<strong>ROTEN TIL DET GODE:</strong> Rabarbraplanten står der så stillferdig, men har en fortid som medisinsk vidundermiddel, underlagt rabarbra-kommisjonen til den russiske tsar. Foto: ESPEN BRATLIE / SAMFOTO
ROTEN TIL DET GODE: Rabarbraplanten står der så stillferdig, men har en fortid som medisinsk vidundermiddel, underlagt rabarbra-kommisjonen til den russiske tsar. Foto: ESPEN BRATLIE / SAMFOTO Vis mer

Rabarbra: Å smugle den kunne engang gi dødsstraff

Rabarbrakommisjonen til den russiske tsar var ikke nådig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

• Flere matsaker på db.no/mat

Rabarbraen ser ganske triviell ut der den står og byr seg fram med sine lange stilker og store blader.

Men dens fortid er dramatisk. Få spiselige planter har opp gjennom historien vært mer ettertraktet.

Rabarbraplanten var rett og slett 1700-tallets ginseng, fastslår Norsk institutt for skog og landskap..

Roten til helse Rabarbraen, som skal være over 5000 år gammel, kom opprinnelig fra Kina. Så ble den utbredt i Asia.

Mongolene skal ha bragt den med seg fra land til land.

Fra å være helt ukjent dukket den for rundt 300 år siden opp i Europa. Den ble raskt ettertraktet. Ikke på grunn av stilken, men roten.

Roten ble tørket og brukt både forebyggende og som medisin. Rabarbra er full av fiber og ble kjent for å kurere alle former for fordøyelsesproblemer, både forstoppelse og diaré.

Den skulle også være ypperlig mot giftige bitt, forkjølelse og hemoroider, ja, til og med kurere kreft.

<strong>GODT PAR:</strong> Rabarbra trives med søtt følge. Jordbær og rabarbra er en uslåelig kombinasjon. Foto: ANDREA GJESTVANG
GODT PAR: Rabarbra trives med søtt følge. Jordbær og rabarbra er en uslåelig kombinasjon. Foto: ANDREA GJESTVANG Vis mer

Ikke rart rabarbraen ble hot. Så hot at den ble smuglervare.

Det skjedde fordi den ikke kunne omsettes fritt.

Rabarbrakommisjon Den russiske tsaren kontrollerte all innførsel gjennom den kinesiske grensebyen Kiachta.

En egen rabarbrakommisjon sørget ifølge nettsidene til Skog og landskap for å håndheve reglene.

Å smugle den gullkantede roten ble bokstavelig talt gjort med livet som innsats.

Rabarbrasmugling kunne medføre dødsstraff.

ifølge Norsk institutt for skog og landskap finnes fortsatt uttrykket «å legge rabarber» på noe i Sverige. Det betyr at saken blir strengt regulert.

Mange arter Tro ikke at rabarbra er rabarbra. Du har prydrabarbra og spiserabarbra.

Det skal finnes 50-60 forskjellige arter i rabarbraslekten og faktisk over 1000 sorter

<strong>PRYDPLANTE:</strong> Rabarbraen var medisinsk plante og prydplante før den på 1800-tallet fant veien inn i kjøkkenet. Foto: NINA HANSEN
PRYDPLANTE: Rabarbraen var medisinsk plante og prydplante før den på 1800-tallet fant veien inn i kjøkkenet. Foto: NINA HANSEN Vis mer

I Norden er det ifølge Norsk Hagebruksmuseum tatt vare på opp mot 300 rabarbrasorter,

Rabarbrasorten « Victoria» er en av de søteste og den mest utbredte i Norge.

Du kjenner den lett igjen. Stilkene er lange og middels tykke, og har lite rødfarge.

En annen sort som selges i planteskoler kalles jordbærrabarbra.

Den er spinklere, men er rød tvers gjennom stilken.

Spiserabarbra
Først på 1800-tallet fant rabarbraen veien inn på kjøkkenet. Sur, men med en helt egen appell.  Sukker har vært fast følgesvenn.

I dag bruker mange fruktose og andre søtningsstoffer for å mildne smaken. Folk har ikke vært mindre oppfinnsomme før.

Den er blitt kokt og søtet med honning og sukker, blitt blandet med søte bær og frukt.

<strong>SMULDREPAI:</strong>  Dagbladets kokk, Karla Siverts, er svak for smuldrepai med rabarbra. Oppskriften finner du nedenfor. Foto: METTE MØLLER
SMULDREPAI: Dagbladets kokk, Karla Siverts, er svak for smuldrepai med rabarbra. Oppskriften finner du nedenfor. Foto: METTE MØLLER Vis mer

Mange har spist rabarbra hele året.

De har tørket stilkene og hengt dem opp. Eller kuttet den i småbiter og lagt på flasker med lake.

Det har også vært vanlig å hermetisere den eller lagre på krukker.
 
Sunne saker Matrabarbra er sunn som bare det.

Den er full av C-vitamin, kostfiber ogog kalium, har lite karbohydrater, fett og protein, men mye eple- og oxalsyre.

Ikke overraskende tilhører rabarbra syrefamilien (polygonaceae), hvor også bokhvete hører til. Det er eplesyren som gir den karakteristiske sure smaken.

Oksalsyren i bladene må en være forsiktig med.

Etter at rabarbrablader ble anbefalt brukt som grønnsak i England under første verdenskrig, skal folk ha blitt akutt forgiftet. Ifølge Wikipedia endte rabarbrabladspisingen til og med dødsfall.

Å spise stilkene er selvfølgelig noe helt annet.

SMULDREPAI MED RABARBRA

Du trenger:
1/2 kg rabarbra, kuttes i grove biter
1 dl sukker
1 ss potetmel
2 1/2 dl hvetemel
2 ss sukker
1 1/2 ts bakepulver
125 g smør
Eventuelt:
En boks søt, kondensert melk, til topping

Slik gjør du:

1. Bland rabarbra, potetmel og sukker og ha
dette i en ildfast form.
2. Smuldre sammen de resterende ingrediensene,
og fordel det på toppen av rabarbraen.
3. Stek på 200 grader i rundt 30 minutter. Ta
paien ut når den er gyllen og fin.
4. Kok den ondenserte melka i boksen i 3 timer. Pass på at den er dekket med vann hele tiden. Melka blir som en deilig primkaramell når den er ferdig!
5. Legg godt med karamell på toppen av kaka, og server gjerne kaka lun.


Oppskrift: Karla Siverts

Hvem husker ikke vårens første rabarbrastilker - syrlig og knasende - gjerne bare med litt sukker på?

Lyst til å plante rabarbra? Finn et solrikt sted. Sørg for fuktig og næringsrik jord og du vil få en stor avling.

Hvis du er lur, kutter du planten ved St. Hans. Da kan du høste fin rabarbra hele sommeren

Lite smaker bedre enn en rabarbrapai med vaniljesaus eller en frisk rabarbrasuppe.

Sjekk ut oppskriftene nedenfor.

RABARBRA-OG JORDBÆRTERTE

Søt jordbær og syrlig rabarbra utfyller hverandre perfekt i denne deilige kaka.

Til tertedeigen trenger du:
300 g mel
200 g kaldt smør i terninger
100 g melis
50 g egg (1 egg)

Slik gjør du:
1. Elt sammen mel, sukker og smør. Bruk gjerne i en kjøkkenmaskin.

2. Når alt er blandet har du i egget. Kjøl ned.

3. Press deigen tynt ut i den formen du ønsker, enten små porsjonsformer eller en stor, og stek på 160 grader til tertebunnen er gyllen. Mens bunnen steker lager du vaniljekremen.

Til vaniljekrem trenger du:
4 1/2 dl melk
120 g sukker
1 vaniljestang (delt i to)
6 eggeplommer
35 g maisenna
1/2 dl melk
3 dl kremfløte

Slik gjør du:
1. Kok opp 4 1/2 dl melk, sukker og vaniljestang

2. Pisk så sammen eggeplommer, maisenna og 1/2 dl melk i ei gryte. Hell den varme vaniljemelken over eggeblandingen samtidig som du rører.

3. Varm så opp igjen til blandingen blir tykk og fin, og ikke smaker maisenna lenger. Sil.

4. Kjøl ned blandingen og pisk den så opp til en glatt krem.

5. Pisk fløten til krem og vend inn i vaniljekremen.

Til jordbær- og rabarbrakompott trenger du:
1 kurv jordbær, hvert bær delt i 4
1 stor rabarbrastang, delt i grove biter
2 never sukker
5 dl vann

Slik gjør du:
1. Kok opp vann og sukker og ha i rabarbra. Kok til rabarbraen er myk, men ikke slapp. Smak til med mer sukker hvis du ønsker det søtere.


2. Ta rabarbraen av varmen. Bland i jordbær, og la det stå og trekke noen minutter. Sil av overflødig væske.


3. Fyll tertebunnene først med vaniljekrem og så jordbær- og rabarbrakompott.



Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer