- Åpenhet viktig for å sikre seg mot gjengangere

Nå skal konkursrytterne stoppes

Regjeringen vil gjøre det enklere for alle å få innsyn i hvem som har konkurskarantene. Forslaget kommer etter Dagbladets konkurs-avsløringer.

MILLION-JOBB: Stortinget vedtok før jul i 2017 et forslag fra Arbeiderpartiet om å sørge for at informasjon om konkurskarantene blir offentlig tilgjengelig. APs forslag kom etter at Dagbladet avslørte hvordan en mann med konkurskarantene ordnet en million-jobb på Oslo kommunes byggeplass til en mann med livsvarig næringsforbud. Foto: Lars Eivind Bones
MILLION-JOBB: Stortinget vedtok før jul i 2017 et forslag fra Arbeiderpartiet om å sørge for at informasjon om konkurskarantene blir offentlig tilgjengelig. APs forslag kom etter at Dagbladet avslørte hvordan en mann med konkurskarantene ordnet en million-jobb på Oslo kommunes byggeplass til en mann med livsvarig næringsforbud. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

De fleste høringsinstansene er positive til forslaget, mens noen mener det ikke går langt nok. Datatilsynet er på sin side kritisk til å lempe på identifikasjonskravene.

I dag er konkursregisteret, som drives av Brønnøysundregistrene, i praksis lukket for allmennheten.

Det kreves «sikker identifikasjon» - fullt fødselsnummer - for å få vite om en gitt person har karantene. En oversikt over historiske karantener, altså om vedkommende har vært ilagt konkurskarantene tidligere, finnes ikke.

Ifølge konkursregisteret som Dagbladet offentliggjorde i fjor høst, er over 630 personer ilagt konkurskarantene (2018-tall).

Trykk her for å lese mer om hvordan vi gikk frem for å finne navnene, og hvorfor vi valgte å gjøre dem offentlige.

Konkursregisteret skal ifølge loven være åpent for alle. Men verken offentlige innkjøpere eller vanlige forbrukere har tilgang til folkeregisteret. Pressen kan få innsyn i fødselsnummer ved enkeltforespørsler til Folkeregisteret, men for folk flest er dette lite tilgjengelig.

Nå foreslår regjeringen at det ved forespørsel om en person er ilagt konkurskarantene skal være tilstrekkelig at det oppgis etternavn og ett fornavn.

Enklere tilgang til opplysningene vil ifølge regjeringen i større grad bidra til at konkurskarantener får virkning i samsvar med formålet – altså å stoppe de såkalte konkursgjengangere, som etter konkurs i ett selskap fortsetter ulovlig/useriøs virksomhet i nye selskaper.

- Åpenhet viktig

- Forslaget går ikke langt nok, mener Jan-Egil Kristiansen, sjef i Skattekrimenheten i Oslo og leder av fagutvalget i Norsk Øko-forum, en tverrfaglig interesseforening som har som formål å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Foreningen har mer enn 1000 medlemmer fra blant annet Skatteetaten, politi- og påtalemyndighet, tolletaten, Nav, Arbeidstilsynet og ansatte i anti-hvitvaskingsenheter innen bank og forsikring.

Konkursregisteret bør være et helt åpent offentlig register som er tilgjengelig for alle og som er lett søkbart, mener Kristiansen.

FULLT INNSYN: Jan-Egil Kristiansen i Norsk Øko-forum mener det må enda mer åpenhet til for å få bukt med konkurskriminalitet. Foto: Nina Hansen
FULLT INNSYN: Jan-Egil Kristiansen i Norsk Øko-forum mener det må enda mer åpenhet til for å få bukt med konkurskriminalitet. Foto: Nina Hansen Vis mer

Det bør også være mulig å få innsyn i konkurshistorikken for alle som har fått konkurskarantene, fastholder han - og understreker at han uttaler seg på vegne av Norsk Øko-forum.

- Åpenhet om karantener er spesielt viktig for å kunne sikre seg mot konkursgjengangere, kanskje særlig for privatpersoner som kjøper håndverkstjenester i hjemmet - eller for små næringsdrivende som ikke har et profesjonelt apparat til å kunne kartlegge hvem de inngår kontrakt med, sier Kristiansen.

«Åpenhet om karantener er spesielt viktig for å kunne sikre seg mot konkursgjengangere.» Jan-Egil Kristiansen

Lettere tilgang til opplysninger om hvem som har fått konkurskarantene vil også kunne forebygge økonomisk kriminalitet, mener han.

- Instituttet med konkurskarantene er etablert for å beskytte samfunnet og sikre publikum mot useriøse aktører som begår konkurskriminalitet.

Satte dagsorden

Konkursrådet tok allerede i 2003 til orde for et offentlig søkbart register, der personer som har begått økonomisk kriminalitet blir «outet » På nett. Et slikt register har Storbritannia hatt i mange år.

Dette skjedde aldri.

Først etter at Dagbladet trykket en artikkelserie om konkursryttere, kom politikerne på banen.

Dagbladets avsløringer satte dagsorden i Stortinget flere ganger i 2017 og 2018.

Blant annet kunne Dagbladet avsløre at en mann med livsvarig næringsforbud fikk formidlet et millionoppdrag på Oslo kommunes byggeplass fra en mann med aktiv konkurskarantene.

Dagbladet dokumenterte også at en av prosjektlederne bak Stortingets mye omtalte tunnelprosjekt (som gikk på en budsjettsprekk på 149 millioner) gjorde jobben samtidig som han var idømt konkurskarantene.

Stortinget vedtok før jul i 2017 et forslag fra Arbeiderpartiet om å sørge for at informasjon om konkurskarantene blir offentlig tilgjengelig.

Les alle artikler i Dagbladets «KONKURSSERIEN» her:

Vanskelig å håndheve

En konkurskarantene innebærer at man får forbud mot å involvere seg i nye norske aksjeselskap. Man kan verken stifte, eller involvere seg i nye selskap som daglig leder eller som medlem av selskapstyret når man har karantene.

For de alvorligste overtredelsene kan retten også fjerne personer fra eksisterende verv.

Jan-Egil Kristiansen mener det også er behov for et lett søkbart register for dem som har fått såkalt næringsforbud.

Dette er personer som ved dom i en offentlig straffesak er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet, begrenset i tid eller for alltid.

Om folk har næringsforbud gis det - verken i dag eller etter det nye forslaget - innsyn i.

- Det er en svært høy terskel for å bli ilagt næringsforbud i en straffesak. Men et næringsforbud har vist seg å være enda vanskeligere å håndheve. I dag er det ikke noe godt system for å garantere at næringsforbudet overholdes, og opplysningene er ikke tilgjengelig for dem som skal kjøpe varer og tjenester, sier Kristiansen.

Et åpent, søkbart register på nett for allmenheten vil kunne gi politiet og andre myndigheter bedre mulighet til å håndheve at karantener og næringsforbud ikke brytes, påpeker han.

Bruk av stråmenn

Forslaget om mer åpenhet har vært på høring, og flere instanser uttrykker sin støtte:

Å gjøre det enklere og raskere å innhente opplysninger fra registeret vil bidra til å realisere formålet med karanteneordningen, mener Skattedirektoratet.

Økokrim mener det vil bli lettere for arbeidsgivere og forbrukere å velge seriøse leverandører av varer og tjenester, og at dette hensynet bør veie tungt. Politiet bør få direkte tilgang til konkursregisteret, skriver Økokrim i sitt høringssvar.

Også Oslo byfogdembete er enig i at det er et behov for at allmennheten får lettere tilgang til opplysninger om karantene i Konkursregisteret, og støtter forslaget fra regjeringen om å droppe kravet om fødselsnummer.

Årlig behandler Oslo byfogdembete rundt 40 begjæringer om konkurskarantene.

STRÅMENN: Halvor E. Sigurdsen tror stråmannsvirksomhet er det egentlige problemet. Foto: Moment studio
STRÅMENN: Halvor E. Sigurdsen tror stråmannsvirksomhet er det egentlige problemet. Foto: Moment studio Vis mer

Et åpnere register vil gjøre det noe vanskeligere for konkursryttere å opptre utad, siden det er høyere sannsynlighet for at potensielle kunder og leverandører oppdager hvem de har med å gjøre, mener NHO.

- Dette vil bidra noe, men vi tror det egentlige problemet antakelig vil være stråmannsvirksomhet, altså at man setter inn andre personer i de formelle posisjonene som styremedlemmer og daglige ledere i foretak. Det problemet vil ikke bli løst av et konkursregister, sier Halvor E. Sigurdsen, fagleder i NHO.

«Ved søk på navn i stedet for fødselsnummer vil man i mange tilfeller få treff på andre enn den som søket gjelder.» Datatilsynet

Datatilsynet er imidlertid skeptisk til å gå bort fra dagens krav til sikker identifikasjon.

«Ved søk på navn i stedet for fødselsnummer vil man i mange tilfeller få treff på andre enn den som søket gjelder. Muligheten for å forveksle personer vil åpenbart fortsatt være tilstede, for eksempel i en stor kommune som Oslo,» skriver Datatilsynet i sitt høringssvar.

Dersom slike opplysninger knyttes til feil person vil det kunne få uheldige konsekvenser for både den som har behov for informasjon om konkurskarantene og for den personen som forveksles, påpeker Datatilsynet.

- For svakt

- Tilbakemeldingene i enkelte av høringssvarene viser det vi fryktet: Forslaget er for svakt, sier Stortingspolitiker Arild Grande (Ap). Det var Ap som fikk Stortinget med på å be Regjeringen fremme et forslag om mer åpenhet omkring karantener.

- Hvis regjeringen ender opp med dette som endelig forslag, har den ikke fulgt opp det Stortinget ba om, nemlig at det må vurderes om annen type økonomisk kriminalitet enn bare konkurskarantene, for eksempel næringsforbud eller skatteunndragelser, skal bli offentliggjort på nett, mener han.

DET HASTER: Et konkursregister må bli lettere tilgjengelig, mener Ap-politiker Arild Grande. Foto. NTB scanpix
DET HASTER: Et konkursregister må bli lettere tilgjengelig, mener Ap-politiker Arild Grande. Foto. NTB scanpix Vis mer

Et register som bare har oversikt over personer med aktive konkurskarantener er ikke nok, fastslår Grande. Det må også være mulig å finne ut om vedkommende har vært ilagt konkurskarantene tidligere.

Dagbladets avsløringer av hvordan konkurskarantene ikke hindrer konkursryttere i å fortsette som før - helt lovlig - viser at dagens lovverk ikke er effektivt nok, mener Arild Grande.

«Regjeringen mener åpenbart at kriminelles personvern er viktigere enn å forebygge økonomisk kriminalitet» Arild Grande

- Det må bli lettere for forbrukerne å finne ut av om leverandører av varer og tjenester har rent mer i posen, men regjeringen mener åpenbart at kriminelles personvern er viktigere enn å forebygge økonomisk kriminalitet, sier Ap-politikeren.

Han er oppgitt over at det har gått halvannet år siden Arbeiderpartiet fikk med seg Stortingsflertallet i et forslag om å kreve offentliggjøring av dem som har konkurskarantene.

- Det haster med å få gjort noe med dette. Ved å publisere konkursregisteret åpent har Dagbladet faktisk gjort en større innsats for å hindre kriminalitet enn regjeringen har gjort så langt, sier han.