Pass:

Millionsmell for passpolitiet - og du må betale regninga

60 passkontor forsvinner.

(Dagbladet): Politiet må selv betale 378 millioner kroner i ekstraregning etter de mange forsinkelsene med de nye passene og nasjonale id-kort. Dette slår regjeringen fast forslaget til revidert statsbudsjett for 2018.

Overskridelsene kommer etter at det nye norske passprosjektet blir flere år forsinket. Opprinnelig var det satt av 218 millioner til «id-og passprosjektet 2014-16». Men nå ser ikke Politidirektoratet noen mulighet for at prosjektet er i havn før tidligst i 2020. Og kostnaden fyker altså i været.

De foreløpige overskridelsene er på 378 millioner kroner og må dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet.

- Oppsiktsvekkende nyheter

- Dette er helt ukjent for oss og oppsiktsvekkende. Det pleier å være slik at vi får penger over revidert statsbudsjett, ikke miste dem, sier forbundsleder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund.

- Dersom dette beløpet skal tas over ordinært budsjett så må det enten være ved ostehøvelprinsippet i et allerede veldig trangt budsjett, eller ved å hente større beløp fra enkeltposter. Noe som igjen vil føre til at det tar lengre tid å etterforske saker, til å ansatte flere politifolk og til andre planlagte mål for å nå politireformen, sier Bolstad.

Politiet skal bruke 1,5 milliarder kroner på nytt pass- og id-kortsystem. Slik ser passkioskene ut idag.Foto: Odd Roar Lange/The Travel Inspector
Politiet skal bruke 1,5 milliarder kroner på nytt pass- og id-kortsystem. Slik ser passkioskene ut idag.
Foto: Odd Roar Lange/The Travel Inspector Vis mer

Disse får behandle passøknader

Politidirektoratet foreslår samtidig en kraftig reduksjon i antall kontorer som skal utstede pass i Norge.

Politidirektoratet mener at fremtidens passkontor bør behandle 4 000- 5 000 saker årlig for å oppnå det de kaller «tilfredsstillende volum».

Dette kan ikke oppnås ved alle passkontor, men gir en indikasjon på hva de regner som optimal saksmengde angående kvalitet, sikkerhet og brukertilgjengelighet, skriver Regjeringen i sin redegjørelse til Stortinget.

I dag utsteder mer enn 100 av landets passkontorer under 5 000 pass i året.
For ett år siden ble endelig plassering av lensmannskontor og politistasjoner i de nye politidistriktene besluttet. Før sommeren 2018 skal alle de tolv politidistriktene ha fått på plass endelig organisasjon, med nye geografiske enheter. Og dette innebærer at enkelte eksisterende passkontor allerede er i ferd med å bli nedlagt.

Mange mister passkontoret

- Tilbakemeldingene vi får fra lokalbefolkningen er at de opplever det som viktig å kunne få pass ved det lokale lensmannskontoret. Det er vel ikke helt ukjent at vi ofte kommer på at vi trenger nytt pass i siste liten før en reise. Og da er det fint at det er kort veg til passkontoret. Hva som skjer i fremtiden vet jeg lite om nå, men vi forholder oss til de vedtak som blir gjort. Vi vet ikke om vi får beholde vår passkiosk, sier lensmann Roar Hilde ved Vestnes og Rauma lensmannskontor i Møre og Romsdal.

For å ivareta sikkerhetskravene og forhindre at uvedkommende får tilgang til lokaler og sensitive opplysninger, må passkontor bygges om og få nytt teknisk utstyr. Ombyggingen vil koste minst 120 millioner kroner og fører til minst 25 millioner kroner i økte årlige husleieutgifter for passkontorene.

Politidirektoratet har lagt frem et forslag for Justis- og beredskapsdepartementet hvor de foreslår kun 72 utstedelsessteder. Forslaget innebærer at antall passkontorer som utsteder under 5 000 pass i året reduseres til under 40. Det betyr igjen at 60 slike kontor mister denne retten. Regjeringen legger opp til en gradvis reduksjon av antall utstedelsessteder.

Reiseglede: Nordmenn reiser mer enn noen gang. Og antall passbestillinger øker. 730 000 pass ble sendt ut i fjor. Foto: Odd Roar Lange/The Travel Inspector
Reiseglede: Nordmenn reiser mer enn noen gang. Og antall passbestillinger øker. 730 000 pass ble sendt ut i fjor. Foto: Odd Roar Lange/The Travel Inspector Vis mer

Nå bli passene dyrere

Myndighetene forsvarer reduksjonen med økte krav til kvalitet og sikkerhet, behov for økt kompetanse og erfaring hos medarbeiderne, og behov for å ha en tilstrekkelig sikring av lokalene, utstyret og dokumenter.

Det er allerede nå klart at de nye passene blir dyrere, siden driftskostnadene ved passkontorene øker. Dersom planen om 72 utstedelsessteder godkjennes, estimeres de årlige kostnadene knyttet til pass og nasjonale ID-kort til 406 mill. kroner i 2020.

Dette innebærer en økning fra utgiftsnivået i 2017 på 186 mill. kroner. Alle kostnader vil inngå i gebyret du må betale ved å kjøpe nytt pass. Men gebyret skal ikke overstige kostnaden ved å produsere og levere tjenesten.

Siden det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til kostnader og tidsramme er det foreløpig uklart hva passprisen blir.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette på et senere tidspunkt.

Legges ned i år

Når Politidirektoratet har fremlagt forslag til gebyrmodell og sparplan ved færre passkontor vil Justis- og beredskapsdepartementet bestemme en passutstedelsesstruktur i Norge.

Regjeringens utgangspunkt er at 90 prosent av innbyggerne i alle politidistrikter skal ha 60 minutters kjøretid til et passkontor. I politidistrikter der kravene til kvalitet og sikkerhet gjør dette vanskelig å oppnå, skal Justis- og beredskapsdepartementet i samråd med Politidirektoratet, politimestrene og de lokale politirådene vurdere kompenserende tiltak.

Dette kan eksempelvis være mobile tjenester med bistand fra andre kontorer eller utvidede åpningstider på kveldstid og i helger.

Færre og større passkontorer skal gjøre det mulig med mer fleksible åpningstider, slik at publikum i større grad kan gis et tilbud på kveldstid og i helger.

Politidirektoratet håper at planen om nye pass fra 2020 skal holde. Tanken er at nye pass lanseres først, mens nasjonale ID-kort med elektronisk informasjon kommer om lag seks måneder senere.

«Det er fremdeles noe usikkerhet knyttet til denne fremdriftsplanen», skriver Regjeringen og fortsetter:
Det er viktig å påpeke at innføring av nye pass og ID-kort bør gjøres når det er lavest pågang, for å redusere risikoen for forsinkelser.
Dette vil med andre ord bety i vinterhalvåret.