GODE NYHETER: Divisjonsdirektør Linda Granlund og helseminister Bent Høie er fornøyde med at sukkerforbruket går ned. Men det bekymrer at kjøttforbruket øker. Foto: Jorun Gaarder
GODE NYHETER: Divisjonsdirektør Linda Granlund og helseminister Bent Høie er fornøyde med at sukkerforbruket går ned. Men det bekymrer at kjøttforbruket øker. Foto: Jorun GaarderVis mer

Nordmenns kosthold 2015:

Mer kjøtt - mindre sukker

Vi spiser mer kjøtt, mens fiskeinntaket går ned.

Dette viser Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold som ble presentert fredag.

- Et sunt kosthold kan forebygge og behandle livsstilssykdommer, sa helse- og omsorgsminister Bent Høe da var med og presenterte rapporten. Dette er årlige måliger Helsedirektoratet har utført siden 50-tallet.

Høie oppsummerer myndighetenes kostråd slik:

- Spis variert, ikke for mye og mest grønt.

- Små forbedringer hos de mange har større betydning enn store endringer hos en liten gruppe, sier Høie.

Mer kjøtt

I fjor så det ut til at kjøttforbruket gikk den veien myndighetene anser som rett - nedover. Et av kostrådene er å begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt. Men i år har det økt med én prosent. Samtidig har fiskeforbruket falt 0,6 prosent.

- Vi håpet nedgangen vi så i fjor var en endring i forbruket, men det var heller en årlig variasjon. Vi tok feiringen litt for tidlig, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet til Dagbladet.

Nedgangen som ble presentert i fjor, som var måliger fra 2014, var altså bare et blaff. I 2015 spiste hver nordmann i snitt 76 kg kjøtt. Av ren fisk var inntaket 50 kg pr. innbygger pr. år.

Det er ønskelig at vi spiser mindre rødt og bearbeidet kjøtt, mer fisk og grønt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å få ned kjøttforbruket mener Bent Høie vi må spise færre kjøttmåltider eller ta mindre kjøtt på tallerkenen.

Håper ser ny trend

- Spis flere fiskemiddager i uka, og gjerne et vegetarmåltid, råder Granlund. Hun er glad for at inntaket av frukt og grønt har økt jevnt over flere år, selvom det fra 2014 til i fjor var en liten nedgang i fruktinntaket.

-Jeg håper økningen i inntaket av grønt har vedvart når vi legger fram tallene neste år, sier hun.

Brutt ned på utdanningsnivå, viser statistikken at de med kort utdanning spiser mindre fisk, frukt og grønt enn de med lang utdanning.

- Det er noen sosioøkonomiske forskjeller vi bør være spesielt oppmerksomme på, sier Linda Granlund da hun la fram rapporten.

Sosiale forskjeller

- Et viktig tiltak er å kommunisere slik at vi når alle grupper, og ikke bidra til å øke forskjellene, utdyper hun overfor Dagbladet.

For å jevne ut de sosioøkonomiske forskjellene i kostholdet, mener helseministeren at det må skje en produktutvikling. Halvfabrikata må bli sunnere.

- Med mindre salt, sukker og mettet fett i halvfabrikata slipper forbrukeren å selv velge sunnere, sier Høie.

Kostholdsrådene må også gjøres mer folkelige.

- Rådene bør være enklere, mer oppnåelige. Det er de små grepene som gjør stor forskjell, sier Høie.

Mer godteri

Sukkerforbruket har gått svakt ned fra året før, men er fortsatt for høyt. Omsetningen av brus gikk ned fra 63 til 55 liter per person. Sukkerforbruket på engrosnivå falt med hele 25 prosent. Samtidig økte forbruket av sjokolade og godteri med 0,7 prosent.

- De største sukkerkildene er brus, saft, godteri og kjeks. Plassering i butikkene, størrelsen på posene og boksene er viktig for å få forbruket ned, sier Granlund.

Kaker er til fest, vann er tørstedrikk og godteri hører hjemme på lørdager, understreker hun.

- Jeg er glad for å se at sukkerforbruket går betydelig ned. Det kan tenkes at det vi ser er en positiv utvikling innen frukt og grønt også, sier helesminister Høie.