FÅR SLAKT: New York Times' anmelder har lite pent å si om  Guy's American Kitchen and Bar.  Foto: GOODIESFIRST/CREATIVE COMMONS
FÅR SLAKT: New York Times' anmelder har lite pent å si om Guy's American Kitchen and Bar. Foto: GOODIESFIRST/CREATIVE COMMONSVis mer

- Når vi hører ordet eselsaus - hvilken del av eselet skal vi tenke på?

Er dette tidenes restaurantslakt?

• Flere reisesaker på
db.no/reise.

(Dagbladet): Trodde du at du allerede hadde lest tidenes restaurantslakt, har du kanskje ikke lest The New York Times denne uka.

For når New York Times' Pete Wells svinger pennen i sin anmeldelse over den amerikanske mat-TV-personligheten Guy Fireris nye restaurant, er han iallfall svært nære å innta topplasseringa i en slik restaurantslaktkåring.

- Guy Frieri, har du spist på din nye restaurant på Times Square? Har du satt deg ned på en av de 500 plassene på Guy's American Kitchen and Bar og bestilt et måltid? Spiste du maten? Svarte den til forventningene? åpner han.

Menyhypnose Restaurantanmelderen fra New York-avisa er ikke nådig når han med den ironiske tittelen «Dette har du ikke sett på TV», dissekerer matrett etter matrett ved å stille spørsmål direkte til Frieri.

Uten å forvente svar selvsagt. Hva anmelderen selv mener, skinner godt gjennom i hvert eneste spørsmål.

- Ble sjela di grepet av panikk da du stirret inn i det snurrende hypnosehjulet av en meny, der adjektiver og substantiver spinner rundt? spør han, og lurer på om Frieri selv ble litt tom innvendig et stakket sekund da han så beskrivelsen av restaurantens burger:

«Guy's Pat LaFrieda custom blend, all-natural Creekstone Farm Black Angus beef patty, LTOP (lettuce, tomato, onion + pickle), SMC (super-melty-cheese) and a slathering of Donkey Sauce on garlic-buttered brioche».

- La du merke til at menyen var en upålitelig spådom over hva som faktisk havnet på bordet? harselerer han videre.

Atomavfall For hva eksakt ved en liten salat med fire-fem miniatyrkrutonger gjør Guy's berømte «big bite» cæsarsalat til A: stor, B: berømt, og C: Guy's, på noen som helst måte meningsfull? spør han.

- Hei, prøvde du den blå drinken. Den som lyser som atomavfall? Den som kalles vannmelon-margarita? Har du noen tanker om hvorfor den smakte som en blanding av radiatorvæske og formaldehyd?

Wells lurer også på om ikke Frieri kan gi beskjed til kelneren som skulle servere chai te, at han bare kom med en kopp med varmt vann. Han spør også om Frieri bare drev gjøn med hodene til gjestene da han hengte opp skiltet «Velkommen til smaksbyen» utenfor.

- Høres det ut som om alt på Guy's American Kitchen and Bar er uspiselig? Jeg sa ikke det, gjorde jeg vel? skriver han retorisk, og langer ut videre.

Eselsaus For er det ett eller annet sted i den tre etasjer store restauranten en lang nedkjølingstunnel som servitørene må igjennom for å være sikre på at pommes frites-en blir slapp, seig og kald? spør Wells.

- Og når vi hører ordet eselsaus - hvilken del av eselet er det ment at vi skal tenke på, og hvorfor smaker den grilla marshmallowen som fisk?
 
- Åh, vi fikk aldri den vegas-frites-en. Si til kjøkkenet at vi ikke vil ha den, skriver Pete Wells og runder av med et «Takk».
 
Det vil si. Helt til slutt står det DÅRLIG, med store bokstaver.

Les hele anmeldelsen i The New York Times her.

Latterlig anmeldelse Den massive slakten har ikke gått Guy Frieri hus forbi, og han kaller anmeldelsen for latterlig.

I et intervju med Savannah Guthrie på Today Show forsvarte han restauranten, skriver USA Today.

- Jeg synes den var latterlig. Jeg mener, jeg har lest anmeldelser - det er gode og dårlige i restaurantbransjen. Men for meg gikk denne anmeldelsen over styr. Det virker som det var en annen agenda.

Frieri innrømmer i intervjuet at alt ikke er perfekt med restauranten:

- Gjør vi det perfekt? Nei. Arbeider vi hardt for å gjøre det perfekt? Ja. La oss se hvor vi er om seks måneder.

Annen agenda Frieri driver elleve restauranter, og forteller at han jobber hardt for å være delaktig i driften og ikke bare ha navnet sitt på døra.

Han sier også at det for ham ville vært helt umulig å gå et sted og spise, for så å oppleve at alt ved matopplevelsen var galt, om det ikke var for at du kom inn døra med en helt annen agenda og ønsket å lage sensasjon.  

- Det er en fin måte å skaffe seg et navn på. Gå etter en kjent kokk som ikke er newyorker og som har drevet et stort restaurantkonsept i to måneder. Fin måte å slå an på, sier han, og ønsker Wells velkommen tilbake.