EFFEKTIVT: På Kamai opereres det med flere bordsettinger hver kveld, men Robinson og Fredag syntes aldri det ble plagsomt. Servicen er effektiv, kjapp og hyggelig. Foto: JOHN T. PEDERSEN
EFFEKTIVT: På Kamai opereres det med flere bordsettinger hver kveld, men Robinson og Fredag syntes aldri det ble plagsomt. Servicen er effektiv, kjapp og hyggelig. Foto: JOHN T. PEDERSENVis mer

Restaurant Kamai: Å satse, det tør de

Mye japansk-peruansk smak for pengene.

- Jeg har veldig stor sans for ideen. Og jeg er åpenbart ikke alene om det.

Robinson lot blikket vandre rundt i det rustikke, men elegante lokalet, som nå, en tidlig ettermiddag midt i uka, var smekk fullt.

Siden Kamai åpnet rundt årsskiftet, har det blitt et usedvanlig populært spisested.

Japansk-peruansk Nikkei, som er en blanding av japansk og peruansk kjøkken, med tydelige innslag av norske råvarer, har åpenbart slått an.

- Det er den siste mattrenden ute i den store verden akkurat nå. Og det kan være usedvanlig godt, sa Fredag forventningsfullt.

- Heller ikke noe å utsette på prisene, sa Robinson.

- Man kan aldri få nok av spisesteder som både satser og våger, og det uten at gjestene må utvide rammelånet etter et besøk.

- Jeg vil absolutt anbefale Kaisekimenyen, sa en hyggelig - og effektiv, skulle det snart vise seg - servitør.

- «Kaiseki» er i Japan et overdådig og raffinert måltid med mange forskjellige retter, så Robinson og Fredag slo til.

Effektivt, men sympatisk Servitøren mente også at vinpakken var et godt valg og la til at om ønsket kan den også fås i halv størrelse. En svært sympatisk detalj.

Popularitet fordrer effektivitet og tempo, her opereres det med flere bordsettinger pr. kveld. Robinson og Fredag syntes aldri det ble plagsomt, men det varte ikke lenge før første rett kom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ceviche på kveite, med kokos, agurk, ristet ris og syltet rødløk var en frisk start, og fikk både Robinson og Fredag til å nikke anerkjennende. En svalende vinho verde var et ypperlig følge.

Men den euforiske stemningen ble noe redusert med neste rett: røkt kolje med fritert kveiteskinn, soya, kaviar og «jord» av fennikel.

Uheldig kolje Den røykte fisken dominerte fullstendig og skapte en ubalanse som de andre ingrediensene - om aldri så lekre - ikke kunne takle.

STEMNINGSFULLT: Restaurant Kamai i Korsgata er definitivt ikke Oslos mest sentralt beliggende spisested,men folk finner fram.Selv midt i uka er det smekk fullt. Foto: JOHN T. PEDERSEN
STEMNINGSFULLT: Restaurant Kamai i Korsgata er definitivt ikke Oslos mest sentralt beliggende spisested,men folk finner fram.Selv midt i uka er det smekk fullt. Foto: JOHN T. PEDERSEN Vis mer

Selv en tørr Tokai i glasset måtte gi opp her. Au da.

Neste rett var hval teriyaki, og den var heller ikke helt grei.

- Jeg kan styre meg for bismaken av tran, sa Fredag, mens tilbehøret, grillet papaya, pepperrotmajones, fikk full pott.

Applaus for tartaren Heldigvis gikk det bedre etter dette. Tartar på grillet oksehjerte fikk applaus, og tilbehøret (syltet sopp og rødløk, engsyre og japansk chili), hevet innmatretten markant.

Så var det tid for en liten pause, der Robinson og Fredag kunne nyte restene av madeiraen de hadde fått til oksehjertet.

- Ingen tvil om at kjøkkenet har mot.

Og med unntak av røyksmaken i koljen, og uflaksen med hvalen er dette bra, mente Fredag.

Bortimot perfekt Så kom første varmrett, ovnsbakt torsk med gulrøtter i ymse varianter og dashi, en japanskinspirert buljong, her laget på blant annet koljebein og kylling.

- Nå snakker vi, sa Fredag. - Dette er bortimot perfekt. Nydelig torsk, riktig konsistens og tilbehøret bråker aldri for mye i forhold til den delikate fisken.

- Hør, hør! Og skål, sa Robinson og hevet glasset med røde dråper med Gaba Do Xil fra Galicia, helt nordvest i Spania.

Mørt kjøtt Nest siste post var grillet oksebryst med bulgurgrøt, spinat og parmesan. Og yakiniku-saus. Kjøttet var slik kjøtt som har ligget en liten evighet i sous vide er, mørt og smaksrikt.

Men den japanske grillsausen var så salt at Fredag øyeblikkelig grep etter vinglasset - en pinot noir fra Oregon - og deretter tok en solid slurk vann.

Måltidets punktum besto av soya curd med ananas, yuzugranite (is på japansk sitrusfrukt), med sjokolade - og chili. Rikelig med chili.

Kontraster En sprudlende, søtlig sake føyet seg pent til på smakspaletten.

- Snakk om kontraster, sa Fredag.

FUSION: Japansk-peruansk er i skuddet. Finner du veien til Kamai, finner smakene veien til deg. Foto: JOHN T. PEDERSEN
FUSION: Japansk-peruansk er i skuddet. Finner du veien til Kamai, finner smakene veien til deg. Foto: JOHN T. PEDERSEN Vis mer

- Er det ikke kontraster det hele dreier seg om her, da?

Robinson smilte.

- Jo, men her svinger det mellom det smidig og behagelig samstemte, til reneste front mot front kollisjoner.

- Om det lever opp til «kaiseki»-begrepet? Tja, det er i hvert fall mange smaker. Så å satse, det tør de, sa Robinson.
- Og det skal de ha honnør for.