STADIGE FORSINKELSER: Signalfeil i et foreldet jernbanenett hr ført til mange togfirsinkelser. Nå skal det ryddes opp. Foto: NTB Scanpix
STADIGE FORSINKELSER: Signalfeil i et foreldet jernbanenett hr ført til mange togfirsinkelser. Nå skal det ryddes opp. Foto: NTB ScanpixVis mer

«Lover» togforsinkelser helt fram til 2019

Men da skal signalfeilene være utryddet, hevder Bane NOR. 

Statens nye selskap Bane NOR planlegger å erstatte hele det gamle utvendige lyssignalanlegget med et flunkende nytt fiberanlegg innen 2019.

Den ferske ledelsen i Samferdselsdepartementets nye jernbaneforetak forteller om flere omfattende forbedringer av Norges jernbaneinfrastruktur og hvordan den skal forvaltes.

Ett av prosjektene er arbeidet med å erstatte det gamle lyssignalanlegget med et flunkende nytt fiberanlegg, som skal gjøre ordet «signalfeil» til historie.

Det omfattende ERTMS-prosjektet, ventes å ha en totalkostnad nærmere 25 milliarder kroner.

– Det skal ikke lengre finnes punkt ved jernbanen som feiler. Isteden skal togsjåføren kunne se hva som er feil, og hvor feilen er, på en dataskjerm i toget, sier Bane NORs ferske konserndirektør for IKT og Digitalisering, Sverre Kjenne.

Bane NOR erstatter sammen med Jernbanedirektoratet det som tidligere var Jernbaneverket og NSB AS fra 1. januar 2017.

Blir forsinkelser

Gjennom det Bane NOR har døpt «jernbanens digitale revolusjon» lover de reisende og godsnæringen flere og mer punktlige tog, bedre og tilpasset trafikkinformasjon samt en bedre opplevelse av det å reise på skinner.

Før den tid, kan imidlertid togreisende vente seg forsinkelser.

– Det blir naivt å tro at det ikke blir forsinkelser. Dette er en veldig stor jobb, siden veldig mye forfaller samtidig. Vi skal forsøke å bygge parallelt med at togene går, men noen steder, for eksempel ved Oslo S, blir det en kompleks jobb, sier Kjenne til NTB.

Ifølge konsernsjef Gorm Frimannslund budsjettmessig langsiktighet viktig for at det nye foretaket kan planlegge storslåtte prosjekter.

– Vi har fått budsjettgarantier på fire år fra statsråden, sier han, og tar for gitt at også den neste regjeringen kommer til å videreføre dette.

Det nye selskapet blir også strengere overvåket av staten, som står som eier. Blant annet kan det straffes økonomisk når det ikke fungerer som det skal, og selskapet blir selv juridisk ansvarlig for eventuelle regelbrudd.

– Vi får nå en bunnlinje å forholde oss til. Når vi må stoppe tog, koster det penger. Det blir stilt strengere krav til oss, sier han.

550 tog bygges om

Det nye anlegget, som etter europeiske krav må innføres innen 2030, kan imidlertid ikke brukes fullt ut før alle Norges 550 tog er bygget om.

Dette skal togselskapene selv betale halvparten av, og det er fortsatt uklart hvilke togselskaper som kommer til å kjøre på togstrekningene som etter hvert skal konkurranseutsettes.

Hvorvidt dette vil føre til økte billettpriser, vet ikke Bane NOR noe om ennå.

– Det blir en ny kostnadsstruktur som togselskapene må forholde seg til. Men vi kommer ikke i gang med dette før om lenge, sier Frimannslund. (NTB)