På høy tid å bite i gresset

Høybakt piggvar, søt avskjed med livet på landet.

VIESTADS VARIANT : Høybakt piggvar slik Even Ramsvik serverer den på Ylajali. Men Viestad har bedre høy. Foto: METTE RANDEM
VIESTADS VARIANT : Høybakt piggvar slik Even Ramsvik serverer den på Ylajali. Men Viestad har bedre høy. Foto: METTE RANDEM Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

• Flere matsaker på db.no/mat - Hvordan klarer du å ta livet av et dyr du har kjent, og brydd deg om, spurte jeg bonden Osmund for mange år siden.

- Å, når det nærmer seg, så begynner jeg å lete etter noe irriterende hos dem. Det er alltid noe ved dem som man ikke liker, eller kan begynne å mislike, var det brutale og praktiske svaret hans.

Hvordan klarer jeg å dra herfra, fra mitt sommerparadis?

For noen uker siden var det utenkelig å reise frivillig tilbake til byen.

Hvem vil vel bytte ut landliv, ljå og snekkefart med kjas, mas og asfalt.

Ikke flott med flått Men etter hvert som avreisen nærmer seg, blir det mer og mer akseptabelt.

Det blir tomt for jålekaffe og vin fra byen, små og store upraktiske særegenheter ved de 200 år gamle husene blir mer påfallende og irriterende, slåmaskiner går i stykker, snekkemotorer havarerer, naturen truer.

Det er flott med turer i sin egen skog og mark, men det er ikke flott med flått.

Og det er de som egentlig eier naturen. 

Jeg savner byen, rett og slett. Etter en lang sommer med hva som i beste fall må kalles rustikk mat, tar jeg meg selv i å savne bymaten.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.