Omtrent der stjernene treffer fjellets topp skal du være når sola står opp

Det er kaldt på 3000 meter uansett hvor i verden du er.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Like etter midnatt møtes vi på en parkeringsplass. Vi skal opp 1400 høydemeter i nattas mulm og mørke for å se sola stå opp over Indonesia fra vulkanen Mt. Agung - Balis høyeste fjell som strekker seg opp 3142 meter over havet.

Som ildfluer beveger vi oss sakte oppover den bratte fjellsiden. Hodelykter som leter etter fotfeste til joggeskokledde føtter. Sakte framover på støvete underlag av lavastein.

Det er fire timer rett opp i natta. Omtrent der stjernene treffer fjellets topp skal vi være når sola står opp.

Svette, ingen tårer Selv om Bali er full av lange, hvite strender, og bleke turister med faktor 30 på solsenger under parasollene, er den lille øya langt øst i Indonesia så mye mer enn det.

NOK EN SOLOPPGANG: De lokale guidene overværer nok en soloppgang på toppen av Mt. Agung. Foto: ANITA ARNTZEN
IMPONERENDE: Mt. Agung troner i solnedgang på Bali. Foto: ANITA ARNTZEN
UTGANGSPUNKTET: Parkeringsplassen nedenfor tempelet, Pasar Agung, er starten på fjellturen. Foto: ANITA ARNTZEN
GUIDE: Vår guide, Ni Made, er klar for 1400 høydemeter. Igjen. Dette er ikke ukas første tur opp på vulkanen. Foto: ANITA ARNTZEN
LYSER OPP: Som ildfluer beveger vi oss sakte oppover vulkansiden, mens lysene fra Denpasar lyser opp horisonten. Foto: ANITA ARNTZEN
BY I DET FJERNE: Som ildfluer beveger vi oss sakte oppover vulkansiden, mens lysene fra Denpasar lyser opp horisonten. Foto: ANITA ARNTZEN
DOKUMENTERES: Det skal dokumenteres at man har tatt turen opp til Mt. Agung, og de lokale guidene tar selvsagt på seg oppgaven som fotograf. Foto: ANITA ARNTZEN
LIKE FØR: Like før 06.30 trenger solen gjennom skyene ved Mt. Agung. Foto: ANITA ARNTZEN
OFFERSTED: Offersted på kanten av krateret til vulkanen. Balineserne tuller ikke med gudene. Foto: ANITA ARNTZEN
UTSIKT: De første strimer av lys over Bali på morningen. Utsikten er vel verdt turen. Foto: ANITA ARNTZEN
SAKTE HJEM Hjemturen i nedoverbakke går sakte, med stramme skolisser, for å skåne tærne mest mulig. Foto: ANITA ARNTZEN
GÅ FORSIKTIG: Bratt og tidvis glatt nedtur fra vulkanen, men så lenge vi går tett og sakte kommer vi hele ned. Foto: ANITA ARNTZEN

Kom deg opp og ut når du først har brukt 20 timer på å fly hit. Øya tilbyr et vell av aktiviteter som bringer deg nærmere det ekte Bali.

Noen tar deg ut i regnskogen, andre ned i havdypet med fargerike fisk, mens andre igjen lar deg svette i timevis, og du takker høyere makter for alle knebøyene du tok i vinter.

Vi valgte det siste.

Tempelritual Allerede opp trappa til Pura Pasar Agung, tempelet som er startpunktet for turen vår, peses det i rekken av turister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De små gruppene vi er delt opp i, blir til én stor på toppen av trappene når tempelet åpenbarer seg.

IMPONERENDE: Mt. Agung troner i solnedgang på Bali. Foto: ANITA ARNTZEN
IMPONERENDE: Mt. Agung troner i solnedgang på Bali. Foto: ANITA ARNTZEN Vis mer

- Stille! Guiden vår, Ni Made, hysjer på oss ivrige fjellgeiter, med nok energi til å skravle høyt og le lenge.

Det skal snart ta slutt.

- Dere kan snakke sammen etterpå. Nå er det viktig at vi er stille, sier hun strengt.

Ritualet som utspiller seg ved tempelets trapp, er en bønn til gudene om en vellykket tur - og at den sovende vulkanen forhåpentligvis ikke skal våkne akkurat i natt.

NOK EN SOLOPPGANG: De lokale guidene overværer nok en soloppgang på toppen av Mt. Agung. Foto: ANITA ARNTZEN
NOK EN SOLOPPGANG: De lokale guidene overværer nok en soloppgang på toppen av Mt. Agung. Foto: ANITA ARNTZEN Vis mer

Etterpå blir alle kastet vann på for å få velsignelse. Så fortsetter vi rundt hjørnet av tempelet og turen er i gang. Det er 1400 høydemeter igjen å gå.

Stier inn i himmelen Mt. Agung er hellig for balineserne. Hinduene mener det ble til da guden Pasupati splittet universets akse, og laget Mt. Agung med en del av den.

Ved foten av fjellet ligger modertempelet på øya, Pura Besakih. Det er fra dette tempelet den andre ruta opp til fjellet går. En tur som er to timer lenger og klart mer krevende selv for vante fjellvandrende nordboere.

Fra Pura Besakih når du vulkanens høyeste punkt på den vestlige siden av krateret, som er 100 meter høyere enn det sørlige punktet du kommer til når du går opp fra Pura Pasar Agung.

Ved noe som føles som hvert 20. minutt er det pause. Høydemeterne forseres sakte. De er bratte og tidvis glatte.

- Går det bra?

Ni Made sjekker at vi henger med.

Andpustne klemmer vi ut et «ja da!» Vi har måttet kle av oss fleecen og skjerfet. Svetten siler. Men jo nærmere toppen vi kommer, jo kaldere blir det.

Klokka er 04.45. Bak oss ligger lysene fra hovedstaden i Denpasar, og tidvis flerrer lynet over himmelen. Akkurat nå ser vi for oss å sitte på toppen av vulkanen innhyllet i tåke og regn.

Ull på Bali Klokka 05.56 kryper vi sammen på toppen av en knaus. Det er ikke flere høydemeter igjen å gå. Det er kaldt.

LYSER OPP: Som ildfluer beveger vi oss sakte oppover vulkansiden, mens lysene fra Denpasar lyser opp horisonten. Foto: ANITA ARNTZEN
LYSER OPP: Som ildfluer beveger vi oss sakte oppover vulkansiden, mens lysene fra Denpasar lyser opp horisonten. Foto: ANITA ARNTZEN Vis mer

Tåka legger dråper av fukt i håret. Usikker på hva som er på sidene, klumper vi oss sammen på midten av knausen.

Litt varme fra menneskene rundt hjelper der vi sitter og ønsker at vi hadde lyttet til mors råd: Ta med ullundertøy.

Men nei da, det er jo Indonesia. Hvor kaldt kan det være?

Vi konstaterer at det er kaldt på 3000 meter uansett hvor i verden man er.

Soloppgang Så stiger sola opp. Klokka er 06.15.

SAKTE HJEM Hjemturen i nedoverbakke går sakte, med stramme skolisser, for å skåne tærne mest mulig. Foto: ANITA ARNTZEN
SAKTE HJEM Hjemturen i nedoverbakke går sakte, med stramme skolisser, for å skåne tærne mest mulig. Foto: ANITA ARNTZEN Vis mer

Langs eggen på vulkanen sprer skyene seg og strimer av sol trenger gjennom. Stemningen stiger.

Det som bare for få minutter siden var en blåfrossen gjeng med turister uten ord, blir en energisk forsamling som tar selfies, applauderer utsikten, og som svarer «ja takk!» når guiden tilbyr varm te eller kaffe fra termos og sin mors hjemmebakte banankake.

Apekatter og såre tær Turen ned fra Mt. Agung oppleves som hardere enn turen opp. Det er bratt. Det er glatt. Men for en utsikt som åpenbarer seg.

I det fjerne kan vi se Lombok med Mt. Rinjani, nedenfor er det regnskog, rismarker, templer og hav så langt øyet kan se.

- Apekatter! Roper Ni Made.

En flokk apekatter holder seg på klar avstand nede i dalen.

Over steiner, under greiner. På alle fire på sølete, gjørmete stier. Skrubbsår på rumpa etter et fall. Asfalt. Endelig asfalt.

Tærne føles amputerte etter å ha trykket mot skotuppen i tre timer med nedoverbakke.

1400 meter over oss kneiser Mt. Agung i dagslyset. Sølete og slitne, men lykkelige, blir vi plukket opp av sjåføren som tar oss med tilbake til solkrem, strand og bintang i solnedgang.