TYTTEBÆR: Vi plukker mer bær selv og graver dypt i lommeboka for å kjøpe lokale produkter. En av dem som har gått i bresjen for selvsanking, Kirsten Winge, ble torsdag tildelt «Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris» for sin evne til å vise hvordan vi kan høste, tilberede, variere og oppbevare råstoffer fra naturen. Foto: NTB/SCANPIX
TYTTEBÆR: Vi plukker mer bær selv og graver dypt i lommeboka for å kjøpe lokale produkter. En av dem som har gått i bresjen for selvsanking, Kirsten Winge, ble torsdag tildelt «Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris» for sin evne til å vise hvordan vi kan høste, tilberede, variere og oppbevare råstoffer fra naturen. Foto: NTB/SCANPIXVis mer

Lokalmatsalget vokser med rekordfart

Kortreist og selvplukket i skuddet. Matkulturpris til «dronning av selvsanking», Kirsten Winge.

«Man tager en elg», heter en av de ti bøkene villmarkskokk, blogger, forfatter og biolog Kirsten Winge har utgitt.

Winge kan trygt kalles Norges ukronede «dronning av selvsanking». I slutten av forrige uke ble hun kåret til årets vinner av «Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris». 

Prisen deles ut til en «en ildsjel som inspirerer og formidler bruk av naturens matressurser på tradisjonelle og nye måter - i Ingrid Espelid Hovigs ånd.» 

- Tenk at mitt engasjement for spiselige ting i naturen skulle føre til en slik utmerkelse. Jeg er både stolt og glad, sier Winge, opprinnelig trønder, bosatt i Trysil.

Ingrid Espelid Hovig har vært hennes forbilde i årevis.

Velger lokal mat Stadig flere sanker selv. Noen tar med delikatessene hjem. Andre selger videre.

Varer med lokal identitet opplever en nærmest eksplosiv vekst.

- Jeg prøver i stor grad å kjøpe slike produkter selv. Særlig lokale grønnsaker, sier Kirsten Winge.

Salget av lokal mat og drikke vokser tre ganger raskere enn resten av dagligvaremarkedet, viser tall fra Matmerk og Nielsen Scan Track.

Omsetningsveksten av lokalmat i butikk har det siste året vært på 10,3 prosent, mot 3,5 prosent i det totale dagligvaremarkedet i samme periode.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye utsagssteder og handelsnettverk er i ferd med å oppstå.

I forrige uke åpnet enda en kolonial med mat fra nesten bare lokale produsenter.

«Lille Tøyen kolonial »i Oslo og «Lokal Kolonial» i Vestfold er to eksempler på butikker som satser lokalt og økologisk utenfor kjedene.

Totalsalget av lokalmat utgjør nå nesten 4,2 milliarder kroner årlig.

SPISSKAMMER: Kirsten Winge der hun trives best, på tur i skogen for å sanke mat .Å motta årets «Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris» er stort for henne. Blant tidligere vinnere finner du kokker som Harald Osa, Arne Brimi og Andreas Viestad, de to sistnevne aktive for Dagbladet. Foto: NTB/SCANPIX
SPISSKAMMER: Kirsten Winge der hun trives best, på tur i skogen for å sanke mat .Å motta årets «Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris» er stort for henne. Blant tidligere vinnere finner du kokker som Harald Osa, Arne Brimi og Andreas Viestad, de to sistnevne aktive for Dagbladet. Foto: NTB/SCANPIX Vis mer

Da er Bondens marked, gårdsutsalg, matfestivaler, hoteller og restauranter holdt utenfor. Den reelle omsetningen anslås tl langt høyere enn 4,2 milliarder kroner.

Ifølge landbruks- og matminister Sylvi Listhaug er målet om en lokalmatomsetning på 10 milliarder i 2025 som innen rekkevidde.

Eventyr
Administrerende direktør Nina Sundqvist i Matmerk ser på lokalmatutviklingen som utviklingen som «et eventyr med lykkelig slutt».

Vel å merke sålenge hele verdikjeden arbeider sammen mot et felles mål. Slik ser det ut nå.

- Forbrukerne vil ha norsk lokalmat, stadig nye mathåndverkere leverer unike smaksopplevelser, og vi får flere og bedre salgskanaler, sier hun.

Nysgjerrige
Kirsten Winge har utgitt en rekke bøker, hvorav flere er premiert i «Gourmand cookbook awards».

Hun har også egen spalte, «Fra naturens spiskammer», i medlemsbladet til Norges Skogeierforbund. Der omtaler hun gjerne vekster mange ikke vet hvordan de skal bruke.

 -Da jeg skrev om ostekake med geitramsgelelokk tok det helt av, forteller hun

Hun mener alle kan høste noe og lære å oppbevare og tilberede råstoffene som finnes i naturen.

Til matkursene hennes kommer folk kjørende langveisfra.

- Folk har lyst til å lære om naturens råvarer. Det er veldig bra. Jeg tror det kan bidra til å øke sjølforsyningsgraden i Norge, sier hun.

DELIKATESSE: Salget av lokal mat og drikke vokser tre ganger raskere enn resten av dagligvaremarkedet. Foto: NTB/SCANPIX
DELIKATESSE: Salget av lokal mat og drikke vokser tre ganger raskere enn resten av dagligvaremarkedet. Foto: NTB/SCANPIX Vis mer