- Har ligget mye i fosterstilling og syntes synd på meg selv

Deler sin kamp mot kreften i ny podcast.

 Sykepleieren, småbarnsmammaen og kona ble kreftpasient.

Ida Helene Selebø Nilsen (28) var gravid for andre gang da hun oppdaget at hun hadde brystkreft. Hun måtte ta abort og begynne med behandling som 22-åring.

Kreften utviklet seg til skjelettet, og kreftdiagnosen ble uhelbredelig. 

Nå deler Ida tanker og samtaler fra livet med kreft i sin egen radiodagbok, produsert av Rubicon. Dagbladet kommer til å publisere de seks episodene av podcasten på onsdager framover.

- Jeg trodde jeg hadde tid. Masse tid. Men det er vel kanskje litt sånn vi alle tenker. At vi har et helt, langt liv foran oss, åpner hun med i podcasten.

I løpet av seks episoder tar hun oss usminket og personlig med gjennom tilbakefallet, behandlingene, trettheten, utmattelsen, gleden, sorgen og frustrasjonen i møte med sine kjæreste og livet forøvrig.

Hør podcasten over, eller klikk her.

Trekker fram tabuer - Jeg håper jeg kan gi et innblikk i hverdagen til en som lever med en sykdom. I løpet av episodene prøver jeg å løfte fram noen temaer som for mange blir tabulagt, for eksempel samlivet og ventesorgen. Jeg ønsker å vise at sykdommen ikke trenger å være altoverskyggende. Det er viktig å gripe de gode tingene i hverdagen, sier Ida til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun håper podcasten kan inspirere folk til å ta tak i eget liv, og glede seg over de små øyeblikkene. 

- Vi er veldig opptatt av ta utdanning, få en god jobb og å nå våre framtidlige mål, men glemmer å leve underveis, sier hun.

Hun håper at podcasten vil være oppløftende å høre på til tross for omstendighetene.

- Jeg vil ikke at folk skal sitte igjen med en «stakkars-deg»-følelse.

Hør første episode av podcasten øverst i saken.

I første episode blir vi bedre kjent med Ida, datteren Solveig (7), mannen og mormoren til Ida.
 

- Kjedelig at mamma har kreft - De siste fem årene har vært mye preget av sykdom. Noen ganger kan jeg ikke huske hvordan det var å ha store mengder overskudd, sier hun i podcasten.  

Solveig forteller også hvordan det oppleves:
- Jeg synes det er ganske kjedelig at mamma har kreft, for da kan hun ikke gjøre så mange ting. Jeg vet at mamma kommer til å dø en eller annen dag, sier hun. 

- Men det skal vi jo alle sammen, sier Ida oppmuntrende. Hun utdyper:

- En ting er sikkert: Vi blir alle født en gang, og vi skal alle dø.

- Jepsi, pepsi, svarer Solveig. 

Gjemmet seg bort  - Dagene før sykehuskontroller har jeg egentlig ligget mye i fosterstilling og syntes synd på meg selv. Jeg har syntes livet har vært ganske trasig, og har følt at jeg har måttet gjemme meg bort når datteren min har vært hjemme, sier Ida i podcasten. 

Å leve med kreft med spredning i over to år har gjort at Ida som regel tar for seg tre måneder av gangen.

- Jeg har jo ikke lange perspektiver jeg heller, sier mormoren til Ida når de to snakker sammen i podcasten.
- Når du begynner å nærme deg 70, vet du ikke om du lever om tyve år. Du tenker at du har masse framtid, selv om det kanskje er veldig kort. På det punktet står Ida og jeg mer likt nå. Forskjellen er at for meg er det naturlig, men for deg er det ikke det, sier hun.

- Jeg tror det krever mer jobb å lage seg andre typer forhåpninger for deg enn for meg. Men det ville blitt helt håpløst hvis du ikke skulle hatt noen forventninger eller fylt dagen med gode ting, sier mormoren.

Blant kvinner er de vanligste kreftformene brystkreft, tykk- og endetarms- og lungekreft, viser tall fra Kreftregisteret.

Les på Dagbladet Pluss: Minst 70 prosent av brystkreftpasientene bør behandles med brystbevarende kirurgi. Men det er store forskjeller fra sykehus til sykehus.

Andres forventninger Ida er opptatt av å tørre å leve, og ikke skulle måtte leve opp til alle andres forventninger.

- Samfunnet består av mye normer og usakte koder hvor vi skal passe inn i ulike mønstre: «Kan du gjøre sånn, du som er syk?» Jeg ønsker å våge å leve, våge å le, tulle og likevel være seg selv med hele spekteret, sier hun i podcasten.

Les på Dagbladet Pluss: Slik går det med kreftsyke i arbeidslivet.

- Har ikke turt å planlegge året - Jeg har aldri turt å planlegge året etter at jeg fikk spredning, men det gjorde vi her om dagen. Det var deilig.
«Hva har vi lyst til å gjøre i år, og hvor vil vi reise på ferie?» Vi kunne trekke opp litt årslinjer.  Jeg tror Solveig også synes det var ganske fint, forteller Ida.

- Nå skal jeg synge, lyder det fra Solveig i podcasten. 

«When you walk through a storm, hold you head up high. And don´t be afraid of the dark,» synger hun til mamma Ida.