Det er blitt bevist gang på gang de siste årene; multitasking er noe bare datamaskiner kan. Det vi mennesker gjør, når vi tror at vi «multitasker», er å hoppe fra det ene til det andre.

Uansett om du kjører bil og snakker i telefonen, eller om du skriver e-poster under møter, er det ikke slik at du gjør begge deler på én gang. Det er umulig. Det du faktisk gjør, er å fokusere på først det ene, og så det andre, såkalt «switch-tasking».

En slik praksis er ikke bare slitsomt for hjernen din slik som NRK Puls skrev i fjor. Multitasking gjør deg dummere - og det er direkte farlig.

Eksperimenterte med seg selv Peter Bregman er en amerikansk rådgiver og coach som har jobbet med alt fra CNN til UNICEF. Han er sterkt i mot multitasking og har skrevet flere gode blogger om temaet.

Etter å ha sneket seg til å sende en e-post under et møte, en e-post han måtte sende tre ganger for å få med riktige vedlegg, satte han seg som mål å leve den påfølgende uken helt uten å multitaske.

- Jeg lover at jeg ikke røkte marihuana eller noe da jeg sendte den e-posten. Men jeg kunne like gjerne ha røyket, for studier viser at du mister 10 IQ-poeng når du blir avbrutt av e-poster elle telefoner. Det tilsvarer en natts søvntap. Røyker du, mister du til sammenligning 5 IQ-poeng, skriver Bregman.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han bestemte seg derfor for å leve de neste syv ukene ved å følge en enkelt regel: Gjør ferdig en ting, før du begynner på den neste.

En kilde til stress At den evige multitaskingen har betydelige skyggesider - både økonomiske, psykologiske og sosiale - begynner etter hvert å bli temmelig åpenbart, skriver Aftenposten. Og lister opp følgende fakta:

* Arbeidstakere bruker i snitt 25 minutter på å returnere til det de holdt på med før de besvarte en telefon eller e-post, viser en undersøkelse fra California-universitetet i Irvine.

* Multitaskingens forsinkelser koster USA 650 milliarder(!) dollar årlig i tapt produktivitet, anslår analysefirmaet Basex.

* Den midlertidige IQ-svekkelsen hos arbeidstakere som distraheres av telefonsamtaler og e-post, er mer enn dobbelt så stor som hos marihuanarøykere, viser en undersøkelse ved Universitetet i London.

* Lidelsen ADT - oppmerksomhetssvikt - som minner om ADHD og skyldes overdreven multitasking, brer seg epidemisk i næringslivet, ifølge psykiater Edward Hallowell.

* Gary Small, professor i nevrovitenskap ved UCLA, introduserer i boken iBrain diagnosen «digital ADHD» for å beskrive hva nettsurfingen gjør med hjernen vår.

* I USA forårsakes 2600 dødsfall og 330 000 trafikkskader hvert år av sjåfører som er opptatt med mobilen, viser Harvard-beregninger (tilsvarende tall for Norge finnes ikke).

(Kilde: Aftenposten)

25 minutter er lenge, men ja ... Professor ved Sosialantropologisk institutt, Thomas Hylland Eriksen, kan godt multitaske ved kjøre bil og svare på intervju samtidig, via handsfree. Men han er generelt lite glad i å gjøre flere ting på en gang, nettopp fordi han finner det distraherende.

Ordet «distraksjon» brukes også hyppig av Bregman.

Men hvorfor blir vi så lett distrahert?

- Årsaken er todelt. På den ene siden er det endringer i arbeidslivet, som blir mer og mer informasjonsbasert. På den andre siden er det fremskritt i informasjonsteknologien, som gjør at jeg for eksempel kan kjøre bil og prate med deg samtidig, sier Hylland Eriksen.

Han mener nøkkelordet er aksellerasjon.

- Vi skal ha plass til flere og flere aktiviteter på den tiden vi har til rådighet. Det går ut over evnen til å konsentrere seg.

Vi skal altså gjøre flere og flere ting på én gang - rent bortsett fra at hjernene våre ikke har den kapasiteten. Og derfor blir vi slitne og stresset av det.

Men Hylland-Eriksen er skeptisk til at det tar 25 minutter å hente seg inn etter å ha sjekket for eksempel en ny varsel på Facebook.

- Jeg tror ikke det alltid tar så lang tid. Det kommer an på graden av konsentrasjon du var i, før du ble avbrutt. Men at det tar tid å komme tilbake til samme grad av konsentrasjon hvis du for eksempel satt fordypet i en forskningsrapport, er det ikke tvil om.

Switch-tasking er fullt mulig Å hoppe mellom oppgaver er altså fullt mulig, og er det vi gjør når vi tror vi gjør to eller flere ting samtidig. Hvor raskt hjernen klarer å omstille seg mellom den ene og andre oppgaven, er individuelt og påvirkes av mange faktorer.

Det kan sammenlignes med hvordan en kokk på et travelt serveringssted må jobbe: For å huske bestillingene, lage de ulike rettene og få timingen korrekt, må ha øyensynlig kunne gjøre mange ting på én gang. Men det er ikke tilfelle, i alle fall ikke nevrologisk, han hopper snarere veldig raskt fra ett gjøremål til et annet.

- Switching fra oppgave til oppgave kan oppleves som å gjøre flere ting på en gang. Men det gjør du ikke, sier nevrolog Earl Miller til National Public Radio.

- Du har ikke fokus på to ting på samtidig. Du switcher raskt mellom dem.

Denne hoppingen forårsaker at vi gjør flere feil, og at vi etter hvert ikke klarer å konsentrere oss om én ting lenge om gangen.

Forurensing av tid - Jobber du på en byggeplass, får du utdelt vernestøvler og hjelm, og andre sikkerhetstiltak skal sikre helsen din. Det finnes ingen politikk som sikrer oss som jobber i bransjer der dette er et problem, mot forurensing av tiden vår, sier Hylland Eriksen.

- Dette er et sivilisasjonsproblem. Det har svekket vår evne til å konsentrere oss, vi blir alltid avbrutt.

Med stadige avbrudd mener forskerne at vi tilvenner oss disse avbruddene og at det blir stadig vanskeligere å følge Bregmans eksempel; å gjøre ferdig en ting, før vi begynner på noe nytt.

I den uken han eksperimenterte med det, oppdaget han for første gang i sitt liv hvor avslappende det er å bare se løvet vaie i vinden.

Slik kan du gjøre det Men vi kan prøve. Og vi kan øve oss. Som med så mange store, kompliserte oppgaver her i livet, ser det så enkelt ut på papiret (skjermen). Det første du må lære deg, er å bruke av-knappen på de teknologiske hjelpemidlene dine.

1. Skru av

Høres enklere ut, enn det er. Bregman skrur av internettforbindelsen på dataen, når han skal skrive. Og legger mobilen i bagasjerommet når han skal kjøre bil.

Bli bevisst hva det er som distraherer deg, og fjern det fra miljøet du jobber i.

- Sitter du for eksempel i et åpent kontorlandskap og har medarbeidere som forstyrrer deg, kan du gå på et stillerom hvis det finnes. Hvis ikke, kan du forsøke å finne en rolig krok, sier Hylland Eriksen.

Det er ikke bare i arbeidstiden vi blir stresset av å være tilgjengelige hele tiden.

Undertegnede journalist har eksperimentert med å skru av mobilen på kvelden, når vi uansett bare ser på tv. Det er overraskende hvor mye mer avslappet jeg ble ved å gjøre dette.

Hvis du også prøver, kan det være du opplever det samme som meg: Nemlig hvor distraherende og stressende en slik telefon faktisk er, i og med at man «kommer på» telefonen om og om igjen, med en litt panisk følelse av - hvor er telefonen, har noen sendt melding uten at jeg hørt det, kanskje jeg skal slå et slag kabal?

2. Bruk kortere tid

Når du har lært deg å skru av og gjøre en ting om gangen, vil du oppleve at du blir mindre tålmodig med hensyn til tid. Et møte som trekker ut fordi andre distraheres, kan oppleves som fryktelig langtekkelig og kjedelig.

Bregman opplevde at de fleste møter kunne gjøres unna på halve tiden. Og en kort deadline får fart på ting kjappere unna, det har nok flere av oss opplevd.

- Single-tasking (gjøre en ting om gangen) i seg selv virke stressreduserende. Fordi du jobber intenst med én oppgave og mot ett mål, blir du mer produktiv. Dermed slapper du mer av, sier Bregman.

Et lite triks er å bare slappe av, når du skal slappe av. Ikke gjøre alt annet samtidig.

Hylland Eriksen har holdt alle sosiale nettsteder og -tjenester på en armlengdes avstand, men føler fortsatt at han har tidstyver i livet sitt.

- Man skal hele tiden være tilgjengelig, eller gjøre seg selv tilgjengelig.

- Mange gir seg selv oppgaver også, som å holde liv i blogger, Facebook-sider og Twitter-profiler. Hvorfor det?

- For dem som hele tiden må oppdatere på Facebook, kan det dreie seg om et oppmerksomhetsbehov. De trenger bekreftelse. Dette går på helt primitive verdier, som at vi ønsker at verden skal se at vi finnes. Vi må synliggjøre oss selv, sier han.

Vi ønsker altså å bli husket for ettertiden. Men sosiale nettfora og hverdagens, og arbeidsdagens, distraksjoner er vår største hindring i så måte. Fordi vi ikke rekker, fordi vi haster fra det ene til det andre, fordi vi ikke konsentrerer oss om å gjøre nettopp en ting om gangen.

- Skru av, sier Hylland Eriksen.

- Det ER teknologisk mulig.

Les også:
Slik blir du kvitt sosial angst
Så kort bør middagsluren være
Tipsene som gir deg superhukommelse

Saken ble opprinnelig skrevet av Kvinneguiden for Klikk.no. Les her.