BLE SKIMMET: Morten Moum var på tur i Panama da han oppdaget at noen hadde maksa ut kredittgrensa på kredittkortet. Trolig står skimmere bak.  Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
BLE SKIMMET: Morten Moum var på tur i Panama da han oppdaget at noen hadde maksa ut kredittgrensa på kredittkortet. Trolig står skimmere bak. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKEVis mer

Morten ble skimmet, slik unngår du å gå i samme fella

Pass deg i minibanker i sommer. Nordmenn svindles for millioner.

Dinside - Jeg skulle ta ut penger. Først prøvde jeg 100 dollar, men det gikk ikke. Så prøvde jeg 50 dollar, så 20, uten at det heller gikk. Da skjønte jeg at noe var galt.

Det forteller Dinsides motorjournalist Morten Moum, som tidligere i år var på tur i Panama i Mellom-Amerika.

Tilbake på hotellet fikk han bekreftet mistanken: Kortet hadde blitt tømt for 21.000 kroner. Og Moum hadde etter alle solemerker blitt ett av mange ofre for skimming.

Her er det du trenger å vite for å unngå å havne i samme situasjon.

Hva er skimming? Skimming betyr å kopiere et bankkort ulovlig. For å gjøre dette, må svindlerne først stjele kortinformasjonen din, direkte fra kortet selv. Dette gjør svindlerne ved å installere utstyr i minibanker eller betalingsterminaler, som ofte kan både lese av kortets magnetstripe og snappe opp PIN-koden du taster inn.

Med denne informasjonen kan de kriminelle lage en kopi av kortet, og bruke det på akkurat samme måte som du bruker ditt eget bankkort. Dette skjer både i Norge og utlandet, men som vi snart skal se er problemet langt større for nordmenn på tur.

- Skimming er redusert etter at det er innført chip på alle DNB sine kort. I Norge har vi erfart at skimming nå i hovedsak skjer på ubemannede bensinstasjoner, hvor magnetstripa leses i terminalen, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til Dinside.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LES OGSÅ: Se hvordan svindlerne skimmer kortet ditt

Hvor mye skimmes det? Ifølge tall fra Finanstilsynet ble det i fjor stjålet 524.000 kroner bare i Norge via falske bankkort. Tallene fra utlandet er langt verre: 51,7 millioner kroner gikk fra falske norske bankkort til svindlere utenfor landets grenser.

- Vi har rundt 300 saker hvert år, hvor gjennomsnittlig beløp per kunde er 20.000 kroner, forteller kommunikasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik i Skandiabanken til Dinside.

Sparebank 1 mener snittet per skimmingsak ligger rundt 10.000 kroner, mens Nordea ikke vil ut med noen summer.

- Det kan motivere flere til å drive med skimming, sier kommunikasjonssjef Unni Strømstad i Nordea til Dinside.

LES OGSÅ: Skimming kan oppdages i nettbanken, derfor bør du følge med

Hva skjer med skimming-ofrene? Det er altså høye summer som kan forsvinne ved skimming, men det betyr ikke at du skal tape noe på det.

OGSÅ I NORGE: Her er et eksempel på skimmingutstyr installert i en norsk betalingsterminal. Svindlerne har ganske enkelt plassert teknisk utstyr over terminalens, og kan slik lese av kortet ditt. Foto: POLITIET
OGSÅ I NORGE: Her er et eksempel på skimmingutstyr installert i en norsk betalingsterminal. Svindlerne har ganske enkelt plassert teknisk utstyr over terminalens, og kan slik lese av kortet ditt. Foto: POLITIET Vis mer

- Dersom det er konstatert skimming, vil kunden få pengene sine tilbake, lover forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.

Det samme sier de andre bankene Dinside har snakket med. Og den eventuelle problemstillingen blir derfor å få konstatert at det dreier seg om ren skimming, og ikke at du for eksempel har «opptrådt uaktsomt».

- Ofte oppdager vi utstyret på minibanken, sier Strømstad.

LES OGSÅ: Bankene skylder på kundene ved svindel, men har de tatt feil hele tida?

Hvordan unngår jeg skimming? Dinside har bedt bankene om sine beste tips for å unngå skimming. Her et sammendrag av det viktigste:

• Sjekk hvordan det ser ut rundt minibanker og andre kortautomater, som betalingsterminaler, parkeringsautomater og bensinpumper. Skimmingutstyret settes ofte utenpå orginalutstyret, og kan for et trent øye oppdages der og da.

• Skjul tastene når du skriver inn PIN-koden, og vær skeptisk om noen vil hjelpe deg eller blir nærgående når du bruker kortet. Svindlerne vil nemlig gjerne ha PIN-koden din. Noen ganger fanges denne opp av det tekniske utstyret, andre ganger av kameraer eller lange øyne.

• Ikke gi fra deg kortet ditt til noen, og aldri slipp det ut av syne. Kontroller at beløpene stemmer før du skriver under eller taster koden, og sjekk kvitteringer.

Lær PIN-koden din utenat. Og hva enn du gjør: Ikke oppbevar koden noe sted. Selv om den er aldri så godt skjult kan det skape trøbbel når uhellet er ute.

Sett regionsperre på kortet ditt. Du kan for eksempel sperre det fra å bli brukt i USA eller Asia, hvor mye av misbruket skjer. Skal du reise til disse regionene kan sperren avsluttes, og så åpnes igjen.

Ha med deg to kort, og oppbevar dem separat. Blir det ene misbrukt og må sperres, har du et annet å bruke i mellomtida.

Ta ut penger i butikk i stedet for i minibanker. Selv om skimming i prinsippet kan skje overalt, anbefaler Skandiabanken dette. Og husk at chippen er sikrere enn magnetstripa.

LOVER HJELP: Blant annet forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 lover at skimming ikke skal gå utover kunden. Foto: SPAREBANK 1
LOVER HJELP: Blant annet forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 lover at skimming ikke skal gå utover kunden. Foto: SPAREBANK 1 Vis mer

Følg med på bevegelsene på kortet. Dette gjør du enklest i nettbanken. Ser du forbruk du ikke kjenner igjen og du mistenker kommer fra svindel, bør du raskt si fra til banken.  
 
LES OGSÅ: Her ser du hvorfor du bør skjule PIN-koden i minibanken

Hvordan gikk det med Morten? Moum brukte kredittkort, og tapte derfor ikke noe direkte fra selve skimmingen. Og alt tyder på at Mastercard-gjelda aldri blir innkrevd.

Men saken har tatt tid: Skimmingen ble oppdaget 4. april, men han hadde nok dokumentasjon på å sende inn klagen først 27. mai. Og han har ennå ikke fått endelig svar på den.

En av grunnene var at transaksjonene ikke kom opp i systemene før mange uker etter misbruket; siste bevegelse ble registrert så sent som 20. mai. En annen grunn er alle kravene til dokumentasjon, som politianmeldelse og redegjørelser av transaksjonene.

- Det har vært en lang prosess, sukker Moum.

- Og mange høye telefonregninger.

LES OGSÅ: Lagret PIN-koden kamuflert som et telefonnummer? Glem erstatning!

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.