Mobilen og nye instrumenter skal gi pleierne bedre tid til pasientene.

Denne teknologien vil endre omsorgstjenesten fullstendig, og den viktigste teknologien er smarttelefonen som nesten alle har, også de eldre, sier Hilde Lovett, prosjektleder i teknologirådet.

Julia: - Nå gjør jeg alt selv For to år siden satt hun inne meste av tiden, men nå smiler livet til Julia Aquino (59).- Jeg måler blodtrykk, blodsukker og tar medisinen selv. Jeg skal bare hente nettbrettet mitt. Og så må jeg stå i to minutter for å vente på resultatet. Blodtrykket var litt bedre i går, men det går greit, sier Julia Aquino og smiler.Hun står i omsorgsboligen på Sagene og danser til latinske rytmer. Sånn har det ikke alltid vært. For to år siden var Aquino veldig syk og trengte hjelp til det meste i hjemmet.- Diabetes og høyt blodtrykk gjorde at jeg ofte var sengeliggende og mye hjemme. Det var vanskelig å takle hverdagen uten å få mye hjelp fra helsepersonalet.

Gir selvtillit

Prosjektleder i bydel Sagene, Cathrine Einarsrud, nikker bekreftende.- Hun har blitt et helt annet menneske. Nå får hun medisinen til riktig tid og det vises på den fysiske formen. I tillegg gir det både selvtillit og mestringsfølelse når pasienter og brukere klarer å gjøre ting selv.Julia har som mange andre også en pilledispenser som piper når hun skal ta medisinen.- Når jeg tar pillene må jeg snu på esken for å registrere. Hvis jeg ikke tar medisinen får jeg alltid en telefon, forklarer Aquino.Hvis hun ikke tar medisinen eller målingen er for høy, utløses det en alarm hos de som sitter på kontoret. Rundt hundre brukere i alle aldre har brukt den nye teknologien og Einarsrud forteller at de fleste har gitt positive tilbakemeldinger.

Gode resultater

- Vi får også en jevnere medisindosering enn vi gjorde før. Nå slipper vi å tenke på at vi er sene, siden de kan passe på å ta medisinen selv.Pasienter innen psykiatri, kroniske sykdommer og demens har alle vist gode resultater. - De eldre kan ofte mer enn vi tror og de fleste klarer den nye teknologien veldig fint. Vi opplever at noen er redde for at vi skal miste de varme hendene, men det er de klamme hendene vi vil bli kvitt, sier Einarsrud.

I 31 kommuner har Helsedirektoratet gjennom «Samveis» prosjektet prøvd ut ulike tekniske løsninger. Erfaringen de får i prosjektet skal legges til grunn når de bestemmer hva som skal tas i bruk.