- Så deilig at noen steder ikke endrer seg i det hele tatt. Atmosfæren her er jo fantastisk, sa Fredag.
På Smia Galleri på Vålerenga var det fortsatt Kardemommeby-stemning på utsida, og rå mursteinsvegger og lysekroner med tente stearinlys på innsida.
Peis og nybakt
Robinson og Fredag fikk et bord rett ved siden av peisen, og kelneren dukket raskt opp med menyer og nybakt focaccia, akkompagnert av herlig, vårgrønn dill-aioli.
Menyen var stram, med tre forretter og to hovedretter.
Robinson gikk for kongekrabbe i soyaglace med granateple og mangosalsa til forrett, og ishavsrøye med spaetzle (tysk-østerriksk, smørstekt pasta), rødvinssaus og hvitvinskremede druer til hovedrett.
Fredag bestemte seg for dagens treretter, med Pernod- og fennikelgravet ørret med estragonmajones og fennikelcrudité etterfulgt av ytrefilet av villsvin med svinekjake, hasselbackpotet og rødvinssaus med sennep.
God start Kelneren anbefalte ei flaske frisk Riesling Trocken Clemens Busch 2014 - et valg som passet særlig godt til forrettene. Og det startet riktig bra. Robinson smilte lykkelig over sin rause porsjon med kongekrabbe.
- Alltid hyggelig å se at skikkelig god mat ikke trenger å komme i stusslige, små porsjoner! Dette var en strålende begynnelse. Granateple og mangosalsa gir akkurat den rette kontrasten til sødmen i krabbekjøttet.
Også Fredag var fornøyd:
- Estragonmajonesen er frisk og god sammen med ørreten, og fennikelen gir fin tyggemotstand sammen med fisken.
Dalende humør Det gode humøret dalte imidlertid litt da hovedrettene kom på bordet.
Den smørstekte pastavarianten spaetzle smakte riktig godt, men Robinson ble sittende og pirke forsiktig i de hvitvinskremede druene, som besto av druer og stangselleri blandet med crème fraîche og redusert hvitvin.
- Dette minner veldig om waldorfsalat.
Jeg synes det blir for fett og tungt tilbehør til ishavsrøye. Det er synd - for fisken er perfekt stekt, og skinnet er deilig sprøtt, så elementene er jo gode hver for seg. Men komposisjonen fungerer ikke helt, mente Robinson.
På den andre siden av bordet var også Fredag litt mellomfornøyd.
- Det er mye godt tilbehør her, men villsvinet i hovedrollen skuffer veldig. Kjøttet er på grensen til tørt. Jeg har sans for en stram meny, og applauderer i utgangspunktet at de har bare to hovedretter, men da må begge være fulltreffere.
Mer fleksibilitet Ved tidligere besøk hadde Robinson og Fredag hatt problemer med å få bestille enkeltelementer fra de fastlagte menyene uten å velge hele menyen.
Den ugjestmilde regelen var heldigvis avskaffet siden siste besøk. Og kelneren var både velvillig og blid da Fredag lot seg friste av geitost-terrine med pistasjbunn og kirsebærkompott, og ba om å få osteretten fra femretteren til dessert.
- Vær så god, her er terrinen. Eller ostekake, som jeg kaller det, sa hun.
Utgangspunktet for retten var den spanske geitosten Mont Enebro, og sammen med pistasjbunn og kirsebær var det en artig og velkomponert osterett.
Også Robinsons rullekake med blåbær, krokanis og frysetørret bringebær bidro til et vellykket punktum for måltidet.
Grei pris Regningen endte på drøyt 1700 for tre retter og ei flaske vin på deling.
- Det synes jeg er helt grei pris, på dette nivået. Det er så hyggelig her, så jeg skulle gjerne gitt en femmer. Men når hovedrettene skuffer, holder det dessverre ikke mer enn til en firer, konkluderte Robinson.
- Men vi kommer vel igjen, likevel, spurte Fredag håpefullt.
- Til sommeren er jo bakgården et av Oslos beste steder å drikke vin!
Lyst til å diskutere?
