—HELDIG: Sammen har Britt S. Garder og Ole-Herman Garder taklet Britts kreftsykdom i seks år. I forrige måned fikk hun beskjed om at hun ikke har noen aktive kreftceller igjen i kroppen. —Det er vanskelig å få det inn i hodet. At det går an å være så heldig, sier hun.

Foto: Thomas Rasmus Skaug  / Dagbladet
—HELDIG: Sammen har Britt S. Garder og Ole-Herman Garder taklet Britts kreftsykdom i seks år. I forrige måned fikk hun beskjed om at hun ikke har noen aktive kreftceller igjen i kroppen. —Det er vanskelig å få det inn i hodet. At det går an å være så heldig, sier hun. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Nye kreftvaksiner kan forlenge livet

- Gjør sykdommen til en mer kronisk tilstand.

Et av feltene innenfor kreftforskning som har hatt størst utvikling de siste åra, er immunterapi. Denne typen kreftbehandling går ut på å stimulere pasientens eget immunapparatet til å bekjempe kreften bedre.

En måte å gjøre dette på, er ved hjelp av terapeutiske vaksiner mot kreft. Ved Radiumhospitalet har flere slike vaksiner blitt laget og undersøkt videre i flere forskningsstudier. Det har allerede forlenget livet til mange pasienter.

- Det vi ser, er at vi kan gjøre en akutt kreftsykdom til en mer kronisk tilstand. Pasienter kan ha svulster i kroppen som verken øker eller minker. De kan være helt symptomfrie og være i fullt arbeid og fungere bra, sier Steinar Aamdal, professor og avdelingsoverlege ved Radiumhospitalet.

Lite bivirkninger
Den siste tida har forskerne publisert flere studier som viser at en av disse vaksinetypene, telomerasepeptid-vaksine, har effekt ved føflekkreft og lungekreft. Den siste studien ble publisert i tidsskriftet Clinical Cancer Research i slutten av oktober. Det er også satt i gang en stor studie av en vaksine mot bukspyttkjertelkreft med 1100 pasienter i England, og det planlegges flere store studier på pasienter.

- For tre år siden var jeg ikke like positiv. Men nå ser det ut til at dette er en ny type terapi vi kan bruke framover, selv om vi ikke er helt på plass ennå, sier Aamdal.

Slike vaksiner har lite bivirkninger, og er til nå prøvd ut i kombinasjon med cellegiftbehandling. I tillegg til telomerasepeptid-vaksinen jobber også forskerne ved Radiumhospitalet med en liknende type vaksine, en såkalt DC-vaksine.

En av de store utfordringene er å finne ut hvilke pasienter som har et immunsystem som reagerer positivt på behandlingen.

- Vi vet ikke hvorfor noen har bedre effekt enn andre. Mange har levd lenge etter å ha fått vaksinen, men vi vil ha enda flere pasienter som reagerer positivt på den. Derfor må vi forsterke vaksinen og effekten av den. Så langt er vaksinen bare testet på pasienter med kreft med spredning, og vi tror effekten blir bedre hvis pasientene får vaksine rett etter de blir operert, sier Aamdal.

- Blir viktig
Det er ingen tvil om at denne behandlingen blir viktig i framtida, mener Per Thor Straten, direktør ved Center for Cancer ImmuneTherapy i Herlev i Danmark.

- De siste to årene har immunterapi som forskningsfelt fått et stort gjennombrudd, på grunn av to viktige hendelser: Godkjennelsen av en vaksine mot prostatakreft, og godkjennelsen av medisinen ipilimumab, som fjerner «bremsen» på immunsystemet, sier han.

Vaksinen mot prostatakreft, Provenge, er også en såkalt DC-vaksine som lærer immunforsvaret til å kjenne igjen spesifikke kreftceller.

LAGET I NORGE: Steinar Aamdal, overlege ved Radiumhospitalet, prøver ut vaksinene mot kreft i behandlingen av kreftpasienter. Vaksinene ble utviklet i laboratoriet av professor Gustav Gaudernack og kolleger ved Radiumhospitalet. 
Foto: Nina Hansen, Dagbladet
LAGET I NORGE: Steinar Aamdal, overlege ved Radiumhospitalet, prøver ut vaksinene mot kreft i behandlingen av kreftpasienter. Vaksinene ble utviklet i laboratoriet av professor Gustav Gaudernack og kolleger ved Radiumhospitalet. Foto: Nina Hansen, Dagbladet Vis mer

- I mange år har vi brukt energi på å finne ut hvordan man aktiverer immunsystemet. Men samtidig som immunsystemet aktiveres, vil det alltid være mekanismer som også bremser immunsystemet. Vi har begynt å nærme oss å hindre at disse mekanismene blir utviklet. Derfor tror jeg det blir viktig å lage kombinasjonsbehandlinger, med en vaksine som aktiverer immunsystemet, og et stoff som fjerner bremsen, sier Straten.

Ved senteret i Danmark forskes det også mye på kreftvaksiner.

- Immunterapi er ingen magisk behandling, men vil bli mer og mer brukt i kombinasjon med tradisjonelle behandlinger. Det vil forlenge livet til mange, og de neste 5- 10 åra vil vi se nye pasientgrupper bli helbredet, sier Straten.

Gammelt og nytt
Andreas Stensvold, leder for Norsk Onkologisk forening, mener det ofte vil være kombinasjonsbehandlinger som gir effekt hos flest pasienter.

- Immunterapi og skreddersydd behandling er vel kanskje morgendagens behandling, selv om vi nok aldri kommer unna cellegiftbehandling, sier Stensvold.

Han peker på at det finnes flere slike spesialiserte medisiner i bruk allerede. De virker ved å binde seg til spesifikke reseptorer på kreftsvulsten og bremser videre vekst, og fungerer bare på svulster som har slike reseptorer.

- Dette handler også delvis om pris, og slike medisiner vil påføre helsevesenet betydelig større utgifter. Det er store utfordringer å få tatt i bruk de nye medisinene som kommer. Å kutte moms på medisiner kan være en løsning, sier Stensvold.


I 2005 fikk Britt S. Garder (72) beskjed om at hun trolig bare hadde noen måneder å leve. Nå har hun fått beskjed om at de aktive kreftcellene er borte.

Den spreke pensjonisten oppdaget en kul ved navlen for seks år siden, og legen sendte henne videre til ultralyd på Ahus. Der fikk hun beskjed om at hun hadde kreft.

—Jeg ble sendt hit til Radiumhospitalet ganske fort, og ble spurt om å være med på forsøket med vaksine. Jeg tvilte ikke et sekund på at jeg ville bli med, sier hun.

Hun ble behandlet med en kombinasjon av telomerasepeptid-vaksinen mot føflekkreft og cellegift.
Immunsystemet hennes reagerte positivt på vaksinen. Etter hvert har hun trappet ned til en dose av vaksinen hver tredje måned.

—Vi fikk ikke de store utsiktene da kreftsykdommen ble oppdaget. I august det året sa de at det kunne hende vi fikk jula sammen. Men allerede etter et halvt år så det lysere ut, sier ektemannen Ole-Herman Garder (71).

Britt har levd et aktivt liv også etter diagnosen. For kort tid siden fikk ekteparet beskjed om at hun ikke lenger har noen aktive kreftceller i kroppen. Det er sjeldent for personer med denne krefttypen.

—Vi tror det er på grunn av vaksinen. Det er ingen annen grunn til at kreften skal gå tilbake, sier Jon Amund Kyte, en av forskerne ved Radiumhospitalet som har vært med på å utvikle og teste den nye vaksinen.

Fremdeles må Britt følges opp med en vaksinesprøyte hver tredje måned, men hun har ingen bivirkninger av behandlingen. Nå skal ekteparet fortsette å nyte en aktiv pensjonisttilværelse med mye reiser og golf.

—Selv om vi har levd som om Britt ikke har vært syk, har den psykiske påkjenningen kommet hver gang vi har vært her til kontroll og prøver. Vi var helt i hundre da vi fikk høre at hun var mer eller mindre frisk, sier Ole-Herman.