KOLSRISIKO: - Menn som har hatt barneastma har 10 ganger økt risiko for kols seinere i livet, mens kvinner i samme situasjon har fire ganger økt risiko, sier forsker og overlege ved Haukeland universitetssjukehus Cecilie Svanes. Foto: COLOURBOX
KOLSRISIKO: - Menn som har hatt barneastma har 10 ganger økt risiko for kols seinere i livet, mens kvinner i samme situasjon har fire ganger økt risiko, sier forsker og overlege ved Haukeland universitetssjukehus Cecilie Svanes. Foto: COLOURBOXVis mer

- Nesten like sterk risikofaktor å ha barneastma som å røyke

20 000 nye tilfeller av kols hvert år.

[faktaboks, right](Dagbladet): - Menn som har hatt barneastma har 10 ganger økt risiko for kols seinere i livet, mens kvinner i samme situasjon har fire ganger økt risiko, sier forsker og overlege ved Haukeland universitetssjukehus Cecilie Svanes.

- I tillegg har storrøykere, både kvinner og menn, fire ganger økt risiko for kols sammenliknet med ikke-røykere, sier hun.

Hun jobber, sammen med kolleger ved Haukeland universitetssjukehus, for øyeblikket med en stor multinasjonal generasjonsstudie som ser på hvilke risikofaktorer tidlig i livet som påvirker lungehelseutviklingen vår, og har tidligere publisert en studie som viser at barn med astma har flere ganger økt kols-risiko.

Lungefunksjonen følger deg

- Det er nesten like sterk risikofaktor å ha barneastma som å røyke når det gjelder risiko for kols, sier Svanes.

- Kols henger sammen med lungeutviklingen vår, og derfor er det også viktig å se på det som skjer tidlig i livet, som røyking i svangerskapet og passiv røyking i barndommen, og det er tydelig at dette er en risikofaktor for lavere lungefunksjon. Lav lungefunksjon har igjen direkte sammenheng med kols, fortsetter hun.

- Flere undersøkelser har vist at den lungefunksjonen du har tidlig i livet følger deg også seinere i livet, sier professor i lungemedisin ved barneavdelingen på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Kai-Håkon Carlsen.

En upublisert undersøkelse fra Melbourne i Australia har sett på personer med nedsatt lungefunksjon når de er små og når de er 60 år, og finner som forskerne ved Haukeland en sammenheng med risikoen for kolsutvikling hvis du har alvorlig astma når du er liten, ifølge Carlsen.

Uenighet rundt risikoen

- Det er uenighet i fagmiljøet om hva vi skal kalle en kols og hva som skal kalles en kronisk astma, sier overlege ved Glittreklinikken, Morten Sand.

- Ved kronisk astma vil pusteprøvene se ut som ved en kols, men det vi vet om kols er at det er en betennelsestilstand som vi tror også påvirker andre organer i kroppen, som for eksempel hjerte og kar. En kronisk astma vil kunne gi samme tettheten i luftveiene, men ikke ha de tilsvarende dårlige prognosene, sier han.

Han understreket at ikke alle som har astma som barn vil få kols når de blir eldre.

- Akkurat nå jobber vi med å prøve å definere undergrupper av kols, og kronisk astma kan da være en slik undergruppe, sier Svanes.

Økning i barneastma

Undersøkelser har vist at rundt 20 prosent av norske barn har astma når de er i 10-års alderen. Dette er ifølge Carlsen en voldsom økning.

En undersøkelse i 1948 fant bare astma hos 0,4 prosent av norske skolebarn.

- Det er grunn til å tro at det er måten vi lever på som er årsaken til den økningen vi ser i barneastma. Forurenset luft, kjemikalier og forandring i genene på grunn av røyking og forurensning er trolig årsaken til økningen, sier han.[faktaboks, right]

- Det er mange faktorer i hverdagen som kan utløse eller forverre astma og det er viktig å ha et bevisst og gjennomtenkt forhold til disse, sier kommunikasjonsrådgiver i Norges astma- og allergiforbund (NAAF), Bo Gleditsch.

- Mange unge glemmer for eksempel ofte å ta den forebyggende medisinen sin, og tar bare medisin ved anfall. Å ha god astmakontroll kan således være en viktig faktor for å redusere risikoen for å utvikle kols seinere, fortsetter han.

Viktig å følge opp

Glittreklinikken har siden 2011 prøvd ut et nytt rehabiliteringsprogram for unge mellom 18- 30 år med lungesykdom.

- Unge med astma blir fulgt veldig tett opp på barneavdelingene, men når de går over i voksenavdelingene ser vi at de ofte får dårligere oppfølging og blir mer ustabile i astmaen sin. Det er nødvendig at de fortsetter å følge opp astmabehandlingen også i ung voksen alder, sier Sand.

Denne saken sto på trykk i Dagbladet 18. februar 2013.