KRAFT:  Ramen er fantastisk mat, men ikke høytidelig mat. Millioner av mennesker spiser ramen hver dag, til lunsj, middag eller nattmat, på vei hjem fra jobb, eller på vei hjem fra fylla. Her ramen med egg og svineknoke. Foto: METTE RANDEM
KRAFT: Ramen er fantastisk mat, men ikke høytidelig mat. Millioner av mennesker spiser ramen hver dag, til lunsj, middag eller nattmat, på vei hjem fra jobb, eller på vei hjem fra fylla. Her ramen med egg og svineknoke. Foto: METTE RANDEMVis mer

Ramen: Andreas Viestads beste oppskrifter på japansk nudelsuppe

Ramen er mer enn en suppe. Det er en verden i seg selv.

Den beste suppa jeg har smakt, var ingen suppe. Og den var så perfekt at det er vanskelig å forstå hvor god den var bare ved å beskrive den.

Det var nudler, et egg, noen små biter kjøtt, litt kålaktige grønnsaker og vårløk og kraft. Men hvilken kraft! Og hvilke nudler!

Og perfekt kokt egg, som fløt utover når jeg kom borti med spisepinnene. Og grønnsaker som ga akkurat passe spiss, og rødlig svinekjøtt som var akkurat passe salt og samtidig litt søtt.

En egen verden
- Herregud, jeg visste ikke at suppe kunne være så godt, kommenterte jeg til min venn Moa, som hadde tatt meg med til Yurakusho, et bitte lite spisested under en t-baneovergang i Shibuya.

- Ikke suppe! Ramen! Det blir feil å kalle det suppe. Ramen er en verden i seg selv.

Vi betalte og gikk. Mindre enn tjue minutter etter at jeg hadde uttalt at jeg var litt småsulten, og Moa hadde vist meg til nærmeste ramensted, var vi ute på gata igjen.

Se Jan Robin Ektvedts oppskrift på porl belly ramen

Hverdagsmat Da vi var kommet femti meter snudde jeg meg, men det var ikke lenger mulig å se forskjell på stedet der vi hadde vært og alle de nesten identisk utseende nabostedene.

Ramen er Japans viktigste hverdagsmat. Hver dag spiser millioner av japanere ramen til lunsj, middag eller nattmat, på vei hjem fra jobb, eller på vei hjem fra fylla.

Det er en rett som slurpes i seg på restauranter, arbeidsplasser, togstasjoner og hjemme på kjøkkenet, eller foran tv-en.

Selv om ramen i dag regnes som japansk, har den som så mye annet japansk sitt opphav i Kina.

Og ettersom det ikke er noe formelt som skiller japansk ramen fra en tilsvarende kinesisk nudelsuppe - som er nesten allestedsnærværende der også - kan man med nokså stor grad av sikkerhet konstatere at det må være verdens mest populære suppe. (Hvis man er blant dem som mener at ramen er en suppe.)

Min første ramen var skjellsettende. Det var også den andre.

EN VERDEN I SEG SELV:  Det er feil å kalle ramen en suppe, mener Andreas Viestad. Ramen er mye, mye mer. Foto: METTE RANDEM
EN VERDEN I SEG SELV: Det er feil å kalle ramen en suppe, mener Andreas Viestad. Ramen er mye, mye mer. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Jeg hadde gledet meg til den særegne saltfyldige smaken, og de myke, lyse nudlene.

Univers av smaker Og i stedet fikk jeg noe helt annet. Suppa var lysere - det var en såkalt tonkotsu, eller grisebein-ramen - og nudlene var tynne og gule, og det smakte sesam.

Neste gang var også skjellsettende. Denne gangen var kraften soyasaus, mørk, med masse bønnespirer og sobanudler. (Som er laget av bokhvete.)

Fjerde gang var smaken vidunderlig - og underlig. Kyllingkraften hadde en ekstra dimensjon som jeg ikke helt klarte å få til å passe.

Inntil jeg fikk vite at den også inneholdt miso, som er en kraft på fermenterte soyabønner, og i tillegg litt dashi, som er laget på katsuobushi og kombu (eller tørka tunfisk og tare, om du vil). Nudlene var gule, og litt seige - det jeg seinere skjønte var de berømte alkaliske nudlene.

Mat i farta Det var et helt univers av smaker. Hvert sted hadde sin stil, sin spesialitet.

Og selv om det finnes ekstra kjente, velrenommerte ramensteder som har holdt åpent i flere tiår, og som valfartes av ramenentusiaster, så er ramen først og fremst noe man spiser i forbifarten.

Og i tillegg finnes den vanligste av all ramen, nemlig den som aldri ser innsiden av et kjøkken. Mesteparten av all ramen som spises, i Japan, som i resten av verden, er ferdignudler med en ferdigblanding av mystisk kraftpulver med smaksforsterkeren MSG.

Drittmat, på et vis, men forbløffende god, likevel.

Slik lager du japansk gatemat

Så god at hipsterkokken David Chang i USA har oppkalt sin kjede med New York-restauranter etter ferdignudlenes oppfinner, Momofuku And, og så betydningsfull at Google feiret bursdagen hans med en egen noodle-doodle (symbolet øverst på søkemotoren).

Problemet med ramen, er at etter at man har blitt huka på ramen, virker andre supper litt pysete, litt tynne og skvipete.

Du blir avhengig av den dype, mystiske kraften. Eller av MSG-kicket.

Utmattende øvelse Et annet problem er at det er helt utmattende å gjenskape det hjemme, i hvert fall hvis du skal gjøre alt rett. Spør meg. Jeg har prøvd.

Jeg har kjøpt inn kombu og katsuobushi og lagt det i bløt, akkurat som de mest krevende oppskriftene ber meg om. Jeg har kokt høner og svineknoker og stekt kyllingvinger.

Til min overraskelse viste det seg ukomplisert å få tak i sobanudler, noe vi kan takke de ellers irriterende glutenintolerante for. (Bokhvete, som sobanudler er laget av, inneholder ikke gluten.) Det tok en hel dag.

Men ettersom jeg er en sånn som liker å lage mat, og synes en dag tilbrakt på kjøkkenet med en bok og en datamaskin, er en deilig dag, var det verdt innsatsen. Enklere, billigere og litt raskere enn en tur til Tokyo.

Rå kraft: Andreas Viestad lager Edo-sushi der fisken spekes eller marineres før den serveres.

Finnes enklere måter Resultatet var nydelig, nydelig. Og jeg gjengir oppskriften på suppa så godt jeg kan.

Men for ordens skyld nevner jeg at da jeg foretok en liten, uvitenskapelig blindtest mellom denne varianten og en annen variant som jeg lagde på ferdig misosuppe og buljongpulver, endte opp nesten uavgjort.

Alt den enklere varianten krevde var en tur innom de dypeste hyllene i et supermarked og noen minutter foran komfyren.