Plutselig skal «alle» til Myanmar, men reiser du riktig vei møter du fortsatt få turister

Tredobling i antall utlendinger på besøk på to år.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

MYANMAR (Magasinet Reiselyst): Det føles utrolig at det ikke er flere turister her. To tuk-tuk-er har kjørt ut fra Soe Brothers Guesthouse i Hpa-An. Til sammen er det 11 turister om bord, og det er det.

Ut fra det vi ser, skulle du tro vi ville være flere hundre.

Den lange trappa med forgylte statuer, de stupbratte klippeveggene, trærne og elva og rismarkene nedenfor oss.

Og inne i selve Yathaypyan-grotta bare fortsetter underverket. Buddha etter buddha er hogd ut og malt i fjellet, barføtte burmesere tasser rundt og tenner røkelse, og like foran hulen sitter to munker i lotusstilling og mediterer.

Og Yathaypyan er ikke engang den flotteste severdigheten på dagens rundtur ut fra provinsbyen Hpa-An sørøst i Myanmar, tidligere Burma.

Likevel er området noen timers busstur fra Yangon så godt som fritt for turister.

Tredobling Det kan du selvfølgelig si har sammenheng med at det ligger i Myanmar. Det en gang så lukkede landet har tross alt langt færre turister enn nabolandet i øst, Thailand.

TRAPPA TIL DET HELLIGE: Veien opp til Yathaypyan-tempelet er en opplevelse i seg selv. Og utsikten er fomidabel. Foto: GJERMUND GLESNES
TRAPPA TIL DET HELLIGE: Veien opp til Yathaypyan-tempelet er en opplevelse i seg selv. Og utsikten er fomidabel. Foto: GJERMUND GLESNES
STED FOR BØNN: De utallige templene utenfor Hpa-An er ikke først og fremst severdigheter. De fleste som kommer hit, er burmesere som vil be. Foto: GJERMUND GLESNES
FREDFYLT PADLETUR: Fiskere venter med kanoer av uthulede trestammer på «baksiden» av Saddanhulen og padler deg gjennom enda en hule. En magisk opplevelse. Foto: GJERMUND GLESNES
SJØENS TEMPEL: Du tror nesten ikke det er mulig før du ser det selv, men Kyauk-ka-lak stiger altså opp fra det flate landskapet som et troll i eske. Foto: GJERMUND GLESNES
LYS I ENDEN: Etter flere minutters famling gjennom mørket i Saddanhulen føles det fantastisk å endelig stige ut i lyset på den andre siden. Og der venter et nytt eventyr. Foto: GJERMUND GLESNES
OASEN: En beskjeden bondegård ligger for seg selv, rett under naboklippene rett bortenfor Saddanhulen. Foto: GJERMUND GLESNES
DA KLOKKA KLANG: En bønneklokke lokker liten og stor på veien opp til pagoden på toppen av Kyauk-ka-lak. Foto: GJERMUND GLESNES
TENN ET LYS: Når Yathaypyan-tempelet ligger i en bortgjemt hule, er det fordi kong Manuaha måtte gjemme seg her etter å ha tapt på slagmarken. En lykt eller stearinlys er kjekt å ta med seg. Foto: GJERMUND GLESNES
MEDITATIVT HJØRNE: Munker i vinrøde kjortler finner du overalt i Myanmar. I området rundt Hpa-An kan de til og med finne ro til å meditere på de største severdighetene, som Yathaypyan. Foto: GJERMUND GLESNES
SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Kawgunhulen har tusenvis av buddharelieffer i fjellveggene. Slik ser det ut utenfor selve hulen, enda flere blir det når du er innenfor. Foto: GJERMUND GLESNES
SJARMØR I TREET: Ved flere av templene blir du møtt av apekatter. Så lenge du ikke går rundt med mat i hånden, har du lite å frykte. Foto: GJERMUND GLESNES
GOD BALANSE: Than Lwin Maung (48) sper på inntektene ved å padle turister gjennom hulene og ut i risåkrene bak Saddanhulen. Og uten passasjerer om bord, gjør han det stående. Foto: GJERMUND GLESNES
GOD BALANSE: Than Lwin Maung (48) sper på inntektene ved å padle turister gjennom hulene og ut i risåkrene bak Saddanhulen. Og uten passasjerer om bord, gjør han det stående. Foto: GJERMUND GLESNES
EN BUDDHA TIL ALLE: Det er ingen grunn til trengsel i Kawgun, hvor hele hulen er dekorert slik som dette. Foto: GJERMUND GLESNES
DEN DAGLIGE RIS: To munker spiser i tempelet like utenfor Kawgun. Alle templene på ruta er hellige steder, så husk å ta av deg på beina før du går inn. Foto: GJERMUND GLESNES
VEL BEKOMME: Burmesisk mat er mindre sterk enn maten i andre sørøstasiatiske land. Men den er ikke mindre delikat. Her er curryen vi fikk servert i Kinpun. Foto: GJERMUND GLESNES
DU GRØNNE GLITRENDE: Karen-staten hvor Hpa-An er regionhovedstad, er full av risåkre. Men her og der stikker bratte klipper opp fra det flate landskapet. Foto: GJERMUND GLESNES
MYANMAR-IKON: Den gylne steinen på toppen av Mt. Kyaiktiyo er et av Myanmars helligste steder, et spektakulært skue som pryder restauranter, hotellobbyer og private hjem over hele landet. Foto: GJERMUND GLESNES

Men det er bare én del av sannheten. For også Myanmar har i høyeste grad kommet på turistkartet de siste åra.

I 2012 hadde landet 1,1 millioner besøkende, året etter var antallet to millioner, og i fjor kom tre millioner utlendinger på besøk, ifølge myndighetenes egen statistikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det tilsvarer nesten en tredobling på to år.

Naboen din har kanskje ikke vært der ennå, men med en slik vekst sier det seg selv - på landets toppseverdigheter: Inlesjøen med sine fotpadlende fiskere, Bagan med sine tusenvis av templer og den gylne Shwedagon Paya i  Yangon, får du virkelig ikke illusjonen av å være eneste turist.

Løsningen er heldigvis nær. Du må bare sette deg på bussen østover i stedet for nordover; Kortere reisevei er det også.
 
Ikon på klippekanten Regionens mest berømte severdighet er Mt. Kyaiktiyo, bedre kjent som Golden Rock. Den forgylte klippesteinen som balanserer på kanten av et stup 1100 meter over havet, pryder restaurantvegger og postkort over hele landet.

Det er også den eneste severdigheten rundt her hvor du kan snakke om flokk. Denne dagen er journalisten utlending nummer 909 som har klamret meg fast til lasteplanet på en av de brølende lastebilene som raser oppover hårnålssvingene.

De aller fleste her er imidlertid pilegrimer, lokket hit av Buddha-håret som er murt inn i stupaen på toppen av steinen.

- Vi har kommet for å vise respekt til pagoden og meditere her, sier Minn Zaw, som har kjørt i fire timer fra Yangon for å komme hit.

STED FOR BØNN: De utallige templene utenfor Hpa-An er ikke først og fremst severdigheter. De fleste som kommer hit, er burmesere som vil be. Foto: GJERMUND GLESNES
STED FOR BØNN: De utallige templene utenfor Hpa-An er ikke først og fremst severdigheter. De fleste som kommer hit, er burmesere som vil be. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer

Han skal ikke bare be. Han skal også kjøpe bladgull og feste til steinen - gullfargen er ikke maling, men ekte gull.

- Jeg har ikke bestemt hvor mange flak jeg skal kjøpe ennå, sier han.

- Vil det hjelpe bønnene dine til å gå i oppfyllelse?

- Jeg håper det, svarer han med et bredt smil.

Pagoder og templer Hpa-An et par timers kjøring lenger øst er derimot helt utenfor turistløypa. I hvert fall inntil videre. For hvor lenge kan egentlig et sted så fullt av eventyrlige pagoder og templer i et like eventyrlig landskap forbli en hemmelighet?

Grønne rismarker flyter stille ut mot evigheten før de helt plutselig blir avbrutt av klipper som liksom eksploderer opp av bakken.

Med jevne mellomrom stopper Tun Win for en ny helligdom som tar pusten fra deg.

Kawgunhulen har tusenvis av buddharelieffer i fjellveggene, klippeklosteret Kyauk-ka-lak stiger som et tre opp fra en innsjø, og Lonebinihagen har hele 1121 sittende buddhaer spredd utover enga.

MYANMAR-IKON: Den gylne steinen på toppen av Mt. Kyaiktiyo er et av Myanmars helligste steder, et spektakulært skue som pryder restauranter, hotellobbyer og private hjem over hele landet. Foto: GJERMUND GLESNES
MYANMAR-IKON: Den gylne steinen på toppen av Mt. Kyaiktiyo er et av Myanmars helligste steder, et spektakulært skue som pryder restauranter, hotellobbyer og private hjem over hele landet. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer

Sjåførens favoritt er likevel Saddanhulen.

- It's beautiful, forklarer han.

Fjellets indre Inngangen til grotta er nok en gang full av buddhaer og gullrelieffer i veggene, samt kurring fra duer og duften av røkelse. Så deler Tun Win ut lommelykter.

Mørket slutter seg tettere og tettere rundt oss idet vi beveger oss dypere i fjellet.

Snart ser du ingenting annet enn det som lyskjeglen treffer. Framspring og steiner. Trappetrinn. Over hodet skimter vi kupler en Brunelleschi verdig. Alt annet er svart.

Vi har gått i noen hundre meter da vi endelig kommer ut i lyset på den andre siden. Og for en verden som møter oss.

En utopi av vann og jungel ligger gjemt nede blant steile knatter på alle kanter. Og i vannkanten venter fiskerne med sine kanoer av uthulte trestammer, rede til å gi oss skyss.

Vidunderlig vannverden Sammen med førtidspensjonisten Wolfgang fra Stuttgart vagler jeg meg på plass i kanoen til Than Lwin Maung (48).

Han staker oss over vannspeilet og inn igjen i fjellet. Der går ferden gjennom en naturlig tunnel og ut på den andre siden, til nok en lomme av rismarker og et like grønt klippemassiv.

Det er fuglesang og sirisser, og lette drypp hver gang Than Lwin Maung løfter staken opp av sjøen.

Rundt oss svømmer ender, av og til hopper en fisk. På motsatt side henger av dammen en kvinne opp klesvasken.

Det er en vidunderlig vannverden, og jeg tenker som Tun Win: «Beautiful».

TRAPPA TIL DET HELLIGE: Veien opp til Yathaypyan-tempelet er en opplevelse i seg selv. Og utsikten er fomidabel. Foto: GJERMUND GLESNES
TRAPPA TIL DET HELLIGE: Veien opp til Yathaypyan-tempelet er en opplevelse i seg selv. Og utsikten er fomidabel. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer