SKIKKELIG ITALIENER: Baltazar i Kirkeristen i Oslo serverer maten slik du får den i Italia Gourmet-avdelingen på mesaninen er borte, nå tilbys samme meny på alle plan. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN
SKIKKELIG ITALIENER: Baltazar i Kirkeristen i Oslo serverer maten slik du får den i Italia Gourmet-avdelingen på mesaninen er borte, nå tilbys samme meny på alle plan. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSENVis mer

Robinson & Fredag: Bortgjemt matopplevelse på Baltazar

Ujevn service. Deilig italiensk mat.

- Dette er faktisk et sted man må vite om, sa Fredag, som var i ferd med å krysse borggården bak Oslo domkirke.

Robinson sa seg enig, for Baltazar Ristorante & Enoteca - en restaurant som av mange ansees å være blant byens bedre italienere - ligger midt i sentrum, men likevel bortgjemt.

Siden Robinson og Fredags siste besøk i 2011, har spisestedet forsvunnet ut av Michelin-guiden. Gourmetavdelingen på mesaninen er også borte, nå tilbys samme meny på alle plan.

På klassisk italiensk vis er den inndelt i antipasti, primi piatti, secondi og dolci - i tillegg til diverse sideretter og et utvalg av pizzaer.

Ujevn service - Er dette nok et eksempel på at nivået på servitører er merkbart lavere nå enn før?

Robinson sukket oppgitt. Like før ble nemlig spørsmål om det tilbys retter utover à la carten, av typen «dagens», besvart med et: «nei, det tror jeg ikke».

Heldigvis tittet snart en annen langt mer kunnskapsrik kelner innom, og korrigerte sin kollega.

For det fantes faktisk retter som ikke sto på menyen.

Hun kunne også opplyse om at det er fullt mulig å dele på rettene, så Robinson og Fredag ble enige om en antipasti og en primi piatti på deling, samt hver sin secondi.

Toskansk klassiker «Coccoli crudo e stracchino», en toskansk klassiker bestående av fritert pasta, skinke og ost ble kveldens første rett. Varme og sprø pastakuler, kald, myk og mild ost og lettsaltet skinke utgjorde en fin kombinasjon av både smaker og konsistenser.

BORTGJEMT:  Baltazar er ikke en restaurant du snubler over, der den ligger i borggården bak Domkirken i Oslo. Men finner du fram og kan leve med kelnere av litt ymse kvalitet, kan du glede deg til et deilig måltid. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN
BORTGJEMT: Baltazar er ikke en restaurant du snubler over, der den ligger i borggården bak Domkirken i Oslo. Men finner du fram og kan leve med kelnere av litt ymse kvalitet, kan du glede deg til et deilig måltid. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN Vis mer

På bordet hadde det også kommet ei flaske Malvira Barbera d?Alba 2012, fra Baltazars rikholdige vinkjeller, som ifølge restaurantens hjemmesider i flere år har mottatt Wine Spectator Award of Excellence for sitt rendyrkede italienske vinkart.

Vinen skulle vise seg å matche de fleste rettene, selv om rett nummer to, «Bucatini agli scampi», kalte på litt hvitvin i glassene.

Buccatini er en type pasta formet som lange, hule rør, her servert med en klassisk tomatsaus og en sjenerøs porsjon hele sjøkreps.

Litt grisete å skrelle i seg krepsen, men vel verdt jobben.

Langstekt ribberull Til «secondi», eller hovedrett, hadde Fredag bestilt Porchetta, langstekt ribberull servert med ovnsstekte poteter, fennikel og trøfler.

Ribberullen var usedvanlig saftig og hadde en lett, sprø svor - et ypperlig alternativ til måten vi vanligvis tilbereder ribbe her i nord.

Italienerne ruller den gjerne med hvitløk og ferske krydderurter som tilfører kjøttet aroma under den langsomme stekingen.

- Det smaker nydelig. Men de kunne kanskje vært mer sjenerøse med trøflene.

Her må man nærmest ha god fantasi for å ane nærværet av «jordas diamanter», sa Fredag.

Rustikk presentasjon Ippoglosso er det italienske ordet for kveite, og var Robinsons valg. Her tilberedt med både olivenolje og smør, hvitløk, hakkede tomater og et lite hav av kapers, som gjorde den totale smaksopplevelsen vel salt. Men fisken var fersk og fast i formen.

VINKJENNERE:  Baltazar dr også enoteca og kan sin vin. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN
VINKJENNERE: Baltazar dr også enoteca og kan sin vin. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN Vis mer

- Jeg liker det litt rustikke preget på presentasjonen, sa Robinson

- Ja, så lenge det smaker godt, må det ikke se så veldig fancy ut, sa Fredag

Servicen hadde så langt vært ujevn, fra helt topp til middelmådig. Men nå var servitørene helt borte.

Så det tok litt tid før dessert-bestillingen lot seg realisere.

Basilikumpanacotta Omsider ble det servert en kakaosorbé med chili, og basilikumpanacotta med tomatmarmelade. Sistnevnte var en hyggelig overraskelse med smakstilsetninger man som oftest ikke forbinder med dessert.

Sjokolade og chili er etter hvert blitt en utbredt kombinasjon. I sorbéform fungerte det også utmerket.

Robinson og Fredag var gode og mette og vel fornøyde med maten da de kom ut i domkirkens borggård. Men noe skurret.

- På et sted som dette burde man kunne forvente at servitøren i det minste har giddet å sette seg inn i hva som er dagens rett.

Kanskje det er riktig at det er færre gode servitører i omløp akkurat nå enn før? Det virker i hvert fall som om det er færre svensker, sa Fredag.

ENKELT OG GODT:  Presentasjonen av maten er ofte enkel og rustikk. Her cannelloni med sopp og trøffel. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN
ENKELT OG GODT: Presentasjonen av maten er ofte enkel og rustikk. Her cannelloni med sopp og trøffel. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN Vis mer

Robinson nikket.

- Vi får håpe at kronekursen endrer seg snart, slik det igjen blir mer lønnsomt for dem å jobbe her.