Papirlappene i lommeboka di prøver å fortelle en historie

Forteller deg mer enn du tror.

I løpet av noen år skal vi få en helt ny seddelserie. Arbeidet er allerede i gang, og gjennom Facebook-siden «Ny seddelserie fra Norges Bank» ber seddelmakerne nå om dine innspill.

Men drømmer du om selv å pryde norske sedler, har du en tøff jobb foran deg. Norges Bank leter etter folk som har «satt sitt personlige preg på naturvitenskap, industrutvikling, musikk, folkeminne, malerkunst, litteratur, arkitektur eller teater».

Og forresten: Du må også være død.

Sedlenes skjulte historier - Erfaring fra andre land som har lansert eller er i ferd med å lansere nye sedler, er at det tar flere år fra arbeidet starter til den første seddelen settes i omløp. Det er for tidlig å anslå når de nye sedlene vil settes i produksjon, har kommunikasjonsrådgiver Synne Ekrem i Norges Bank sagt til DinSide.

DinSide har tidligere forklart hva motivene og krusedullene på norske mynter betyr. Men sedlene våre inneholder langt flere og langt mer kompliserte motiver. Og hver enkelt seddel har en historie å fortelle.

Sammen med Norges Bank gir vi deg meningen i det som ved første øyekast kanskje virker meningsløst. Historiene finner du i bildeserien øverst i artikkelen.

I tillegg til motivene du kan se med det blotte øye, inneholder også sedlene «hemmelige meldinger» du bare kan se under ultrafiolett lys, for å forsikre deg om at sedlene er ekte.

Sedler i fare Seddelserien vi i dag bruker, er den sjuende siden 1877, og begynte i 1994 med 200-lappen. Den nyeste er 1000-lappen, fra 2001.

Alle sedlene har det til felles at framsiden er utført av Sverre Morken, mens Arild Yttri står for baksiden.

Den åttende seddelserien kan ikke bare få nye motiver, men også nye verdier. Det har for eksempel vært diskutert om 1000-lappen bør forsvinne.

For ett år siden forsvant 50-øren, som gjør at du nå kan tjene 50 øre per flaske, om du har tålmodighet til det.

50-LAPPEN: Eventyrsamleren Peter Christian Asbjørnsen er plassert over et motiv av en skog som skal henvise til både Asbjørnsens fortelling «En Sommernat paa Krogskoven» og det faktum at Asbjørnsen har jobbet som forstmester, en slags skogsjef. Den spindelvev-liknende rundingen er der av praktiske årsaker. Alle sedlene har et slikt merke, hvor mange sikkerhetselementer er samlet. Over vannmerket ligger en vidjespenning, best kjent fra eventyret om Askeladden og «Prinsessen som ingen kunne målbinde». Den skal dessuten symbolisere Asbjørnsens evne til å «samle det beste i den folkelige fortellertradisjon», som Norges Bank sier det.
BAKSIDEN: Innsjøen handler i likhet med skogen på forsiden om «En sommernat paa Krogskoven». Et stille skogsvann skal dessuten gi deg en trolsk følelse, og ære en lang norsk tradisjon med hvite vannliljer, brunt siv og kullsvart vann i norsk billedkunst. Nøkkelen over vannmerket representerer et bilde Asbjørnsen ofte bruker i eventyr, blant annet i «Stabbursnøkkelen i rokkehodet». Den skal også symbolisere det å åpne for kontakt med det underjordiske. Ved siden av nøkkelen har kontantdirektør Trond Eklund i Norges Bank og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem sine signaturer.
100-LAPPEN: Hver seddel med økt verdi er åtte millimeter bredere og fem millimeter høyere enn den forrige. Uten at det gjør 100-lappen til noen gigant. Gigant er derimot Kirsten Flagstad, operasangeren som døde i 1962 etter mange år på scenen i både Norge og USA. Portrettet er satt over den gamle storsalen til Den Norske Opera i Folketeateret. Flagstad var operaens første sjef. Man har også fått plass til en sølvbrosje Flagstad ofte hadde med på seg scenen, og over vannmerket brukes en av hennes mange broderier.
BAKSIDEN: Baksiden viser den samme storsalen, men som et grunnriss. Et smykke hentet fra en av Flagstads Wagner-oppsetninger legger seg over vannmerket. Nye sedler med verdi på 100 kroner og oppover har alle en holografisk metallstripe. En norrøn hest lyser opp i forskjellige farger etter hvordan du holder seddelen, og skal gjøre det enda vanskeligere å forfalske sedlene.
200-LAPPEN: Kristian Olaf Bernhard Birkeland var en fysikkprofessor som døde i 1917. Allerede i 1896 forsket han seg fram til teorien om nordlys, som forklarte hvordan fenomet oppstår ved å se på katodestråling i magnetfelt. Denne forskningen preger hele seddelen. Bak portrettet strekker nordlyset seg mot Polarstjernen, sett nedenfra. Her kan du også finne mange kjente stjernebilder, blant annet Karlsvogna. Snøkrystallen over dette symboliserer vinteren, da nordlyset er mest synlig. Over vannmerket har vi Birkelands maskin «Terrella», som ble brukt til forskningen.
BAKSIDEN: Baksiden viser hvor man kan oppleve dagnordlys på vår side av verden: Over Svalbard. Oppdagelsen av dette fenomenet, og den såkalte nordlysovalen, anses å være blant de mest oppsiktsvekkende oppdagelsene i moderne romforskning. Over vannmerket ser du hvordan Birkeland så for seg strømmene over jorda som danner nordlyset.
500-LAPPEN: Portrettet viser Sigrid Undset som ung, og mønsteret bak tar utgangspunkt i gamle åklær (vevd sengeteppe) fra Undsets område Gudbrandsdalen, spesielt motivet skybragd. Ser du nøye etter, kan du se en rekke kors i mønstrene. En av hennes blondekrager skal være utgangspunktet for merket ved siden av Undset. Kanskje er dette også en henvisning til andre bind i Kristin Lavransdatter-serien: Husfrue. Over vannmerket finner vi et dobbeltkors, som trolig skal vise til tredje bind: «Korset».
BAKSIDEN: En krans av hvete og villroser på baksiden av seddelen henviser til Undsets første bind i Kristin Lavransdatter-serien: «Kransen». Det var disse bøkene som var avgjørende for hennes nobelpris. Kransen skal i bøkene symbolisere «verdslig og åndelig kjærlighet», og 500-lappen skal dermed minne oss på dette også. Også her brukes åklemønstre som bakgrunn.
1000-LAPPEN: Portrettet viser Edvard Munch som ung, og bak har seddelmakerne valgt et utsnitt fra hans maleri «Melankoli». Ved siden av Munch har vi en rosett som først og fremst er der av sikkerhetsmessige årsaker, og over vannmerket ser vi kunstnerens viktigste arbeidsverktøy: En palett.
BAKSIDEN: Baksiden viser et langt mer lystig Munch-verk: «Solen». Det vil si: Det er et utsnitt fra en studie til «Solen». Du har kanskje sett selve verket før, i aulaen til Universitetet i Oslo. Det store verket tok hele fire år å fullføre. Over vannmerket ser vi det kunstnere gjerne trenger i tillegg til verktøyet på forsiden: Et staffeli.
LÆRERIKT: Man kan lære mye av å se på norske sedler. På 200-lappen kan du for eksempel se maskinen som ble brukt for å forklare nordlyset. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE / DINSIDE.NO
LÆRERIKT: Man kan lære mye av å se på norske sedler. På 200-lappen kan du for eksempel se maskinen som ble brukt for å forklare nordlyset. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE / DINSIDE.NO Vis mer