HYGGELIG: Lokalet til restaurant Jord i Torggata i Oslo er, ikke overraskende, holdt i jordfarger. Maten er ambisiøs, men ujevn. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
HYGGELIG: Lokalet til restaurant Jord i Torggata i Oslo er, ikke overraskende, holdt i jordfarger. Maten er ambisiøs, men ujevn. Foto: THOMAS RASMUS SKAUGVis mer

Restaurant Jor: Bedre for fordøyelsen enn ganen

Hvetegress-shot og østersblader ingen stor opplevelse.

- Dette er en meny jeg blir nysgjerrig på, sa Fredag.

Det var midt i førjulsstria, og Robinson og Fredag hadde benket seg på Restaurant Jor i Torggata.

Kortreist og vegetarisk Menyen besto av kortreist mat, i stor grad vegetarisk, og så ut til å by på spennende kombinasjoner. Interiøret var - selvfølgelig - holdt i jordfarger, lekkert supplert av en grønn vegg med hengende planter.

Den blide kelneren anbefalte å starte med shots med økologiske bakterier, for å «forberede tarmtottene på måltidet».

- Fungerer det selv om vi drikker vin, undret Fredag, med et blikk på glassene med frisk Domaine Martin Faudot Cremant du Jura de hadde bestilt som aperitiff.

- Det går så fint, så, mente kelneren.

Robinson bestilte straks et glass økologiske bakterier med blåbærsmak, mens Fredag gikk for en shot med hvetegress som ifølge kelneren skulle «tilsvare fem kilo grønnsaker».

- Det er godt mulig dette er bra for tarmtottene, men for ganen var det ikke noen stor opplevelse, konkluderte Robinson litt skuffet noen minutter seinere.

Mel og vann Da kom kelneren heldigvis med de første tre rettene: «mel og vann» i form av brød bakt med økologisk dalamel og linfrø, samt østersblader med fermentert gulrotkrem og stekt andehjerte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi serverer ikke smør, så her er ertekrem, bønnekrem, saltede reddiker og syltet stangselleri og reddiker i stedet, forklarte kelneren.

- Tilbehøret er morsomt og smaker godt - særlig de syltede reddikene. Men dette brødet er jo stekt for lite. Det er helt rått inni, sukket Robinson.

Østersblader Stemningen dalte ytterligere da turen kom til østersbladene, som kelneren hadde beskrevet som «en type tang» som var et «godt alternativ til sjømat for vegetarianere».

- Her blir man jammen skuffa hvis man tenker at det skal være et substitutt for the real thing. Det smaker mer blad enn østers, mente Fredag.

ORIGINALT STED: Et blikk på menyen og du skjønner at Jor er en uvanlig restaurant. Er du på jakt etter østersblader med fermentert gulrotkrem, shots med hvetegress og økologiske bakterier med blåbærsmak, finner du det her. Alt smaker dessverre ikke like godt. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
ORIGINALT STED: Et blikk på menyen og du skjønner at Jor er en uvanlig restaurant. Er du på jakt etter østersblader med fermentert gulrotkrem, shots med hvetegress og økologiske bakterier med blåbærsmak, finner du det her. Alt smaker dessverre ikke like godt. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

- Og det er vel strengt tatt ikke tang heller, østersblader vokser jo på landjorda, supplerte Robinson.

Opptur med and Andehjertene var imidlertid en stor opptur, og smakte akkurat så spennende som menyen hadde hintet om at måltidet kunne være.

Kelneren hadde anbefalt å bestille rettene på deling, men både Robinson og Fredag ble litt betuttet da det ankom en skål med «bare løk», som besto av løkreduksjon, ispedd karamellisert løk og to små løkchips som var i ferd med å drukne.

Det eneste spiseredskapet de hadde, var to små treskjeer som skulle fungere til alle rettene.

- Det smaker riktig godt, men en snau hundrings er ganske stivt priset for en porsjon saktekokt løk, mente Fredag.

- Og matretter med suppekonsistens kan man ikke anbefale folk å dele på restaurant, synes jeg. Ta hele, du, sa Robinson, og skubbet raust løktallerkenen over bordet.

Så ankom heldigvis dagens «fangst» og dagens «slakt» - det nærmeste man kommer hovedretter på Jor.

- Endelig! Dette var slike smaksopplevelser jeg håpet på, sa Robinson og tok en bit andebryst med rødvinssjy, rødkål og søtpotetpuré. - Andebrystet er perfekt stekt.

Og sultaner ga retten akkurat den rette sødmen.

God vinmatch Vinen - et glass Unlitro 2014, hovedsakelig laget på grenachedruer - matchet godt. Men litt skuffende var det at kelneren ikke visste hvilken vin det var, utover å forsikre at den var «helt økologisk».

På den andre siden av bordet var Fredag bare måtelig fornøyd med kongekrabbe med byggotto (en slags risotto av bygg-gryn) smaksatt med wasabi og skalldyrskum:

- Selve kongekrabba smaker veldig godt, men tilbehøret tilførte ikke så mye, synes jeg.

RØDKÅL: Menyen viser at det bak restauranten står mennesker med ambisjoner. Mye smaker godt og mye er lekkert presentert, som denne rødkålsuppa. Særlig vegetarrettene er ujevne.  Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
RØDKÅL: Menyen viser at det bak restauranten står mennesker med ambisjoner. Mye smaker godt og mye er lekkert presentert, som denne rødkålsuppa. Særlig vegetarrettene er ujevne. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

Robinsons dessert, saltbitre sjokoladebiter med bringebærsorbé og gulbetechips, var et av måltidets høydepunkter.

Fredag hadde igjen trukket det korteste strået, og ga opp halvveis gjennom sin skål med søtpotet under et lokk av karamellaktig undredalsost.

Vil mye Noen minutter seinere var de på vei ut døra. Regningen endte i underkant av 2000 kroner.

- De vil gjerne, det ser jeg på menyen, der mye høres fristende ut. Men smakene på vegetarrettene er ikke like gode på tallerkenen, mente Robinson.

- Dette blir dessverre en treer.