Den beste suppa jeg har smakt, var ingen suppe. Og den var så perfekt at det er vanskelig å forstå hvor god den var bare ved å beskrive den.

Det var nudler, et egg, noen små biter kjøtt, litt kålaktige grønnsaker og vårløk og kraft. Men hvilken kraft! Og hvilke nudler!

Og perfekt kokt egg, som fløt utover når jeg kom borti med spisepinnene. Og grønnsaker som ga akkurat passe spiss, og rødlig svinekjøtt som var akkurat passe salt og samtidig litt søtt.

En egen verden - Herregud, jeg visste ikke at suppe kunne være så godt, kommenterte jeg til min venn Moa, som hadde tatt meg med til Yurakusho, et bitte lite spisested under en t-baneovergang i Shibuya.

- Ikke suppe! Ramen! Det blir feil å kalle det suppe. Ramen er en verden i seg selv.

Vi betalte og gikk. Mindre enn tjue minutter etter at jeg hadde uttalt at jeg var litt småsulten, og Moa hadde vist meg til nærmeste ramensted, var vi ute på gata igjen.

Se Jan Robin Ektvedts oppskrift på porl belly ramen

Hverdagsmat Da vi var kommet femti meter snudde jeg meg, men det var ikke lenger mulig å se forskjell på stedet der vi hadde vært og alle de nesten identisk utseende nabostedene.