LÆRER: Hilde Berge og Faridah Shakoor har holdt foredrag for innvandrerforeldre i Urtehagen barnehage i Oslo. Iman (5), Yassin (4) og Hussein (4) nyter godt av det. Foto: Jaques Hvistendahl.
LÆRER: Hilde Berge og Faridah Shakoor har holdt foredrag for innvandrerforeldre i Urtehagen barnehage i Oslo. Iman (5), Yassin (4) og Hussein (4) nyter godt av det. Foto: Jaques Hvistendahl.Vis mer

Ringer mannen, ikke legen

Mange innvandrerbarn skader seg i hjemmeulykker. Nå lærer foreldrene å sikre hjemmet, og hvem de skal kontakte etter ulykker.

|||For noen år siden fikk en åtte-ni år gammel jente et alvorlig astmaanfall i en leilighet i Oslo. Moren skjønte at det var alvorlig, og ringte ektemannen. Hun fikk ikke tak i ham. Selv snakket hun dårlig norsk, og visste ikke hvor hun skulle ringe. Hun ble sittende og vente på at mannen skulle komme hjem.

Til slutt gikk hun til en nabo for å be om hjelp, men da var det for seint. Den lille jenta døde.

— Da jeg hørte denne historien av ansatte på sykehuset ble det en vekker for meg, sier barnepleier og sosialantropolog, Hilde Berge.

Hun startet prosjektet «Trygg oppvekst for alle barn», og målet er å gjøre alle innvandrerforeldre i stand til å hjelpe og sikre barna sine.
Hun har holdt foredrag i barnehager og skoler. Mange av dem hun møter snakker dårlig norsk, og er lite integrert i det norske samfunnet.

— Kvinnene jeg har møtt på disse foredragene sier at de ringer ektemannen når noe skjer. De forklarer det med at de selv ikke snakker norsk, eller at de ikke vet hvor de skal henvende seg. I tillegg har enkelte holdningen: «mannen vet best», sier Berge.

En viktig del av jobben hennes har derfor blitt å få mødrene selv til å ringe etter hjelp når barn blir syke eller skader seg.

USIKKERT HJEM: Denne plansjen viser hvor mange feller et vanlig hjem kan inneholde. Illustrasjon: LMS, Oslo Universitetssykehus
USIKKERT HJEM: Denne plansjen viser hvor mange feller et vanlig hjem kan inneholde. Illustrasjon: LMS, Oslo Universitetssykehus Vis mer

— Når barnet har akutt behov for hjelp går dyrebar tid tapt ved at mødrene venter på at far skal komme hjem.

Sikrere hjem Ei gryte med kokende olje, et åpent vindu, trapp uten grind eller medisinskap uten lås er farlige feller for de små, og de finnes i hjemmene til mange barn. Over halvparten av barna som kommer til Oslo universitetssykehus etter hjemmeulykker har innvandrerbakgrunn.

— Mange av barna har brann og fallskader. Mye tyder på at innvandrerforeldre ikke har samme kultur for å sikre hjemmene sine, som etnisk norske foreldre har, sier Hilde Berge.

Hun håper at informasjonen om hvordan man sikrer hjem blir tilgjengelig på alle helsestasjoner.

Faridah Shakoor er opprinnelig fra Uganda, har tre barn er og har jobbet sammen med Hilde Berge. De har blant annet vært i Urtehagen barnehage på Tøyen i Oslo. Og hun har lært mye om sikkerhet selv også.

— Jeg tenkte at jeg selv var veldig forsiktig, og passet godt på, men det var mye jeg ikke visste. Da jeg vokste opp var ingenting sikret.
Kniver og varme gryter var tilgjengelig for oss barn, og vi lærte å holde oss unna varmen når vi brant oss, sier Shakoor.

Hun opplever at mange foreldre blir glade for å lære hvordan de kan sikre barna.

— Mange mødre lager maten helt fra grunnen av, de steker og koker samtidig som de skal passe tre — fire barn som løper rundt i en trang leilighet. Sikring på komfyr, vindu og kraner gjør jo jobben mye lettere for dem også, sier Shakoor.

Folkeopplysning— Etnisk norske foreldre får informasjon om barnesikkerhet overalt, og det har aldri vært så få barneulykker som det er i dag. Men for mange innvandrerforeldre er dette helt nytt. En norsk-somalisk familie i bil, med barn uten bilbelte og små barn på fanget, det er som å se en norsk familie på 70-tallet, sier Berge.

Barneulykker har gått drastisk ned de siste tiåra, men blant innvandrerbarn ser man at problemet fortsatt er stort.

— Allerede nå ser vi gode resultater av arbeidet. Mange foreldre forteller at de har tatt med seg handlelista de fikk på foredraget og
kjøpt sikkerhetsutstyr. De føler seg også tryggere på hva de skal gjøre dersom noe skjer, sier Berge.