• Flere matsaker på db.no/mat
Rabarbraen ser ganske triviell ut der den står og byr seg fram med sine lange stilker og store blader.
Men dens fortid er dramatisk. Få spiselige planter har opp gjennom historien vært mer ettertraktet.
Rabarbraplanten var rett og slett 1700-tallets ginseng, fastslår Norsk institutt for skog og landskap..
Roten til helse Rabarbraen, som skal være over 5000 år gammel, kom opprinnelig fra Kina. Så ble den utbredt i Asia.
Mongolene skal ha bragt den med seg fra land til land.
Fra å være helt ukjent dukket den for rundt 300 år siden opp i Europa. Den ble raskt ettertraktet. Ikke på grunn av stilken, men roten.
Roten ble tørket og brukt både forebyggende og som medisin. Rabarbra er full av fiber og ble kjent for å kurere alle former for fordøyelsesproblemer, både forstoppelse og diaré.
Den skulle også være ypperlig mot giftige bitt, forkjølelse og hemoroider, ja, til og med kurere kreft.
Ikke rart rabarbraen ble hot. Så hot at den ble smuglervare.
Det skjedde fordi den ikke kunne omsettes fritt.
Rabarbrakommisjon Den russiske tsaren kontrollerte all innførsel gjennom den kinesiske grensebyen Kiachta.
En egen rabarbrakommisjon sørget ifølge nettsidene til Skog og landskap for å håndheve reglene.
Å smugle den gullkantede roten ble bokstavelig talt gjort med livet som innsats.
Rabarbrasmugling kunne medføre dødsstraff.
ifølge Norsk institutt for skog og landskap finnes fortsatt uttrykket «å legge rabarber» på noe i Sverige. Det betyr at saken blir strengt regulert.
Mange arter Tro ikke at rabarbra er rabarbra. Du har prydrabarbra og spiserabarbra.
Det skal finnes 50-60 forskjellige arter i rabarbraslekten og faktisk over 1000 sorter.
I Norden er det ifølge Norsk Hagebruksmuseum tatt vare på opp mot 300 rabarbrasorter,
Rabarbrasorten « Victoria» er en av de søteste og den mest utbredte i Norge.
Du kjenner den lett igjen. Stilkene er lange og middels tykke, og har lite rødfarge.
En annen sort som selges i planteskoler kalles jordbærrabarbra.
Den er spinklere, men er rød tvers gjennom stilken.
Spiserabarbra
Først på 1800-tallet fant rabarbraen veien inn på kjøkkenet. Sur, men med en helt egen appell. Sukker har vært fast følgesvenn.
I dag bruker mange fruktose og andre søtningsstoffer for å mildne smaken. Folk har ikke vært mindre oppfinnsomme før.
Den er blitt kokt og søtet med honning og sukker, blitt blandet med søte bær og frukt.
Mange har spist rabarbra hele året.
De har tørket stilkene og hengt dem opp. Eller kuttet den i småbiter og lagt på flasker med lake.
Det har også vært vanlig å hermetisere den eller lagre på krukker.
Sunne saker
Matrabarbra er sunn som bare det.
Den er full av C-vitamin, kostfiber ogog kalium, har lite karbohydrater, fett og protein, men mye eple- og oxalsyre.
Ikke overraskende tilhører rabarbra syrefamilien (polygonaceae), hvor også bokhvete hører til. Det er eplesyren som gir den karakteristiske sure smaken.
Oksalsyren i bladene må en være forsiktig med.
Etter at rabarbrablader ble anbefalt brukt som grønnsak i England under første verdenskrig, skal folk ha blitt akutt forgiftet. Ifølge Wikipedia endte rabarbrabladspisingen til og med dødsfall.
Å spise stilkene er selvfølgelig noe helt annet.
Hvem husker ikke vårens første rabarbrastilker - syrlig og knasende - gjerne bare med litt sukker på?
Lyst til å plante rabarbra? Finn et solrikt sted. Sørg for fuktig og næringsrik jord og du vil få en stor avling.
Hvis du er lur, kutter du planten ved St. Hans. Da kan du høste fin rabarbra hele sommeren
Lite smaker bedre enn en rabarbrapai med vaniljesaus eller en frisk rabarbrasuppe.
Sjekk ut oppskriftene nedenfor.
