På Kongsvold har de eksperimentert i 19 år med å lage den perfekte retten av moskus fra Dovre

Eneste sted i Norge der moskus er fast på menyen.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Magasinet Reiselyst): Den hardføre moskusen trives best når kulda biter og vinden blåser, og på tallerkenen er den sjelden vare.

- Vi skjærer tynt og serverer sjelden, sier eier av Kongsvold fjeldstue Knut J. Nyhus, og setter en tallerken med en svært tynn skive moskus med blåbærmarinade og rødbetpuré på bordet.

VELKOMMEN INN: Kjøkkensjef Julie Heimdal (25), lærling Mikkel Husom (19) og eierne Ellen og Knut J. Nyhus på trappa til storstua fra 1720. Foto: TORILD MOLAND
KJØKKENSJEF: Julie Heimdal er bare 25 år, men har hovedansvaret for kjøkkenet. Foto: TORILD MOLAND
FJELLSTUE: Interiøret bærer preg av omgivelsene: I gangen henger truger, og bak stuedøra venter en moskus. Foto: TORILD MOLAND
MIDT PÅ VIDDA: I sommermånedene kan du gå på moskussafari fra Kongsvold fjeldstue hver dag klokka 10.00. Når du kommer tilbake kan du smake på moskus og andre lokale retter i den gamle spisestua. Foto: TORILD MOLAND
HISTORISK: Kongsvold har vært offisiell fjellstue siden 1670, og fikk sitt storslagne navn av Fredrik IV i 1704. Han syntes stedet var så fint at det måtte få et kongelig navn. Foto: TORILD MOLAND
MOSKUSLAND: Dovrefjell er det beste stedet i hele Europa å se moskus i sitt rette element. Rundt 350 dyr holder til på snaufjellet her. Foto: RONNY FRIMANN

Moskusskiva kan knapt veie 30 gram, og den gule tallerkenen skinner nesten gjennom kjøttet.

Sånn må det være om Kongsvold fjeldstue skal klare å ha moskus fast på menyen hele året. For moskus er sjelden vare, både på tallerkenen og i det fri.

Fra istida Klokka er 10.00 om morgenen, og vi har akkurat lagt i vei innover Dovrefjells brunsvidde gresstuster og mosekledde kampesteiner.

Morgendisen flyr i dalsøkkene før den pakker seg varsomt rundt åsene.

HISTORISK: Kongsvold har vært offisiell fjellstue siden 1670, og fikk sitt storslagne navn av Fredrik IV i 1704. Han syntes stedet var så fint at det måtte få et kongelig navn. Foto: TORILD MOLAND
HISTORISK: Kongsvold har vært offisiell fjellstue siden 1670, og fikk sitt storslagne navn av Fredrik IV i 1704. Han syntes stedet var så fint at det måtte få et kongelig navn. Foto: TORILD MOLAND Vis mer

I dette kalde, arktiske og ikke så gjestmilde landskapet trives den hardføre moskusen godt. De lange hårene beskytter mot vær og vind, og er så tykke at det er en grunn til at moskusen overlevde forrige istid.

Moskusfeet er opprinnelig fra arktiske strøk på andre siden av Atlanterhavet. Men i 1913 fant jernbanearbeiderne på Dovrefjell to fossile ryggvirvler fra moskusdyr, noe som førte til ideen om å innføre moskus til Norge fra Grønland.
 
De første ti dyra kom til Dovrefjell i 1932, og bestanden er siden blitt etterfylt. Nå har det vokst til en sunn stamme på 350 dyr som er fredet for jakt.

Fast på menyen - Det går bare to til ti moskus ned fra fjellet i året, de fleste hanner. Det er akkurat nok til at vi som eneste sted i Norge kan ha moskus fast på menyen, forteller Knut J. Nyhus.

Kjøttet i seg selv er ikke storslagent. Det har en særegen smak av sau, hest og fjell, og er vanskelig å tilberede godt. Kongsvold har brukt en halv mannsalder på å finpusse teknikken.

STOR KAR: Moskus er det nest største landpattedyret i Norge. Hannene kan bli opptil 450 kilo tunge og løpe i opptil 60 kilometer i timen, så det er best å holde litt avstand om du skulle møte den på vidda. Foto: RONNY FRIMANN
STOR KAR: Moskus er det nest største landpattedyret i Norge. Hannene kan bli opptil 450 kilo tunge og løpe i opptil 60 kilometer i timen, så det er best å holde litt avstand om du skulle møte den på vidda. Foto: RONNY FRIMANN Vis mer

- Det er 19 år siden vi fikk den første moskusen og begynte å eksperimentere, sier Nyhus.

Moskusen lever vilt og er mer i slekt med sau og geit enn med storfe. Det gjør at søtsmaken i kjøttet kommer fram om den varmebehandles feil, akkurat som med hest:

- Derfor steker vi ikke biff av moskus, det blir sjelden bra, sier Nyhus.
 
Men i tynne skiver konservert i blåbær, i det siste akkompagnert av rødbetpuré, smaker den fortreffelig.

Store smaker Det er store, rene smaker på alle kveldens retter. Kongsvold har nemlig mer å friste med enn løvtynn moskus.

- En av mine hovedfilosofier er at alt på tallerkenen skal smake mye. Jeg har jobbet med flere kokker som dynger på med garnityr, men det smaker egentlig ikke noe og har ingenting der å gjøre, sier den ferske kjøkkensjefen Julie Heimdal, som i en alder av 25 år har ansvaret for storkjøkkenet.
 
Menyen står i stil med stedets flotte navn: Fjellørret med dillmajones og rugbrødjord. Lokal lammekarré og villsau med potetmousse, aspargesbønner og bakt sellerirot. Til slutt en dessert inspirert av fjelltoppen bak hovedhuset.

Til det hele serveres passende viner, utvalgt av fjellstueverten som for moro skyld også har utdannet seg til sommelier.

Mye vil ha mer Rundt smatter gjestene fornøyd, og nabodama lener seg bakover bare for å fortelle at «det var synd dere ikke var her i går, for da serverte de verdens beste kveite».
 
Kjøkkensjefen har planer om en liten modernisering, men store endringer vil det aldri bli på tradisjonsrike Kongsvold.

- Ja, en ting har jeg skjønt, og det er at moskusen gjør jeg ingenting med. I hvert fall ikke noe stort, forsikrer Julie Heimdal.