På dette tunet møttes landets mektigste i 1343

Har tilbudt overnatting til reisende i minst 700 år.

SØR-FRON (Dagbladet): På tunet står 17. generasjons eier, Stig Skurdal Grytting og ønsker velkommen til Sygard Grytting.

Sammen med kona Hilde er de vertskap på en ekte gudbrandsdalsk gard med et 20-talls tømmerhus.

Gjennom minst 700 år har den gamle  gården tilbudt ly til dem som gikk hovedveien mellom Oslo og Nidaros.

Historisk hotell I hovedbygningene datert fra 1650 til 1860 er det hotell med sju gjesterom. Mens Karstugu er bygget om til en romantisk suite i rustikk stil.

Sygard Grytting har også Norges største og best bevarte langloft som blir brukt som herberge.

Langloftet ble bygget på 1300-tallet, og ombygd i 1780. Det er nå fredet. I 1997 gjenopptok man herbergetradisjonen, for folk på pilegrimsvandring.

Sygard Grytting har tilhørt den samme slekta siden 1300-tallet. Garden er omtalt i dokumenter fra 1311.

Prisbelønt I 1343 møttes landets mektigste menn på Grytting for å dele en stor arv. Barnebarnet til kong Håkon V Magnusson var den ene arveparten.

Fra 1917 til 1958 ble det drevet pensjonat i den nedre hovedbygningen som i dag er historisk hotell. Disse bygningene var også skysstasjon på 1800-tallet.

HISTORISK: Sygard Grytting er omtalt i dokumenter fra 1343. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet
VINKJELLEREN: Stig S.Grytting viser fram litt av vinkjelleren. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
PILEGRIMSLEDEN: Den gamle herbergetradisjonen er tatt opp igjen i langloftet fra Middelalderen. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
HERBERGET: Her kan folk på pilegrimsvandring sove på på landets eneste bevarte middelalderherberge. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet
HOTELLET: Mens andre gjester sover i hovedbygningen fra 1850. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
HERSKAPELIG: Midtkammerset i Nedrebygninen er fra 1850. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet
LUNSJ: Brød fra egen steinovn, hjemmelaget lammepølse og syltetøy med bær fra egen hage. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet
HJEMMELAGET: Lammepølse med timian. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet
MMM: Epler med krem. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet
TRADISJONER: Hjemmelaget raudost i Sygard Gryttings egen form. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet
EGENPRODUKSJON: Hjemmelaget syltetøy av rips og solbær. Foto:Torbjørn Grønning/Dagbladet
STORSTUA: I herregårdsstil med dekorasjonsmaling. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet
OLAVSROSA: Stiftelsen Norsk Kulturarv har tildelt Sygard Grytting kvalitetsmerket. Foto: Odd Roar Lange / Dagbladet
GAMMELT: Bygningene er (fra venstre) fra 1800-tallet, middelalder og 1720/1780. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet
VERTSKAP: Stig S. Grytting og Hilde Nustad Grytting på gardstunet. Foto: Odd Roar Lange / Dagbladet

Sygard Grytting har fått merket Olavsrosa av stiftelsen Norsk Kulturarv. Innovasjon Norge valgte ut Sygard Grytting til Håbdplukket i årene 2004 til 2008.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjøkkenet på garden er et kapittel for seg, behørig omtalt i både tyske Scöner Wohnen og i franske matmagasiner.

Sygard Grytting har også vært med i Toppen Bechs TV-serie Herskapelig.

Mange bryllyp Det går slag i slag på storgarden den dag i dag.

Nå er akkurat Peer Gynt-stevnet avsluttet.

I juli var det Gardimillom hvor gardene en organisasjon av gardene i  Gudbrandsdalen viser fram det de har å by på av lokal mat, kultur og opplevelser.

Høst, vinter og vår arrangeres det bryllup og store jubileer på Sygard Grytting.

Innimellom slagene er det vennegjenger og firmagrupper som rykker inn for noen døgn på den historiske garden i Gudbrandsdalen.

Steinslette Navnet Grytting kommer fra det gammelnorske Grjot som betyr stein.

Alt i tidlig middelalder var Grytting delt i to garder,  Sygard og Nordgard.

I tidlig middelalder var Grytting to garder, Sygard og Grytting.

Derav det litt merkelige navnet. Men har du vært her noen gang, glemmer du det aldri.