LÅNEGRENSE: Her kan du sjekke hvor stort lån du kan ta opp av banken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
LÅNEGRENSE: Her kan du sjekke hvor stort lån du kan ta opp av banken. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Så mye gjeld tåler du

Sjekk hvor mye du kan ta opp i lån - uten å gå på en økonomisk smell.

(Dagbladet):Hallgeir Kvadsheim, ekspert på personlig økonomi og kjent fra Dagbladet og Luksusfellen, har beregnet hvor stor sum det er mulig å ta opp i boliglån, for låntakere med ulikt inntektsnivå.

I beregningene er det tatt utgangspunkt i forbruksutgifter fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) for forskjellige familiegrupper: enslige, aleneforeldre og barnefamilier.

Kvadsheim har også lagt til noen ekstrautgifter, siden SIFO ikke inkluderer sentrale utgifter som boutgifter (strøm og vedlikehold) og verdifall på bil. For barn under 6 år har han lagt til full barnehageavgift. Er barna 6-10 år, blir det full SFO-plass.

Renteoppgang - Vi har også justert for skatt og tatt høyde for at økt inntekt normalt gir høyere forbruk, sier Kvadsheim, som for tida er i permisjon for å skrive bok om privatøkonomi.

Han trekker fram en tobarnsfamilie som tjener totalt 1 million kroner som eksempel. Inntekten er likt fordelt på ektefellene. De kan betjene renter og avdrag på over 248 000 kroner hvert år, justert for skatt.

Det vil si at de kan ta opp et annuitetslån på 3,48 millioner kroner, eller 3,5 ganger inntekten. Dersom forbruket er mer moderat, kan de låne over 4 millioner kroner.

- I tabellen er det målt rentebelastningen ved åtte prosent, fordi du aldri bør låne mer enn at du tåler en renteoppgang på fire-fem prosentpoeng, sier Kvadsheim og legger til:

- Dette er selvsagt ingen fasit. Skandiabankens nettkalkulator beregner at banken kan gi hele 4,86 millioner kroner til en slik familie, mens andre banker helt sikkert vil legge seg under vårt nivå, påpeker Kvadsheim.

Til syvende og sist er det uansett banken som avgjør hvor mye du får låne.
—Unyansert - Bankene tenker på to ting: betjeningsevne og sikkerhet, sier Rolf Mæhle, assisterende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

Finanstilsynets boliglånsretningslinjer sier at du skal måtte tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng.

- Med andre ord skal lånekunden ha en positiv likviditet dersom lånerenta stiger med fem prosentpoeng fra dagens nivå. Likviditetsberegningene er basert på SIFO-satser, med lokale tilpasninger fra bank til bank, sier Mæhle.

Det vanlige er å bruke lån x bruttoinntekt og tregangeren har vært en mal for å beregne hvor mye man kan og bør låne.

- Men denne er veldig unyansert. Jo høyere inntekt du har, desto mer kan du låne - målt ved lån x bruttoinntekt. Dette henger sammen med at forbruksutgiftene i prinsippet ikke er forskjellig om du tjener 450 000 eller 900 000 kroner - du kan ikke spise mer enn ett brød per dag, sier Mæhle.

Strekker seg langt Nordmenn har generelt hatt en sterk vekst i realdisponibel inntekt de siste åra. Dette har gjort at de tåler en høyere belåningsgrad enn tidligere, påpeker han.

- Men noen er mer sårbare enn andre. Det gjelder særlig unge, nyetablerte som har lånt mye, og enslige forsørgere som må reetablere seg på boligmarkedet, sier Mæhle.

- De fleste vil strekke seg langt for å få nok boliglån til boligen de drømmer om, mener Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.

- Men alle gjør lurt i å tenke gjennom konsekvensene av å «makse ut» låneramma og dra på raid etter den banken som er villig til å strekke seg lengst. Har du en dyr hobby, eller er dyre ferieturer viktig for deg, bør du gi deg selv slakk, mener hun.

Stresstest - Det er utrolig viktig å stressteste økonomien din, påpeker Reid Krohn-Pettersen, sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.

- Pass på så du ikke kommer i en situasjon der du er nødt til å selge fordi du ikke takler en renteoppgang, sier han. Det lønner seg alltid å ha en bufferkonto på 50 000-100 000 kroner i tilfelle uforutsette utgifter, ifølge Reid-Pettersen.

ØKONOMIEKSPERT: Hallgeir Kvadsheim.
Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
ØKONOMIEKSPERT: Hallgeir Kvadsheim. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer