Marie-Galante og Les Saintes har til felles å være isolert fra resten av verden

De små Antillene er et perfekt sted å lade opp batteriene.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

MARIE-GALANTE OG LES SAINTES (Figaro/Bulls Press): De to små øyene i De små Antillene, sør for Guadeloupe, er vidt forskjellige. Men de deler å være helt isolert fra resten av verden.

Det gjør dem til et ideelt sted for å lade opp batteriene.

De blir kalt Sørøyene, og det er omtrent alt de har til felles. Marie-Galante og Les Saintes - to øygrupper rundt 20 nautiske mil sør for Guadeloupe.

Selv om det er de samme lange bølgene drevet fram av passatvindene over Atlanterhavet som treffer strendene deres. Den samme karibiske sløvheten som sprer seg over dalsidene med vinden.

Noen ganger spruter regnet fra en stormkule på de bølgete blikktakene både på Marie-Galante og Les Saintes.

Regndråpene trommer med den samme rytmen, og når stormen er passert, tørker de under den samme stekende sola.

Paradis på jord Går du langs strendene her, er det som om du har kommet til paradis på jord, med kokospalmer og hvit sand så langt øyet rekker.

Og alltid like i nærheten, en lolo, en liten restaurant på påler i vannet hvor du kan få noe kaldt å drikke.

På Feuillére eller Canot-bukta på Marie-Galante, eller i Pompierre eller Rodrigue-bukta på Les Saintes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PARADIS PÅ JORD: Hvite sandstrender med rekker av kokospalmer er et populært mål for turister på hest. Foto: ÉRIC MARTIN
ROM FRA BIELLE: Den mest anerkjente brune romen fra Marie-Galante er den fra Bielle. Den eldes i gamle eikefat som gir den den gylne ravfargen og en utsøkt smak. Foto: ÉRIC MARTIN
PIRATER: Det har nok vært atskillige sjørøvere innom Marie-Galante i gamle dager. Men i dag kommer nok ingen av dem for å drikke i denne baren. Her finner du bare turister. Foto: ÉRIC MARTIN
SUKKERBRØDET: Saintes-bukta, sett fra Napoleons fort. I bakgrunnen ser vi «Le Pain de sucre», Sukkerbrødet, som dominerer «le morne Chameau», den dystre kamelen. Bukta er elsket av seilere og turister. Foto: ÉRIC MARTIN
EN NY DAG: Om natta, når alle sover i Saint Louis på Marie-Galante eller i Bourg de Terre-de-Haut på Les Saintes, kan du skimte lyset fra andre siden av havet. Foto: ÉRIC MARTIN
LANDBRUK: Okser er fortsatt i bruk i innhøstingen av sukkerrør, som er det viktigste landbruksproduktet på Marie-Galante. Foto: ÉRIC MARTIN
SUKKERØY: I dag er nesten halvparten av familiene på Marie-Galante avhengig av sukkerproduksjonen. Mesteparten av sukkerrørene blir til raffinert og blir til brunt sukker. Resten går til de tre destilleriene på øya. Foto: ÉRIC MARTIN
MARKED: I motsetning til Les Saints, hvor øyboerne ikke dyrker jorda noe særlig, er Marie-Galante veldig fruktbar. Foto: ÉRIC MARTIN
MARKED: I motsetning til Les Saints, hvor øyboerne ikke dyrker jorda noe særlig, er Marie-Galante veldig fruktbar. Foto: ÉRIC MARTIN
KREOLSK MIDDAG: Au Bon Vivre er en av de beste restaurantene på les Saintes. Kreolsk kjøkken. Priser rundt 350 kroner. Foto: ÉRIC MARTIN
HVITE STRENDER: Går du langs strendene her er det som om du har kommet til paradis på jord, med kokospalmer og hvit sand så langt øyet rekker. Foto: ÉRIC MARTIN

Sett fra kysten gir Guadeloupe inntrykk av å være et helt kontinent. Om natta, når alle sover i Saint Louis på Marie-Galante eller i Bourg de Terre-de-Haut på Les Saintes, kan du skimte lyset fra andre siden av havet.

Det er lyset av en ny dag.

Her på øyene er det en annen tid. Mye roligere.

Båtene kommer med alt øyboerne trenger. Ofte er det mangel på basisvarer. Alle klager litt, men innerst inne vet øyboerne og turistene at dette er prisen man betaler for å få være i fred.

Majestetisk havn Marie-Galante ligger i havet som en flat og rund pannekake. Les Saintes er som konfetti: To hovedøyer med om lag 2000 øyboere og sju øyer som er totalt øde.

Den største av øyene, Terre-de-Haut, beskytter en majestetisk havn som er med i klubben av verdens vakreste bukter sammen med Mont Saint-Michel, Along eller San Francisco-bukta.

Den som er så heldig å komme sjøveien, ser den strategiske betydningen av den enorme havna. Tallrike seilbåter og yachter ligger beskyttet for vær og vind.

Den engelske og franske marine utkjempet i mange år store slag om Terre-de-Haut-bukta. Museet i Napoleon-fortet, en av de største turistattraksjonene på øya, forteller i detalj om de blodige sjøslagene.

Kulturell arv Patrick Perron, læreren som har lært generasjoner av øyboere å lese, har brukt hele livet på å få den kulturelle arven til Napoleon-fortet til å bli verdsatt.
 
I dag er Perron pensjonist. Han kom til Les Saintes ved en tilfeldighet for 40 år siden, forelsket seg hodestups i øygruppa og ble boende.

Perron har aldri forlatt Les Saintes. Likevel føler han seg ikke som en fullverdig øyboer. For sjøfolket, som så lenge har levd atskilt fra resten av verden, er det blodsbåndet gjennom generasjoner som gjelder.

Turistene som kommer til Bourg de Terre-de-Haut for å bli en til to dager, har likevel følelsen av å være en del av dette lille samfunnet.

PARADIS PÅ JORD: Hvite sandstrender med rekker av kokospalmer er et populært mål for turister som besøker Marie-Galante og Les Saintes. Foto: ÉRIC MARTIN
PARADIS PÅ JORD: Hvite sandstrender med rekker av kokospalmer er et populært mål for turister som besøker Marie-Galante og Les Saintes. Foto: ÉRIC MARTIN Vis mer

Mest sannsynlig fordi øya er så liten at alle møtes hele tida. Kanskje også på grunn av blandingen av usjenerthet og nærhet som øyboerne møter de besøkende med.
 
Når du er isolert fra resten av verden, er det godt å vite at du kan få hjelp av naboen til å flytte en okse som er utslitt etter en lang dag foran kjerra med sukkerrør, eller få hjelp til produsere cassaver, en maniok - rotknoll-pannekake - etter oppskrift fra karibiske indianere.

Eller bare for å dele en punsj under skyggen til de gigantiske brødfrukttrebladene foran huset ditt.

Brunt sukker og rom I motsetning til Les Saints, hvor øyboerne ikke dyrker jorda noe særlig, er Marie-Galante veldig fruktbar.

Sukkerrør er dyrket i flere århundre, og i slavetida importerte kolonimakta svarte slaver i stort antall.

I dag er nesten halvparten av familiene på Marie-Galante avhengig av sukkerproduksjonen. Mesteparten av sukkerrørene blir til raffinert og blir til brunt sukker. Resten går til de tre destilleriene på øya.

For øyboerne er Bielle-romen det ypperste. Den har blitt produsert i generasjoner av Thierry-familien.

I dag er Jérôme Thierry direktør. 30-åringen leter hele tida etter nye måter å forbedre Bielle-produktene. Han har utviklet nye metoder både for å destillere sukkerrørene og å lagre alkoholen.

Resultatet er forbløffende, men bør konsumeres med stor forsiktighet i det tropiske klimaet. Alkoholprosenten i rom fra Bielle er på hele 59 prosent.

Berømt prest De to andre destilleriene på øya er også kjent for den gode kvaliteten. Her ligger Poison-destilleriet, som lager rom takket være en berømt øyboer, fader Labat. Berømmelsen fikk han fordi han utviklet nye måter å produsere rom på.

Dominikanerpresten, som levde på De små Antillene på 1700-tallet, er også forfatter av en fabelaktig reiseskildring fra øyene der han forteller om utsøkte måltider og om sin begeistring for oppholdet sitt her.
 
Også innbyggerne på Marie-Galante, hvor livet fortsatt leves etter gamle Antiller-tradisjoner, har god grunn til å hedre sin berømte prest.

Karneval En av tradisjonene er karnevalet. Når jula er over begynner øyboerne å forberede seg.

Den første søndagen i januar, samles innbyggerne i Capesterre. Musikerne med trompeter og tamburiner, og dansere i flotte kostymer.

Marie-Galante og Les Saintes har til felles å være isolert fra resten av verden

Mens de fleste kaster seg ut i La Marine-gata for å synge og danse, trenger resten seg sammen på fortauene for å heie fram paraden.

På Place de l'Eglise, kirketorget, stopper paraden og danserne og musikerne en egen forestilling. Alle klapper, og isdama deler ut sorbé laget av kokosmelk til ungene.

Støyen fra resten av vår moderne verden er visket ut. Noe den for øvrig alltid er på Marie-Galante og Les Saintes.