RESTEFEST:  Vet dere hva man kan gjøre med en brukt vaniljestang? Kokken Ole Martin Alfsen, kjent fra restauranter, TV og middagstjenesten Godt Levert, lar det gå sport i å trylle med rester. Barn og voksne følger godt med på Geitmyra matkultursenter der han og andre kjente kokker inspirerer til mindre matsvinn denne våren. Vaniljestangen bruker han blant annet til å lage sitt eget vaniljesukker. Foto: ANDREAS HASLEGAARD
RESTEFEST: Vet dere hva man kan gjøre med en brukt vaniljestang? Kokken Ole Martin Alfsen, kjent fra restauranter, TV og middagstjenesten Godt Levert, lar det gå sport i å trylle med rester. Barn og voksne følger godt med på Geitmyra matkultursenter der han og andre kjente kokker inspirerer til mindre matsvinn denne våren. Vaniljestangen bruker han blant annet til å lage sitt eget vaniljesukker. Foto: ANDREAS HASLEGAARDVis mer

- Mye av det beste fra Italia er restemat

Kokken Ole Martin Alfsen viser hvordan du tryller med maten fra i går.

- Et stykke tørt brød, litt olivenolje og flaksalt. Mer skal ikke til.

Kokken Ole Martin Alfsen, kjent fra TV-programmer og middagstjenesten Godt Levert, ser entusiastisk på noen tørre brødskiver. Sakte river han dem i grove biter. Om noen minutter vil bitene være forvandlet til fristende krutonger i den italienske brødsalaten panzanella.

- Mye av det beste fra Italia er laget på rester. Se bare på ravioli. Gårsdagens middag brukes ofte som fyll i pastaen, sier han.

Tryller Rundt ham på Geitmyra matkultursenter for barn sitter barn og voksne, klare til å lære hvordan de skal trylle fram spennende retter av matrestene fra i går.

Alfsen er først ut av fem kjente kokker som deler restemattips denne våren. De andre er Even Ramsvik, Øyvind Hjelle, Dag
Tjersland og Henrik Henriksen.

LØKPROFF: Nora har lært å kutte løk på skolen. Løken skal bli en del av deilig italiensk restemat, brødsalaten panzanella. Foto: ANDREAS HASLEGAARD
LØKPROFF: Nora har lært å kutte løk på skolen. Løken skal bli en del av deilig italiensk restemat, brødsalaten panzanella. Foto: ANDREAS HASLEGAARD Vis mer

Kursene skjer i samarbeid med Matvett.no og Renovasjonsetaten i Oslo Kommune, som begge jobber for å redusere matsvinn.

Lært av mor Ole Martin Alfsen er oppvokst med en mor som kastet minst mulig mat. Hun brukte fantasien og laget sine beste måltider på dag to.

- Restematen var nesten alltid mer spennende enn retten hun først laget. Maten kom gjerne gratinert med ost. Da var jeg solgt, sier Alfsen.

Han mener vi er på vei dit, at restematen er noe man serverer med stolthet.

Rester betyr kreativ Det er ingen grunn lenger til å unnskylde at man serverer rester.

- Hvis du er god med rester er det snarere slik at det gir kred. Det betyr at du har god smak, er oppegående og kreativ, sier han.

Alfsen slår et slag for hverdagene. Dem det er flest av.

SALAT: Helena Ekelund (9) (midten) i dyp konsentrasjon over grønnsakene. Hun og mor Trude Lorentzen (t.v) er ofte på Geitmyra matkultursenter for å lære mer om mat. Foto: ANDREAS HASLEGAARD
SALAT: Helena Ekelund (9) (midten) i dyp konsentrasjon over grønnsakene. Hun og mor Trude Lorentzen (t.v) er ofte på Geitmyra matkultursenter for å lære mer om mat. Foto: ANDREAS HASLEGAARD Vis mer

- Jeg vil at hverdagene skal smake bedre, sier han.

Å dele restematoppskrifter og tips på Geitmyra ser han som et bidrag mot matsvinn, og til større matglede.

- Jeg håper det kan inspirere til å «få magien til å skje» på kjøkkenet.

Selv er han stadig vekk «kjøla rundt». Lager tapas. Gryter. Supper. Matpakker med rester.

- Restemat er ikke lenger restemat når bikkja sier nei, sier han.

Brød i søpla Norge ligger på toppen over land i verden som kaster mat. Hver femte handlepose går i søpla. Dårlig økonomi for oss - og for klimaet.

MATPRAT: OIe Martin Alfsen behøver ikke presentere seg. Alle har sett ham på TV. Her gir han råd om smart oppkutting av grønnsaker. Foto: TINE FALTIN
MATPRAT: OIe Martin Alfsen behøver ikke presentere seg. Alle har sett ham på TV. Her gir han råd om smart oppkutting av grønnsaker. Foto: TINE FALTIN Vis mer

Brød er noe av det vi kaster mest av. Det ønsker Alfsen en forandring på.

Panzanella er den første av to retter i dag laget med gammelt brød. Den andre er brødpudding.

Desserten med brødskiver dynket med eggestand, ligger allerede i små og store mager. Alfsen startet, i god barneånd, like godt med desserten.

- Deilig, litt som arme riddere, sier Helena Ekelund (9). Det er første gang hun smaker brødpudding.

Nora Knutsen Lie (9) likte også puddingen, men ikke syltetøyet til Ole Martin. Aprikos er æsj.
- Jeg liker blåbær, bringebær og jordbær, jeg, sier hun.

Nora er klar for brødsalaten og melder seg til tjeneste ved skjærebrettet. Løk har hun lært å kutte på skolen.
 
Alfsen fordeler agurk, selleri og plommetomater rundt bordet. Løken havner hos spesialisten, Nora.

Løkskallet havner ikke i søpla, men i grønnsakkraften.

Små triks Han krydrer kurset med tips om hvordan han koker kraft på kjøtt og grønnsaker og fryser inn, hvordan fiskerester blir til fiskegrateng - toppet med brødrasp av gammelt brød.

Alfsen prøver å planlegge innkjøpene. Ikke handle for mye. Skjer det, bruker han nesa og munnen, ikke holdbarhetsdatoen, for å kjenne om maten er god. 

-Her har vi en litt halvskranten basilikum. Den blir fin i maten, sier han.

Rekesuppa er det litt skepsis til rundt bordet. Å lage suppe av rekeskall høres skummelt ut. Men, ved nærmere ettertanke, kanskje ikke likevel.

- Jeg liker jo reker. Det smaker sikkert ikke så annerledes, sier Helena optimistisk.

Alfsen synes det er naturlig å ikke like alt.

- Å smake er noe vi må venne oss til. Det er en treningssak. Er det noe du ikke liker, prøv litt av det, hver dag i en uke. Plutselig kan det være det beste du vet.