ORO: Solid og godt håndverk, og mange fine høydepunkter gjennom måltidet, men forventningene ble ikke  Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
ORO: Solid og godt håndverk, og mange fine høydepunkter gjennom måltidet, men forventningene ble ikke Foto: THOMAS RASMUS SKAUGVis mer

Oro restaurant: Nesten gull

Deilige smaker, men helhetsinntrykket er tungt.

• Flere matsaker på db.no/mat

- Her er valget lett, mente Fredag, og la fra seg menyen.

- Vi tar en syvretter hver.

Robinson og Fredag hadde gledet seg til et nytt besøk på Oro Restaurant, som nylig åpnet med nytt konsept.

- Men jeg er litt usikker på om jeg klarer sju glass vin. Det er jo bare tirsdag, sa Robinson, og kikket ned på den ellers fristende vinmenyen.

- Da anbefaler jeg en halv vinmeny, så får du fortsatt det beste til hver rett, sa den blide kelneren.

Raust Det skulle vise seg å være et godt valg, også fordi hun raust etterfylte de halve glassene utover kvelden, tilbød en og annen smaksprøve utover vinmenyen, og bød på hele glass champagne ved måltidets begynnelse.

Mens de nippet til champagne fra André Jacquart, dukket tre appetittvekkere fra kjøkkenet opp.

Dueparfaiten med crispy dueskinn og frysetørret tyttebær gjorde størst inntrykk både smaksmessig og visuelt av de tre - myk og deilig i konsistensen, med en spennende kontrast i tyttebærpulveret, og servert i et stort rede.

Hvor er Ness? Robinson og Fredag hadde fått bord rett foran det åpne kjøkkenet, og kunne nyte synet av de tre kokkene i arbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men hvor er Terje Ness selv, undret Robinson. Stjernekokken var bare til stede på det nye navneskiltet, der restauranten var omdøpt til «Oro Restaurant Terje Ness».

Nyåpningen startet med noen hektiske seinsommerdager der blant annet Eyvind Hellstrøm var innom med spesialmenyer - visstnok til fullbooket restaurant.

Da Robinson og Fredag kom noen dager seinere, var det imidlertid bare litt over halvfullt.

Mange høydepunkter Til gjengjeld var det tett mellom høydepunktene på bordet.

Først ankom to østers, skjult under høvlet blomkål og salat av grønne epler - og med blader av skogsyre som ga retten et fint, krydret preg.

Deretter kom det kongekrabbe, servert med ramsløkemulsjon med røde stikkelsbær. En Wolfberger Riesling 2013 hadde akkurat nok syre til å matche retten.

MANGE HØYDEPUNKTER:  Sjuretteren på nyåpnede Oro restaurant byr på fantastiske smaker, men trenger en bedre blanding av tunge og lette retter, mener Dagbladets anmeldere Robinson og Fredag. Foto:THOMAS RASMUS SKAUG
MANGE HØYDEPUNKTER: Sjuretteren på nyåpnede Oro restaurant byr på fantastiske smaker, men trenger en bedre blanding av tunge og lette retter, mener Dagbladets anmeldere Robinson og Fredag. Foto:THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

Etter den gode starten hakket imidlertid måltidet for første gang en smule: Det gikk en drøy halvtime mellom rett to og tre.

- Det er veldig sympatisk at de ikke rusher gjennom måltidet, sa Fredag.

- Men har vi ikke ventet ganske lenge nå?

Reinsdyrhjerte og kantarell Da dukket heldigvis kelneren opp med en rett som var vel verdt å vente på - kantarell med revet reinsdyrhjerte, ristet hasselnøtt og reinlav.

- Dette var en vellykket komposisjon. For en fantastisk saus, kom det entusiastisk fra Fredag, som grep sausenebbet servitøren hadde plassert på bordet.

- Jeg tar litt til!

Smaksprøver Til brødet dukket kelneren opp med smaksprøver på øl, for å komplettere smaken.

Dermed ble det mørke valnøttbrødet med smør og røkt purreløk en liten rett i seg selv - et passe hvileskjær før perfekt stekt kveite dukket opp, akkompagnert av gulrotpure, grønne jordbær og saus av hylleblomst.

Også lammet med muslicrust, jerusalem-artisjokk og trøffelsaus hadde bær som den syrlige kontrasten - denne gangen solbær.

Smaken ble løftet ytterligere av et glass fyldig Guigal Cote-Rotie 2007.

Mye bær - De bruker mye bær i kveld, sa Robinson.

- Det skulle bare mangle, midt i den norske bærsesongen! Og jeg synes det har tilført akkurat passe syrlig kontrast, både til kveita, kongekrabba og lammet, mente Fredag.

Men når det eneste friske innslaget i et langt måltid er en håndfull bær, begynte totalinntrykket å bli vel tungt. Da osten kom, i form av en raus haug høvlede flak av Holtefjell XO sammen med hjemmelaget geitost, var det så vidt Fredag orket å smake.

- Dette er virkelig mektige saker. Jeg er så mett at jeg angrer på at jeg spiste lunsj for sju timer siden, sa Fredag og strakte seg.

- Bare idioter klager på rause porsjoner, mente Robinson.

- Og det var da helt frivillig å forsyne seg ekstra av de gode sausene.

Litt tungt - Joda. Både sausene, råvarene og kombinasjonene har vært deilige. Men jeg savner litt lettere retter som et brekk i en så omfattende meny, selv med fransk inspirasjon.

VAKRE DETALJER: Oro byr både på god mat og skjønnhet. Foto:THOMAS RASMUS SKAUG
VAKRE DETALJER: Oro byr både på god mat og skjønnhet. Foto:THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

Den totale komposisjonen blir litt vel tung, mente Fredag.

Desserten var heldigvis ikke av det tyngste slaget, og dukket opp i form av en riktig velsmakende mjødurtis med lakrissaus.

Regningen kom med hjemmelaget bringebær-marshmallows, som verken Robinson eller Fredag orket å smake på.

Den endte på 3400 for to ganger sju retter, med halv vinmeny.

- Solid og godt håndverk, og mange fine høydepunkter gjennom måltidet, mente Robinson.

- Men i denne prisklassen har man høye forventninger. Og jeg synes vi totalt sett har fått enda mer velkomponerte måltider andre steder.