SKULPTURPARK: Påskeøya har alltid vært omgitt av mystikk, ikke minst på grunn av alle de enorme steinstatuene som er plassert i terrenget. Ny forskning kan ha avdekket mer om hvordan samfunnet på øya fungerte i perioden disse statuene ble hogd ut. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SKULPTURPARK: Påskeøya har alltid vært omgitt av mystikk, ikke minst på grunn av alle de enorme steinstatuene som er plassert i terrenget. Ny forskning kan ha avdekket mer om hvordan samfunnet på øya fungerte i perioden disse statuene ble hogd ut. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

NY FORSKNING

Påskeøyas store mysterium kan være løst - var mer sofistikert enn antatt

Under sine to ekspedisjoner til Påskeøya avdekket Thor Heyerdahl flere av dens hemmeligheter. Nå kan enda flere være avdekket.

Under sin ekspedisjon til Påskeøya i 1955/56 mente Thor Heyerdahl å finne klare bevis på at befolkningen på Påskeøya stammet fra Sør-Amerika, og ikke fra Asia, som var den gjeldende oppfatningen.

PIONER: Thor Heyerdahl besøkte Påskeøya på to forskjellige ekspedisjoner, senest i 1986. Foto: NTB Scanpix
PIONER: Thor Heyerdahl besøkte Påskeøya på to forskjellige ekspedisjoner, senest i 1986. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Den norske eventyreren fikk ikke fullt gehør for denne påstanden, men seinere DNA-analyser av funn på Påskeøya viser at han kan ha hatt litt rett: Det er påvist gener i blodfunn på øya som sannsynliggjør kontakt med Sør-Amerika i tidlig tid.

Stein-skulpturene

Det som gjør Påskeøya så spesiell, er det enorme antallet steinstatuer som preger hele kystlinja. Lenge var det en gåte hvordan disse 887 nedgravde steinkolossene av noen karikerte ansikter hadde kommet dit de står den dag i dag.

Den største av dem - som har fått navnet «Paro» - veier over 80 tonn og er nesten ti meter høy. Det var lenge en oppfatning at statuene bare besto av hoder, men da Heyerdahl sammen med flere arkeologer var tilbake på Påskeøya i 1986, påviste han at statuene også besto av nedgravde overkropper.

Heyerdahl ville også undersøke en legende han hadde hørt av lokalbefolkningen under sitt forrige besøk, nemlig at statuene kunne «gå».

Ved hjelp av tau festet til en av statuene, og 16 lokale hjelpere, gjorde han et forsøk på å flytte en av statuene. Og - uten spesielle vanskeligheter - fikk de den 15 tonn tunge statuen til å «gå».

Heyerdahl mente med dette å ha bevist hvordan statuene var blitt transportert da de ble utplassert mellom år 1100 og 1680.

Ny forskning

Selv om Thor Heyerdahl har vært en stor bidragsyter til oppklaringen av Påskeøyas historie, er langt fra alle øyas mysterier oppklart.

UNESCO-ARV: Påskeøya med alle sine statuer står på Unescos verdensarvliste. Foto: NTB Scanpix
UNESCO-ARV: Påskeøya med alle sine statuer står på Unescos verdensarvliste. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Ikke minst har det hersket divergerende oppfatninger om hvordan det isolerte samfunnet fungerte - og hva som skjedde da innbyggertallet falt fra om lag 15 000 til 2000-3000 på 1600-tallet.

En rådende teori har lenge vært at lokalbefolkningen konkurrerte innbyrdes og gikk til grunne på grunn av maktkamper og mangel på samarbeid. Samtidig tok øyas naturressurser mer eller mindre slutt. Blant annet var Påskeøya, som i tidligere tider hadde store skoger, så godt som avskoget da europeerne gjorde sitt inntog i 1722.

En ny studie, ledet av arkeologen Dale Simpson ved universitet i Queensland i Australia, har kommet til en ganske annen konklusjon. Det melder CNN.

Samfunnet kollapset

Ved hjelp av hypermoderne teknologi, som kjemisk analyse av både skulpturer og redskapene som ble brukt for å hogge dem ut, har Simpsons team forsøkt å finne ut hvordan samfunnet på øya fungerte fra de første sjøfarerne etablerte seg der for 900 år siden.

KONGEBESØK: Kongeparet besøkte Påskeøya i 2014. Foto: NTB Scanpix
KONGEBESØK: Kongeparet besøkte Påskeøya i 2014. Foto: NTB Scanpix Vis mer

– Oppfatningen om et samfunn som konkurrerte innbyrdes og kollapset på grunn av maktkamp og indre stridigheter, kan være overvurdert. For meg er steinskulpturene et solid bevis på at det snarere rådet samarbeid, og at familier og grupper arbeidet sammen i organisert form, sier Simpson.

Han mener gjennom sine funn og analyser å ha sterkt grunnlag for å hevde at øyas første leder, Rapa Nui, organiserte et samfunn bestående av både høvdinger, prester og arbeidere som fisket, dyrket jorda og hogde ut statuene. Og at de opptrådte som en enhet.

Samme opphav

Dette baserer han blant annet på funn som viser at både råvarene til selve statuene og ikke minst redskapene som ble brukt til å forme dem, i stor grad stammer fra det samme steinbruddet.

Det er funnet 17 000 redskaper brukt til å hogge ut steinskulpturene av basalt. Simpsons team har analysert flere av disse «tokiene».

- Majoriteten av disse tokiene stammer fra samme steinbrudd. Så snart folk fant et kompleks de likte, holdt de seg der. At alle brukte samme type stein, mener jeg er et bevis på samarbeid, som igjen ga grunnlag for suksess, sier Simpson, som finner det usannsynlig at befolkningen kunne produsere nærmere tusen gigantstatuer uten å arbeide sammen.

Hedre forfedre

Forskerne er enige om at statuene - som de lokale omtaler som «moai» - på Påskeøya ble hogd ut for å hedre avdøde forfedre. Men de har altså ikke vært enige om hvordan samfunnet fungerte, og hvorfor befolkningen ble drastisk redusert på 1600-tallet.

Simpsons forskning går langt i å avfeie teorien om at interne stridigheter og mangel på ressurser førte til kollapsen. I stedet antydes det at inntoget av koloniherrer med påfølgende slaveri var en sterk årsak til samfunnets forfall.

- Det er så mange mysterier knyttet til Påskeøya fordi den er så isolert. Men på øya har det alltid vært - og er fortsatt - samhandling i stor målestokk mellom lokalbefolkningen.

- Det er fortsatt flere tusen Rapa Nui-mennesker i live i dag. Samfunnet er ikke borte, sier Simpson, som gjerne vil forske mer på Påskeøyas mysterier.