Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Tema

Mer
Min side Logg ut

Mor og far avgjør om du blir en mobber

Mobbing kan gå i arv

GODE HOLDNINGER: Ragnhild mener at foreldrene er viktige forbilder for barna sine. Her med Kristoffer (t.v.) og Johannes. Foto: Tomas Moss
GODE HOLDNINGER: Ragnhild mener at foreldrene er viktige forbilder for barna sine. Her med Kristoffer (t.v.) og Johannes. Foto: Tomas Moss Vis mer

(Dagbladet): Ragnhild Hillestad Andersen (33) og mannen hennes, Eivind Andersen (34), flyttet til Åsgårdstrand i november med sønnene Johannes (6) og Kristoffer (4). I høst startet deres eldste sønn på skolen.

- Vi har ikke tenkt så mye på hva vi skal gjøre om våre barn blir mobbet, eller mobber. Men vi må gjøre oss opp noen tanker, og reflektere, sier Ragnhild.

Når ungene er små er det ikke like lett å ha kontroll på hva som blir sagt, men foreldrene prøver å lære dem gode verdier.

Arv  - Forskning har vist at mobberrollen ofte går i arv, og at barn som er «ekte mobberne» - altså de som setter det hele i gang - gjerne har foreldre som har hatt den samme rollen som barn, sier Willy-Tore Mørch, spesialist i barnepsykologi ved Universitetet i Tromsø.

I mange tilfeller arver barna både foreldrenes personlighet og personlighetsproblemer. Men den sosiale arven har størst betydning.

- Kanskje oppfordrer far til mobbing og applauderer når sønnen juler opp nabogutten. Støtter du sønnen din som mobber og påpeker at det er viktig å vise at han er sterk, lærer gutten at det er greit å plage andre, sier Mørch.

Rollemodeller I Dagbladets mobbeundersøkelse oppgir nesten ni av ti nordmenn at foreldrene er nøkkelpersonene for å bli kvitt mobbing. Nesten like mange - åtte av ti - mener at også barna må bevisstgjøres og ansvarliggjøres.

Foreldrene er ungenes viktigste rollemodeller. De har en unik mulighet til å påvirke hvordan barna behandler andre mennesker, påpeker Erling Roland, mobbeforsker ved Universitetet i Stavanger.

- Hva som skjer innenfor husets fire vegger har stor betydning for hva slags atferdsmønster barna får. Dersom mor og far stadig havner i trøbbel med naboen, og har en væremåte som forteller ungene at det er greit å snakke stygt om andre og herje med folk som er på besøk, lærer de barna å produsere fiendebilder. Foreldrenes oppførsel går under huden på barna og de lærer at livet er sånn, sier Roland.

Ragnhild Hillestad Andersen, og mannen, er strenge på at ingen skal utelates fra sosiale arrangementer.

- Alle skal inviteres til bursdager, eller ingen. Alle skal inkluderes, og de skal bytte på hvem de tar med hjem. Hvis våre barn hadde mobbet ville jeg satt meg ned og snakket med dem, det er alltid en grunn for at barn mobber.

Ragnhild syntes det er hårreisende at oppegående foreldre tillater ungene sine å utelate andre personer fra bursdager eller liknende.

- Vi er viktige forbilder og det bør være en selvfølgelighet at vi ikke snakker stygt om andre, sier Ragnhild.

Går i forsvar Når ungene er små er det ikke like lett å ha kontroll på hva som blir sagt, men foreldrene prøver å lære dem gode verdier, ifølge Ragnhild.

- Vi har sagt at det er ikke alt de tenker, som de trenger å si høyt. De skal være snille og si fine ting til hverandre. Vi sier at de skal snakke til andre, som de vil at andre skal snakke til dem, sier hun.

Barna legger merke til hvordan foreldrene oppfører seg når de havner i konflikt med hverandre eller andre personer.

- Er mor i konflikt med far, vil hun i mange tilfeller knytte allianse med barnet. I det øyeblikket de får en felles motstander, dempes konflikten. Slikt fanger barn opp. Hele summen av hvordan mor og far tenker og snakker om og med andre, innvirker sterkt på barnas atferd, sier mobbeforskeren.

Hvordan de voksnes reagerer dersom de blir konfrontert med at barna deres mobber, har stor betydning for om mobbingen fortsetter, mener Willy-Tore Mørch ved Universitetet i Tromsø.

- Foreldre oppfatter gjerne barna sine som snille, hyggelige og lojale. Dersom de får kritikk av en lærer, nabo eller andre foreldre, har mange voksne en tendens til å gå i forsvar. Og når mamma og pappa trår til med støtte, vil det være en sterk bekreftelse på at det er ok å mobbe, sier han.

Lukker helst øynene Mange foreldre vil helst lukke øynene hvis det kommer for en dag at barna deres plager andre, mener Tove Flack, forsker ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.

- Barnets versjon av hva som har skjedd, kan ofte skille seg fra det skolen eller andre foreldre forteller, og mor og far vil helst tro på sine egne barn. Ingen har lyst til å være foreldre til en som plager andre, sier Flack. Som råder foreldre til å kontakte skolen dersom de har mistanke om at barnet deres mobber.

- Det finnes noen få eksempler på foreldre som faktisk har gjort dette, men det skal stor modenhet og refleksjon til å innrømme at egne barn plager andre og være villig til å ta grep for å hindre at dette fortsetter. Men lar du barnet ditt få lov til å utvikle seg til en mobber, gjør du ham eller henne en stor bjørnetjeneste, sier hun.

Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, advarer mot å legge skylda på foreldrene til mobberne.

- Det er på ingen måte så enkelt at det er foreldrenes skyld når barn mobber. Situasjonen deres er nesten den samme som for foreldrene til ofrene. De voksne kan gjøre alt riktig, men likevel oppleve at barnet deres blir en mobber. Det kan være tungt å bære, og de fleste blir både lei seg og overrasket hvis de oppdager at barnet deres plager andre, sier han.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media