• Flere reisesaker på db.no/reise.
(Dagbladet): Etter at de allierte gikk i land 1944, snudde 2.verdenskrig og Frankrike ble fritt. Det feires til gangs i Normandie denne sommeren.
Programmet er fullspekket både på dag-og kveldstid. Mye av det passer for deg som vil kombinere historie med badeferie.

Overnatte kan du gjøre der korrespondentene skrev hjem fra krigen og på B&B innredet i 1940-talls stil.
Hemingway -Her inne satt Hemingway og skrev, forteller James Hamel.
Han står i spisestua på slottet sitt, «Chateau Vouilly», noen kilometer fra D-dagsstrendene. I stua hans satt de, hele pressekorpset sommeren for 70 år siden.
Rundt Ernest Hermingway satt legendariske John Morris og fotografen Robert Capa fra Life Magazine, John H. Thompson fra Chicago Herald Tribune, A.J. Liebling fra New Yorker Magazine - og mange flere.

Slottet ligger bare noen kilometer fra strendene hvor de allierte gikk i land tidlig om morgenen 6.juni 1944. To dager etter invasjonen var landsbyen til Hamel befridd og slottet inntatt av pressen.
Stua var stappfull. I to måneder var de her.
- Reporterne bodde i telt der borte, sier Hamel og peker ut av 1400-tallsslottet sitt, forbi vollgraven og parkanlegget og over mot jordene.

Hver morgen holdt en oberst pressekonferanse i huset. Alt som ble skrevet ble nøye gransket . Ved siden av stua satt sensuren. Korrespondentene fikk ikke skrive hvor de var, fotografene fikk ikke ta bilder rundt huset. Alle artikler startet med «Et sted i Frankrike».
Velg og vrak Det går fint an å feriere i Normandie uten å oppsøke krigskirkegårdene, museene og strendene hvor soldatene gikk i land.
Du kan bo på det gamle slottet til Hamel, nyte blomstene i hagen, bade i havet, spise østers og skylle ned med Normandies berømte eplesider. Og la det være med det.
Du kan også benytte anledningen til å ta et bad i historien. Bo der det skjedde og feire frigjøringssommeren 1944 med de lokale.

Hamel får i år besøk av flere gjester enn noen gang. De kommer helt fra Alaska og Grønland. Stamgjestene, flere av dem norske, har også meldt sin ankomst.
De dukker gjerne opp til samme tid hvert år, ønsker det samme rommet og vil høre de samme historiene. Om James som fikk det utenlandske navnet James fordi han «kom med frigjøringen» og foreldrene ville hylle de allierte.
Om alle berømthetene som gikk i gangene her til Paris ble befridd, krigen tok en ny vending og korrespondentene dro videre.
Retro-turisme Hamel er en del av den sterkt voksende tematurismen i Normandie. Noen kaller det også retro-turisme.
D-dagen og de alliertes invasjon holdes levende gjennom genuin lokal interesse, men er også blitt levebrød for en del av befolkningen. Vil du reise tilbake i tida, kan du bo i datidas stil og oppleve stedene i et kjøretøy fra den gang. Mange har gamle biler og tar deg gjerne med på tur.
Jean Noel Ferrolliet (50) er en av mange som tilbyr guidede turer med en jeep fra 2. verdenskrig. Ferrolliet bor like ved Utah Beach, en av strendene hvor amerikanerne gikk i land.
På hans Bed & Breakfast «Batterie du Holdy» kan du studere kulehullene i veggen fra invasjonen og høre om fallskjermhoppere som landet i bakhagen.
Har du ungdommer med deg på ferie, vil de antagelig like hans nattlige jeeputflukt der innleide skuespillere og krigseffekter setter gjestene tilbake til 1944.

Med bilder og ord beskriver Ferolliet krigen (mest på fransk) slik den utspant seg. Turen kan trygt kalles action. Bare geitene på jordene ser uanfektet ut når jeepen hans kommer susende mellom jordene.
Han velger bevisst kjerreveiene for å vise hvor overgrodd og uoversiktlig landskapet var. Å beseire tyskerne var en krevende oppgave.
Veier fantes nesten ikke.
Jazz og tannbørster Noen kilometer unna, hos Patricia Kiefer og Laurent Gaudin, blir du møtt av 1940-tallsjazz, Robert Capas berømte krigsbilder og gamle uniformer. Sammen driver de B&B «Spirit Of 1944».
På gårdsplassen står en bil fra 1940-tallet, på et bord ligger amerikanske soldaters gjenglemte kullsåpe, tannbørster og Colgate tannpasta.
Huset er fullt av effekter samlet gjennom mange år. I skapet har Patricia finkjole fra 1940-tallet.

-På frigjøringsfestene i sommer skal Laurent stille i uniform og jeg i kjolen. Vi skal kjøre dit i den gamle bilen, forteller hun.
På hvert rom finner du dvd-spiller og filmer som «Redd Menig Ryan», men de er like opptatt av frigjøringen.
-Vi vil gjerne formidle krigen, men ønsker også å gjenskape stemningen fra sommeren da landsbyene igjen kunne puste fritt, sier Laurent, som fikk sin «oppvåkning» da han så D-dagsfilmen «Den lengste dagen».
Filmen gjorde så sterkt inntrykk at han begynte å samle på effekter, lese krigshistorie og se krigsfilmer. Så traff han Patricia. Sammen bestemte de seg for å flytte til Normandie og satse på 1944. Hun er opprinnelig fra Øst-Frankrike, han fra Paris.
De synes ikke de er nerder og opplever ikke at de bor i et museum. —Nei, vi tar vare på historien, men først og fremst skal gjestene ha det godt. Soverommene skal være innbydende og frokosten god, sier Patricia, som har gitt rommene navn som «Eisenhower» og «St.Exupery».
Med retro-turistene følger også penger. Snart får Winston Churchill eget rom og gjestene får hot tub i hagen.
