgangspunkt, lager vi lett inntil sju ulike kaker.

Mange av kakene er dessuten varianter v hverandre.

Krumkaker og goro er for eksempel varianter av vafler.

Gode råd Og nå har vi kommet til navnet goro.

Goro er en forkortet versjon av det opprinnelige navnet "gode raad".

JA, VI ELSKER: Lite slår pepperkakehus. Foto: TORE MEEK / NTB scanpix
JA, VI ELSKER: Lite slår pepperkakehus. Foto: TORE MEEK / NTB scanpix Vis mer

Ifølge opplysningskontoret for brød og korn kan navnet ha sammenheng med de gamle gorojernene.

Jernene hadde mønster som knyttet seg til et ordspråk som ga gode råd.

Andre mener det handler om å ha god råd.

Du finner gorooppskrifter med konjakk, fløte, egg og smør. Langtfra ingredienser for fattigfolk.

I Danmark heter goro fremdeles «gode raad», og i Sverige heter kaka «gorån».

Tyske Mange av de mest populære julekakene kommer utenfra.

JUL: Skaugum jula 2004. Kronprinsesse Mette-Marit og  prinsesse Ingrid Alexandra med kjevle og pepperkakedeig Foto: KNUT FALCH/ SCANPIX     POOL .
JUL: Skaugum jula 2004. Kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Ingrid Alexandra med kjevle og pepperkakedeig Foto: KNUT FALCH/ SCANPIX POOL . Vis mer

Berlinerkransen stammer fra en baker i Berlin, Eckerførdekaken fra en by ikke langt fra Kiel.

Ifølge matprat.no kom kaka til Arendal en gang i seilskutetiden.

Smultringen er heller ikke norsk, selv den smultringliknende hjortetakken har vært bakt her lenge.

Hjortetakken er heller ikke norsk, også den så antagelig dagens lys i Tyskland.

Fins det ikke noen heilnorske kaker? Å jo da. Bordstabbelbakkels er norsk.

GORO: Har navnet sammenheng med gode råd eller å ha god råd? De lærde strides. Foto: METTE MØLLER 

dette er goro

Foto: Mette Møller / Dagbladet
GORO: Har navnet sammenheng med gode råd eller å ha god råd? De lærde strides. Foto: METTE MØLLER dette er goro Foto: Mette Møller / Dagbladet Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media