FØR, TIL VENSTRE: Kinnet til Alexander Berg (53) like før han fikk lysbehandling ETTER: I dag er både hudkreften og arret borte takket være en skånsom og effektiv behandlingsmetode.  Foto: Therese Borge
FØR, TIL VENSTRE: Kinnet til Alexander Berg (53) like før han fikk lysbehandling ETTER: I dag er både hudkreften og arret borte takket være en skånsom og effektiv behandlingsmetode. Foto: Therese BorgeVis mer

- Menn slurver med solkrem

Alexander (53) fikk hudkreft. Nå advarer han andre menn mot uforsiktig soling.

- Vær oppmerksom på sår som ikke gror, lyder rådet fra hudleger.

Såret kom og gikk For Alexander Berg startet det hele med en liten rød flekk på høyre kinn.

Noen ganger var flekken veldig tydelig, andre ganger knapt nok synlig. Men helt borte ble den aldri.

- Det tok noen måneder før jeg la ordentlig merke til den, og jeg hadde nok hatt flekken et års tid før jeg kom meg til legen. Samboeren min måtte «mase» litt for å få meg til å bestille time. Selv trodde jeg det dreide seg om eksem, forteller han.

Det trodde ikke legen hans, som henviste Alexander videre til hudlege Sidsel Ree. Etter tre uker ble mistanken om basalcellekreft, vår mest utbredte hudkrefttype, bekreftet.

Den gode nyheten er at den regnes som den snilleste kreftvarianten man kan få, fordi den kun oppstår i overflaten av huden og sjelden sprer seg.

Ingen soltilbeder - Det var litt overraskende å få en krefttype som er så relatert til soling. Jeg har litt sart hud og blir alltid rød når jeg er ute i solen over lengre tid. Jeg har aldri vært noen strandløve, men jeg burde nok holdt meg enda mer i skyggen når solen var på det mest intense, sier Alexander.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han medgir at ordet hudkreft ikke har noen god klang, uansett hvor snill den måtte være.

- Det var ubehagelig å vente i tre uker på svar om hva slags krefttype det dreide seg om. Jeg har fått en liten vekker, sier den 53 år gamle journalisten fra Bærum.

Denne gangen er det greit at roller byttes om og at han er intervjuobjektet.

- Jeg bidrar gjerne i en reportasje som kan få menn til å bli oppmerksomme på hudkreft, sier han.

Mer solkrem - I ettertid har jeg naturligvis blitt mer bevisst på endringer i huden spesielt og kroppens signaler generelt. Og selv om dette i utgangspunktet er en ufarlig form for kreft, i den grad man kan kalle kreft for ufarlig, setter det likevel livet i et ytterligere perspektiv. Man er liksom ikke usårbar lenger.

- Hva slags forhold har du fått til sol og soling etter dette?

- Som menn flest har jeg ikke vært særlig flink til å bruke solkrem. At vi menn slurver med solkrem har nok både med ubetenksomhet og stahet å gjøre. Solkrem er nå blitt en naturlig rekvisitt når jeg skal ut i skog og mark, sier Alexander.

- Kvinner som ønsker at gutter og menn skal smøre seg har en utfordring, fordi mas gjerne har motsatt effekt. Vi menn vil gjerne finne ut av ting selv. For min del er jeg nå blitt mer bevisst og mer mottagelig for saklig informasjon og råd. Jeg kommer til å være mer påpasselig både med solkrem og caps og andre skyggeanordninger. Men jeg har ikke tenkt å holde meg unna solen. Litt sol skal man ha, og jeg har jo hørt at sol faktisk har forebyggende effekt mot kreft.

Åtte minutters behandling For tre år siden var Bedre Helse med Alexander på Lysaker Hudlegekontor i Bærum, da han fikk fotodynamisk behandling av hudlege Sidsel Ree.

SKRAPER HUDEN: Hudlege Sidsel Ree har gitt Alexander Berg en sprøyte med lokalbedøvelse før huden skrapes og gjøres klar til lysbehandling. Foto: Therese Borge
SKRAPER HUDEN: Hudlege Sidsel Ree har gitt Alexander Berg en sprøyte med lokalbedøvelse før huden skrapes og gjøres klar til lysbehandling. Foto: Therese Borge Vis mer

- Gjør det vondt? Da kan jeg godt lindre med litt vann på kinnet ditt, sier Ree.

Alexander Berg ligger på en benk under intens rødt lys. Behandlingen gis i kombinasjon med en spesialkrem, som har ligget under tett plast på huden i timene før behandlingen. Kombinasjonen krem og spesiallys tar knekken på syke kreftceller, mens de friske hudcellene blir spart.

- Det gjør sånn passe vondt, sier pasienten og synes det er greit med lindrende vann på kinnet. Etter åtte røde minutter slukker den sterke lampen, og behandlingen er over. Kontrollen om to uker vil avgjøre om han trenger en andre og siste lysbehandling. Frem til da skal «brannsåret» lufttørkes og gro av seg selv.

- Dette er ikke en strålebehandling, selv om såret kan se sånn ut. De første dagene ser det litt stygt ut, men jeg kan forsikre om at huden vil bli fin igjen. Det tar bare litt tid. Jo yngre hud, desto lengre tid bruker kroppen på å gjenvinne normal hudfarge. Akkurat her er det ingen fordel å være ung, smiler hudlege Ree.

Tre og et halvt år etter behandlingen er det ikke lenger noen fargeforskjell på kinnet hans. Flekken er praktisk talt borte.

Pent resultat For Alexander var én lysbehandling nok, og både lege og pasient er fornøyd.

- Det viktigste for meg er selvsagt at behandlingen er hundre prosent vellykket medisinsk. Det estetiske kommer i andre rekke. Samtidig er det jo et faktum at fordi jeg drøyde legebesøket såpass lenge, er det blitt en liten, synlig forandring i huden, en forsenkning, som ikke hadde kommet hvis jeg hadde vært tidligere ute. Men hadde jeg ventet enda lengre, ville den blitt enda tydeligere, vet Alexander.

- Lett å overse hudkreft Basalcellekreft kommer så gradvis at den lett blir oversett eller forvekslet med eksem eller kviser, forteller hudlege Sidsel Ree.

- Selv kvinner, som tradisjonelt er raske til å oppsøke lege, drøyer lenge før de går til legen med dette. Denne krefttypen er rett og slett litt vanskelig å oppdage, opplyser hudlegen.

GODT TILDEKKET: Pasient Alexander Berg er godt tildekket med spesialbriller under behandlingen. Det stikker i huden mens lyset arbeider i kinnet hans.  Foto: Therese Borge
GODT TILDEKKET: Pasient Alexander Berg er godt tildekket med spesialbriller under behandlingen. Det stikker i huden mens lyset arbeider i kinnet hans. Foto: Therese Borge Vis mer

Mange av pasientene hennes er menn, og Alexander Bergs historie er temmelig klassisk.

- Vi har de siste 20 årene hatt en stor økning av alle typer hudkreft i Norge. Personer med lys hudtype og personer som har vært mye eksponert for sol i løpet av livet, er ekstra utsatte. De første symptomene på basalcellekreft kan komme allerede i 30-40-årsalderen, men sjelden før 30.

Kreften oppstår ofte på hudområder hvor solen lett kommer til, som nese, panne, kinn og ører.

Vær ekstra oppmerksom på sår, eksemflekker eller knuter i huden som ikke gror. Jo tidligere man behandler kreft, desto mindre omfattende blir behandlingen, påpeker Ree.

Bør unngå mye sol Fotodynamisk behandling er i dag en mye brukt behandlingsmetode ved solskader (solar keratose) og basalcellekreft, særlig i ansikt og på andre synlige kroppssteder.

- Når man først har fått basalcellekreft eller solskadeflekker, så kommer det flere. Det er derfor viktig at den som har hatt hudkreft skjermer huden mest mulig mot sol. Solkrem er viktig, og man må smøre seg hyppig og med et tykt lag. Men solkrem alene gir ikke god nok beskyttelse, fordi solkrem med faktor først og fremst beskytter mot solbrenthet. Skygge gir en tilleggsbeskyttelse, derfor vil caps med god brem gi god beskyttelse for ansiktet.

Les også:
Rune (54) fikk brystkreft
Fem trinn for å sjekke om du har føflekkreft
Solvettreglene du må kunne

Saken ble opprinnelig skrevet av Bedre Helse for Klikk.no. Les her.

HUDLEGE: Sidsel Ree ved Lysaker Hudlegekontor i Bærum.  Foto: Therese Borge
HUDLEGE: Sidsel Ree ved Lysaker Hudlegekontor i Bærum. Foto: Therese Borge Vis mer