Norges skjulte basestasjoner

Mobilsignalene dine kommer fra trær, falske flaggstenger og kunstige piper.

Om du er en av de mange nordmennene som sliter med dårlig mobildekning, kan det være basestasjonene du skal skylde på.

Det er nemlig de som sørger for dekningen, og de består grovt sett av to ting: Antenner for å sende og motta signalene, og et skap med utstyr som behandler signalene. Dette enkle prinsippet gjør at operatørene kan være kreative i nøyaktig hvordan de bygger dem.

Da Tele2 nylig satt opp sin basestasjon nummer 2000, var det i form av en hul lyktestolpe.

Den skal både gi lys til en idrettsplass på Årvoll i Oslo, og gi mobilkundene dekning. For naboene kan det derfor være helt ukjent at de har en splitter ny basestasjon rett over gata.

- I utgangspunktet er ikke disse løsningene det vi primært søker å bygge, forteller PR-direktør Henning Lunde i Tele2 til DinSide.

Men samtidig som alle vil ha god mobildekning, vil ikke alle ha store radiotårn i nabolaget. Av og til setter derfor gårdeiere, arkitekter, kommuner eller borettslag ned foten.

- Da går vi sammen med de ulike partene og forsøker å finne litt mer kreative løsninger, fortsetter Lunde.

Falske flaggstenger Lyktestolpen på Årvoll er bare ett av mange eksempler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I bildeserien øverst i denne artikkelen kan du i tillegg se:
• Et falskt tårn på et gårdsbygg på Larvik Golfbane, bare bygget for å huse en basestasjon.

• En sender plassert oppe i en furu i boligstrøket Vesteråsveien på Ullern i Oslo.

• En falsk flaggstang i en privat hage på Nøtterøy i Vestfold, spekket med senderutstyr.

• Antenner strategisk plassert og malt på bygg, på blant annet et fyr utenfor Bodø og tårnet til Tønsberg brannstasjon.

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor synes det blir feil å kalle stasjonene «kamuflerte» eller «skjulte».

- Det blir negativt ladet. Det er ikke meningen å kamuflere dem. Det vi gjør, er å bygge på en estetisk riktig måte, sier Amundsen til DinSide.

Går for langt «Skjulte», «kamuflerte» eller «estetisk riktige»: Uansett hva du kaller dem, går operatørene langt i å skjule dem. Noen ganger for langt.

- Jeg husker vi bygde mobildekning på Kjerringøy utenfor Bodø. Vi var så stolte av å ha fått det til, og tilfeldigvis skulle kongen komme på besøk. «Dette skal bli flott», tenkte jeg, forteller Amundsen.

Men så ringte noen fra høyt opp i det kirkelige, og fortalte klart og tydelig at løsningen Telenor hadde laget absolutt ikke var ønsket: En basestasjon gjemt inne i tårnet på øyas kirke.

Bråk ble det også da beboere på Holmenkollen i Oslo oppdaget at den nye flaggstanga i nabolaget var satt opp av Network Norway som en basestasjon, for å unngå å måtte søke om byggetillatelse.

- Noen synes det er kjempeflott at vi tenker estetikk, mens andre beskylder oss for å skjule basestasjonene, sier Amundsen i Telenor.

Se hvor de er Gjennom Post- og teletilsynets tjeneste FinnSenderen.no kan du raskt se hvor basestasjonene i ditt nabolag ligger. Så er det bare å legge ut på jakt: Noen vil du se med det blotte øyet, enten i form av master eller bokser på bygg, mens andre altså er delvis eller helt skjult.

Og det er mange av dem: Bare i år bygger Telenor alene rundt 2000.

Ikke akkurat musikk i ørene til dem som mener stråling utgjør en fare for helsa.

Farligere å bo langt unna? Men Telenors dekningsdirektør hevder det overhodet ikke utgjør noen fare å bo i nærheten av en basestasjon. Tvert imot.

- Jeg vil mye heller bo 100 meter unna en basestasjon enn én mil unna, for dette er en motsatt problemstilling, sier Amundsen.

Grunnen er at mobilen din må kjøre på høyere effekt jo dårligere dekning det er. Den stråler derfor mer jo lenger unna basestasjonen du befinner deg. Og uansett hvor mye den og basestasjonene stråler, skal verdiene befinne seg langt under Statens stråleverns grenseverdier for en strålende, trygg hverdag.

- Norges basestasjoner medfører ingen risiko i det hele tatt, avslutter Amundsen.

HVITMALT: Slike bokser kan du se på mange bygg om du ser nøye etter, blant annet på dette fyret utenfor Bodø sentrum. Foto: BJØRN AMUNDSEN / TELENOR
GLIR INN: Ved å male disse to antennene på brannstasjonen i Tønsberg i samme brunfarge som resten av bygget bruker, glir de inn i arkitekturen. Foto: BJØRN AMUNDSEN / TELENOR
FALSKT: Dette tårnet, på toppen av et bygg på Larvik Golfbane, er bygget av Telenor for å huse en basestasjon. Foto: BJØRN AMUNDSEN / TELENOR
LYKTESTOLPE: Her reises en lyktestolpe på idrettsplassen på Årvoll i Oslo. Inne i stolpen ligger Tele2s senderutstyr. Foto: TELE2
FALSK: Joda, den fungerer som flaggstang, men er bygget for å gi Tele2-kunder dekning. Fra en privat hage på Nøtterøy i Tønsberg. Foto: TELE2
HENGER HØYT: Oppover treet kan du se kabler, og i toppen ligger antennen, midt i Vesteråsveien på Ulleren i Oslo. Foto: BJØRN AMDUNSEN / TELENOR
HENGER HØYT: Oppover treet kan du se kabler, og i toppen ligger antennen, midt i Vesteråsveien på Ullern i Oslo. Foto: BJØRN AMUNDSEN / TELENOR
HENGER HØYT: Oppover treet kan du se kabler, og i toppen ligger antennen, midt i Vesteråsveien på Ullern i Oslo. Foto: BJØRN AMUNDSEN / TELENOR Vis mer