SJELDENT SYN: Bortsett i Gudbrandsdalen, må du til Alpene, Pyreneene eller Romania for å finne tilsvarende formasjoner i Europa. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
SJELDENT SYN: Bortsett i Gudbrandsdalen, må du til Alpene, Pyreneene eller Romania for å finne tilsvarende formasjoner i Europa. Foto: THOMAS RASMUS SKAUGVis mer

Med en stein som hode ser de utover dalen, mens de faller ned, en etter en

Kalles for «Prestene» og kan snart være borte for godt.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Kjører du E6 i Gudbrandsdalen, og tar av veien opp til Mysuseter mellom Otta og Sel, kan du oppleve noen majestetiske jord- og steinformasjoner som rake i ryggen skuer utover Uladalen. Den høyeste er nesten seks meter.

Dette er Kvitskriuprestin. Også kalt Kvitskriuprestan, Kvitskriuprestane, Kvitskriuprestene, eller bare «Prestene», ifølge geoportalen.no.

Navnet har de fått fordi de hvite søylene på avstand ser ut som prester med prestekjole og krage, og de representerer en form for jorderosjon som er svært sjelden i Nord-Europa.

KVITSKRIUPRESTIN: Jordsøyler som Kvitskriuprestin dannes bare i bratte dalsider med et tykt morenelag. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
KVITSKRIUPRESTIN: Jordsøyler som Kvitskriuprestin dannes bare i bratte dalsider med et tykt morenelag. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

Bortsett noen tilfeller i Gudbrandsdalen, må du til Alpene, Pyreneene eller Romania for å finne tilsvarende formasjoner.

Bratt terreng Etter en liten gåtur på anvist sti, er du der. Gode sko er et must.

Her er det bratt, men tilrettelagt for nysgjerrige skuelystne, med utkikkspunkter så du kan se de naturskapte skulpturene både ovenfra og nedenfra.

Og hold deg innenfor gjerdet. Det er strengt forbud å gå ned til søylene, eller å kaste noe på dem. Det kan være farlig å få en av prestene i hodet.

Les heller informasjonsskiltet her, og få en innføring i hvordan Kvitskriuprestin, som ble fredet allerede i 1977, blir til. 
 
Perfekt søyleterreng At du må kare deg opp ei bratt li for å ta formasjonene i nærmere øyesyn, er faktisk helt nødvendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jordsøyler som Kvitskriuprestin dannes bare i bratte dalsider med et tykt morenelag.

STEINHODER: Steinblokkene som ligger på toppen må være nesten flate, og ikke ligge for skrått slik at de faller av, for at jordsøylene skal kunne stå oppreist. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
STEINHODER: Steinblokkene som ligger på toppen må være nesten flate, og ikke ligge for skrått slik at de faller av, for at jordsøylene skal kunne stå oppreist. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

Morener er løsmasser som ble transportert og avsatt av breene under siste istid. For at søylene som du kan se i Uladalen skal kunne bli til, er sammensetningen i massene avgjørende.

De må inneholde mye finstoff som silt og leire, som blir fast i tørr tilstand, og lar seg grave ut når den blir bløt, skriver geoportalen.

Flate steiner I tillegg må morenene inneholde steinblokker som beskytter søylene mot regn.

Slike steinblokker ligger ofte lagvis, noe som fører til at toppene til jordsøylene blir liggende på samme plan.

Steinblokkene må i tillegg være nesten flate, og ikke ligge for skrått slik at de faller av. Det er disse som sitter på toppen og utgjør prikken over I-en på hver eneste søyle.

Klima Til slutt i oppskriften for å få perfekte søyleformasjoner kommer klimaet.

Det må være lite nedbør, og når det først regner, bør det komme som voldsomme skyll, slik at vannet renner raskt av på overflaten og ikke trenger ned og gjennombløyter massene.

Kvitskriuprestin har faktisk blitt til gjennom en prosess som har pågått siden innlandsisen smeltet bort her for 9000 år siden.

Dagens søyler er kanskje et par hundre år gamle, men prosessen pågår fortsatt, ifølge naturarv.no.

Kan forsvinne Formasjonen er nemlig i stadig bevegelse, og Prestene trekker seg oppover lia etter hvert som nye søyler vaskes fram samtidig som gamle raser sammen.

Det er en turistattraksjon enn så lenge. Noen av de største prestene har allerede gått i bakken. Årsaken er både økt avrenning, sideveis erosjon og flere besøkende.

«PRESTENE»: Kjører du E6 i Gudbrandsdalen, og tar av veien opp til Mysuseter mellom Otta og Sel, kan du oppleve noe majestetiske jord- og steinformasjoner som rake i ryggen skuer utover Uladalen. Den høyeste er nesten seks meter. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
«PRESTENE»: Kjører du E6 i Gudbrandsdalen, og tar av veien opp til Mysuseter mellom Otta og Sel, kan du oppleve noe majestetiske jord- og steinformasjoner som rake i ryggen skuer utover Uladalen. Den høyeste er nesten seks meter. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

Lokalavisa Gudbrandsdølen Dagningen har blant annet hatt en rekke saker der flere er bekymret for Kvitskriuprestins framtid.

Hyppigere nedbørsperioder og stor overflateavrenning utgjør en akutt trussel mot søylene, og ifølge Geoportalen har attraksjonen derfor begrenset levetid.