- Norge er dobbeltmoralsk og hyklerisk

London-professor rister på hodet av norske ultralyd-restriksjoner - og nå vil Arbeiderpartiet endre loven.

TIDLIG ULTRALYD: Er det riktig at bare kvinner over 38 år skal få informasjon om fosteret de bærer i uke 12. FOTO: Istockphoto.com
TIDLIG ULTRALYD: Er det riktig at bare kvinner over 38 år skal få informasjon om fosteret de bærer i uke 12. FOTO: Istockphoto.comVis mer

- Mitt viktigste argument for å innføre ultralyd i uke 12 er at kvinner tidligere skal få vite mer om fosteret de bærer på. Man kan tidligere oppdage sykdom og kanskje redde liv med moderne fostermedisin. Hvis det skulle være slik at fosteret ikke er forenlig med liv, er det bedre for kvinnen å ta en abort såpass tidlig i svangerskapet enn å måtte ta en senabort der hun kanskje må føde barnet, slik hun må i dag, sier Helga Pedersen, nestleder og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet til Barnimagen.com.

I dag er det kun kvinner over 38 år som får tilbud om tidig ultralyd og/ eller fostervannsprøve fordi risiko for kromosomfeil øker ved kvinnens alder.

Kypros Nicolaides er professor i fostermedisin ved Kings College Hospital i London. Det overrasker ham at Norge fortsatt har disse reglene.

- Norge er et moderne og demokratisk land. I og med at Norge har et tilbud om ultralyd og fostervannsprøve ved 38 år, har man allerede et system der fostre med Downs blir valgt bort. Da synes jeg det er hyklerisk og dobbeltmoralsk ikke å gi dette tilbudet til yngre kvinner, sier Nicolaides til bladet Gravid.

Andre kvinner får rutinemessig ultralyd i uke 18. Men dette vil Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet nå forandre på.

Tok ikke privat ultralyd I forrige uke startet Helga Pedersen en debatt da hun fortalte at hun hadde benyttet seg av tidlig ultralyd og fostervannsprøve, og ville at dette skulle bli en rettighet for alle gravide uansett alder.

- For meg var dette et naturlig valg, fordi jeg fikk tilbudet . Jeg er av natur ikke så veldig bekymret når jeg er gravid, og jeg tenkte ikke så veldig mye over hvordan jeg skulle taklet det hvis jeg fikk beskjed om at noe var galt. Men som andre kvinner ønsker jeg jo å føde et friskt barn, sier Helga Pedersen som har termin med datter nummer to i begynnelsen av mars.

Da hun var gravid med førstemann tok hun ikke tidlig ultralyd, men forstår at kvinner under 38 år velger å betale for en tidlig ultralyd.

- Når man er gravid er man jo bekymret for om alt er bra. Og et tilbud om tidlig ultralyd kan virke beroligende på mange. Hvis man får vite at det er noe galt har man også bedre tid på seg til å tenke over hva man vil ,sier Hela Pedersen.

Ikke snu klokka Hun mener tiden er overmoden for at Norge i likhet med sine naboland innfører tidlig ultralyd for alle gravide.

- Det nytter ikke å snu klokka. Tidlig ultralyd er kommer for å bli, og det er i dag svært mange som kjøper dette tilbudet privat . Men vi må være konsekvente i vår svangerskapsomsorg. I dag er det i hovedsak ressurssterke kvinner i store byer som har tilgang til privat ultralyd. Dette er udemokratisk, sier hun.

UKE 12: Man kan gjøre andre funn ved 12 uker gamle fostre enn ved 18 uker gamle fostre.  Foto: iStockphoto/Martin Carlsson
UKE 12: Man kan gjøre andre funn ved 12 uker gamle fostre enn ved 18 uker gamle fostre. Foto: iStockphoto/Martin Carlsson Vis mer

Kvinner som er urolige kan også få innvilget tidlig ultralyd i dag.

- Hva slags kriterie er det å være urolig og hvem vet om dette smutthullet? Det er en altfor tilfeldig lovgivning, sier Helga Pedersen.

Oppdager kromosomavvik En tidlig ultralyd som gjøres mellom 11- 14 uke. Der kan legen se etter om fosterets nakkefold er hevet og om nesebenet er til stede. En hevet nakkefold og manglende neseben kan være markører for kromosomfeil når det ses mellom 11. og 14. uke. Dette ser man ikke ved den rutinemessige ultralyden i uke 18.

Likevel står Helga Pedersen fast på at det å oppdage kromosomfeil ikke er argumentet for å innføre ultralyd. Hun er heller ikke sikker på om det vil føre til at flere fjerner fostre med slike avvik.

- Vi trenger en etisk debatt rundt dette, og disse spørsmålene må bli en del av diskusjonen. Vi skal aldri komme dit at vi blir et samfunn der et blir sett ned på å føde et barn med avvik. Men når denne kunnskapen og teknologien finnes, må det være opp til kvinnen selv å ta de etiske valgene som føler med en slik undersøkelse.

De fleste tar abort Statistikk fra Medisinsk Fødselsregister viser at ca. 85 prosent av de som får vite at de bærer på et foster med Downs syndrom velger abort. I dag er det flest unge kvinner under 38 som føder barn med Downs syndrom.

- Her kommer det ny statistikk denne våren, forteller Kristin Gåsemyr, seniorådgiver ved Medisinsk Fødselsregister.

68 barn med Downs syndrom ble født i Norge 2008 . I Danmark ble antall barn født med Downs syndrom halvert etter at det ble innført tidlig ultralyd i 2004 - sammen med en blodprøve. I 2009 ble det kun født 26 danske barn med kromosomfeilen.

- Den minst effektive måten å oppdage Downs syndrom på, er å utelukkende bruke mors alder. Det viser resultater fra ti år tilbake. Dersom man kun benytter mors alder for å sile ut de kvinnene som kan testes for Downs syndrom, vil man oppdage 30 prosent av tilfellene. Hvis man kombinerer alder, blodprøver og tidlig ultralyd, vil ca. 90 prosent av tilfellene oppdages, sier professor i fostermedisin Kypros Nicolaides ved Kings College Hospital i London.

Foreslår ikke blodprøve Kvinner over 38 som får tilbud om tidlig ultralyd i dag, får også tilbud om en blodprøve eller en duotest. Ved å måle hormoner i blodet til mor supplert med ultralyd, kan man regne ut en risiko for om kvinnen har et barn med kromosomsvik i magen. (Se faktaramme)

- Vi har ingen planer om å tilby en slik test sammen med ultralyd. Det er heller ikke aktuelt å utvide abortgrensen, sier Helga Pedersen.

Det betyr at kvinner som får vite at det er noe galt med fosteret og som vil ta abort på medisinsk grunnlag, må igjennom en nemnd.

- Dyr sortering - Det at mange velger å bruke egne penger på en ekstra undersøkelse privat er ikke et argument for at staten skal betale det. Når vi skal bruke offentlige helsekroner så må vi faktisk være sikre på at vi bruker dem der de gjør en forskjell. Kommer det ny forskning som viser at vi kan redde barn tidligere og hjelpe den gravide med en ekstra undersøkelse - så vil Høyre selvsagt støtte dette - men da må det være basert på medisinsk forskning og ikke bidra til ytterligere seleksjon, sier Sonja Irene Sjøli, stortingsrepresentant for Høyre i helse- og sosialkomiteen til Barnimagen.com

- En slik ekstra undersøkelse til alle vil koste mellom 40 og 50 millioner årlig, i tillegg ta viktig tid som jordmødre kan bruke på å følge opp gravide som har behov og å styrke bemanningen ved fødeavdelingene, sier hun.

Tatt lang tid i Norge Hvorfor det tar så lang tid å få innført tidlig ultralyd i Norge har ikke Helga Pedersen noe godt svar på. Men hun forstår at en rekke fagfolk synes det er på høy tid.

- Vi ønsker denne diskusjonen velkommen, og jeg ser at det er faglig sterke argumenter for dette, sier Marit Heiberg, leder i Den norske jordmorforeningen.

- Samtidig må vi vite hva vi gjør og hva vi utsetter kvinnene for. Det vil være mange flere gravide som får det etiske dilemmaet om de vil beholde et foster med avvik, sier hun.

For hun tror vi skal kalle en spade for en spade.

-Selv om politikere snakker om å innføre tidlig ultralyd for å redde fostre, er dette først og fremst en ultralyd som finner barn med visse kromosomavvik , der Downs syndrom er mest kjent, sier hun.

Hun tror man må ha en inngående faglig, politisk og etisk diskusjon rundt dette.

- Vi må vurdere hva slags gevinst vi får. Når vi måler oss med land som har tidlig ultralyd, har vi ikke noe dårligere utfall av svangerskap her i landet. Men det blir født flere barn med Downs syndrom her , sier hun.

Ha flere ressurser Norsk gynekologisk forening har ikke diskutert saken og har derfor ikke tatt noe standpunkt til om det bør gis et rutinemessig tilbud om tidlig ultralyd.

- Dette er primært et etisk og helsepolitisk spørsmål. Vi vil framheve at et tilbud til alle vil kreve mer ressurser, dvs. at rammene som er gitt for fødselshjelp og kvinnesykdommer, i så fall må økes, sier Bjørn Backe, leder i Norsk gynekologisk forening.


Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.

SORTERINGSSAMFUNN: Jeg er ikke redd for at tidlig ultralyd skal skape et sorteringssamfunn. Å fjerne eller beholde et foster man vet har avvik er en vanskelig avgjørelse uansett. Men alle gravide bør få ta dette valget selv, ikke staten, sier Helga Pedersen. FOTO: Bjørn Inge Karlsen HM Foto
SORTERINGSSAMFUNN: Jeg er ikke redd for at tidlig ultralyd skal skape et sorteringssamfunn. Å fjerne eller beholde et foster man vet har avvik er en vanskelig avgjørelse uansett. Men alle gravide bør få ta dette valget selv, ikke staten, sier Helga Pedersen. FOTO: Bjørn Inge Karlsen HM Foto Vis mer
SCREENING: I dag får alle gravide tilbud om ultralyd i uke 18. Nå vil Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet også tilby ultralyd i uke 12. FOTO: NTB/Arkiv
SCREENING: I dag får alle gravide tilbud om ultralyd i uke 18. Nå vil Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet også tilby ultralyd i uke 12. FOTO: NTB/Arkiv Vis mer