Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom hvor kroppen angriper egne nerveceller i hjerne og ryggmarg. Forløpet kan variere veldig fra person til person. Det finnes så langt ingen kur for sykdommen, men medisiner kan bremse sykdommen.

12 000 til 15 000 mennesker lever med sykdommen i dag i Norge.

Ny studie så på hvor viktig tidlig behandling var

En ny studie om sykdommen ble nylig publisert i det medisinske tidsskriftet Neurology. Forskerne ønsket å finne ut hvordan det gikk med MS-pasienter ut fra hvor tidlig, eller seint, de mottok behandling etter at de første symptomene oppsto.

580 mennesker med MS deltok i den spanske studien, og gjennomsnittsalderen var 34 år. Det var flest kvinner. Man delte deltakerne inn i grupper etter hvor lang tid etter symptomstart man hadde startet med medisiner.

• 0–6 måneder
• 6–16 måneder
• mer enn 16 måneder

Forskerne fulgte opp pasientene i gjennomsnittlig 11 år med undersøkelser av hjernen og kartlegging av funksjonsnivå. De fant ut at deltagerne i den første gruppa hadde betydelig bedre prognose.

De som hadde fått behandling senest 6 måneder etter symptomstart hadde 60 prosent lavere risiko for alvorlig utvikling sammenliknet med de som startet med behandling 1 1/2 år senere.

Å få tidlig diagnose og behandling for MS kan derfor være helt avgjørende hvordan det går senere i livet.

Medicalnewstoday.com har også omtalt studien.

Studie om MS-medisin: - Sikker

I tråd med norsk forskning og behandling

- Studien er en i rekken av nye studier som har kommet de tre siste åra, det bringer litt nytt - men ikke noe helt nytt, forteller Gro Owren Nygaard, overlege ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Hun er også forsker ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.

- For oss i Norge er dette noe vi allerede forholder oss til når det gjelder hvordan vi behandler MS.

De siste åra har det også i Norge blitt startet to store forskningsstudier på Multippel Sklerose (MS) som kan påvirke hvordan vi bør behandle MS og hvor tidlig man begynner med aggressiv behandling.

Nygaard er forsker og prosjektleder for studien NOR-MS ved Oslo universitetssykehus, som startet i 2019 hvor man sammenliknet to høyeffektive medikamenter: Risuksimab sammenliknet med cladribin.

Ny norsk retningslinje for behandling

I fjor kom nye retningslinjer for behandling av MS fra Helsedirektoratet.

- De anbefaler det samme som både de norske studiene, og den nye studien i Neurology har kommet fram til. Man skal som hovedregel begynne tidlig med høyeffektiv behandling fra og med pasienten blir diagnostisert, forteller Nygaard.

Hun understreker at dette er ganske unikt. Mange fagmiljøer og institusjoner anbefaler denne strategien internasjonalt, men det er ikke etablert som et nasjonalt tilbud til alle pasienter i andre land. Det er mer vanlig å se an litt før man begynner på høyeffektiv medisin.

- Jeg er glad for at vi har så effektive og gode behandlingsmedisiner og behandlingstilbud i Norge, sier Nygaard.

- 6 måneder er altfor seint!

Den andre forskningsstudien om MS som pågår i Norge, forkortes OVERLORD MS. Denne sammenlikner også to høyeffektive MS-medisiner.

Det er Øivind F. Grytten Torkildsen som er prosjektleder for studien. Han er professor og seksjonsleder ved Klinisk institutt, Universitetet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland.

- Tidlig oppstart i den nye studien som omtales i Nevrology defineres som innen 6 måneder. Det er altfor seint!

Han forteller at i Norge er målsettingen å starte opp behandlingen innen 3 uker etter diagnose. Og det er det en veldig god grunn for! Jo lengre man går med ubehandlede symptomer, jo større er risikoen for skader på hjernen og funksjonstap.

- Vi kaller det et «terapeutisk vindu». Hvis vi ikke starter opp behandling tidlig nok, vil ikke medisinene ha like god effekt.

Tidlig behandlingsstart gir mindre skader på hjernen

- Grunnen til å starte tidlig er at det blir mindre skader på hjernen og mindre langtidsplager. Det går bedre med pasienter på lang sikt. Konsekvensen kan bli alvorlig hvis man starter behandlingen for seint, først etter mange år med sykdom. Da har det allerede skjedd skade på hjernen og det er større risiko for å få mer symptomer på sikt, forteller Nygaard.

Torkildsen peker også på dette og supplerer:

- Det kan bli permanente skader på hjernen som ikke kan reserveres. Det kan gi utslag i for eksempel permanente lammelser, gangvansker, tap av syn og balanseproblemer.

Tidlige symptomer

Men det hender likevel at pasienter kan gå i flere år med symptomer på MS, uten at diagnosen fanges opp.

- Hvis man er uheldig og hjernen blir rammet i et område som ikke gir lammelser, men mer diffuse symptomer, kan det gå lengre tid før man forstår hva det dreier seg om. Dette kaller vi «usynlige symptomer» ved MS. Det kan være unormal tretthet eller symptomer som likner på depresjon. Noen kan få blærefunksjonsproblemer, uten at man nødvendigvis klarer å koble dette til MS til å begynne med, forteller Torkildsen.

Han forteller at for mer typiske, tidlige MS-symptomer som synstap, smerter ved øyebevegelser, nummenhet i kroppen, gangvansker og ustøhet er fastleger flinke til å ta symptomer på alvor.

- Mange fastleger henviser pasientene raskt til MR som kan avdekke sykdommen. Deretter henvises pasientene raskt til legespesialist som kan starte behandling, forteller professoren.

Nytt håp til MS-syke: Stamcellebehanlindg

Rett behandling

De fleste som får MS er unge, har den attakvise typen MS og symptomene starter ofte mellom 18-40 års alder.

- Den typiske pasienten som kommer til utredning er en kvinne i 30-åra som er i full jobb, forteller Nygaard.

- For de fleste og unge pasientene med attakvis MS er det best å begynne på høyeffektiv medisin som bremser sykdommen.

Bivirkninger

- Hvilke av de tre man velger handler om hvilke bivirkninger de kan gi, men alle tre gir god langtidseffekt, understreker Nygaard.

Overlegen og forskeren forteller at de viktigste bivirkningene av behandlingene er risiko for infeksjoner og nedsatt vaksinerespons, ettersom alle medikamentene påvirker immunforsvaret.

- Dette var vi spesielt opptatt av under koronapandemien og vi har fulgt disse pasientene svært nøye under pandemien. Det viste seg at det har gått veldig bra med de aller fleste pasientene, og at mange av de som bruker MS-medikamenter bør tilbys ekstra vaksiner.