Så mye gjeld tåler du

Sjekk hvor mye du kan ta opp i lån - uten å gå på en økonomisk smell.

LÅNEGRENSE: Her kan du sjekke hvor stort lån du kan ta opp av banken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
LÅNEGRENSE: Her kan du sjekke hvor stort lån du kan ta opp av banken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet):Hallgeir Kvadsheim, ekspert på personlig økonomi og kjent fra Dagbladet og Luksusfellen, har beregnet hvor stor sum det er mulig å ta opp i boliglån, for låntakere med ulikt inntektsnivå.

I beregningene er det tatt utgangspunkt i forbruksutgifter fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) for forskjellige familiegrupper: enslige, aleneforeldre og barnefamilier.

Kvadsheim har også lagt til noen ekstrautgifter, siden SIFO ikke inkluderer sentrale utgifter som boutgifter (strøm og vedlikehold) og verdifall på bil. For barn under 6 år har han lagt til full barnehageavgift. Er barna 6-10 år, blir det full SFO-plass.

Renteoppgang - Vi har også justert for skatt og tatt høyde for at økt inntekt normalt gir høyere forbruk, sier Kvadsheim, som for tida er i permisjon for å skrive bok om privatøkonomi.

Han trekker fram en tobarnsfamilie som tjener totalt 1 million kroner som eksempel. Inntekten er likt fordelt på ektefellene. De kan betjene renter og avdrag på over 248 000 kroner hvert år, justert for skatt.

Det vil si at de kan ta opp et annuitetslån på 3,48 millioner kroner, eller 3,5 ganger inntekten. Dersom forbruket er mer moderat, kan de låne over 4 millioner kroner.

- I tabellen er det målt rentebelastningen ved åtte prosent, fordi du aldri bør låne mer enn at du tåler en renteoppgang på fire-fem prosentpoeng, sier Kvadsheim og legger til:

Så mye kan du låne:

•Par uten barn:
Familieinntekt 600 000
Moderat forbruk: 2 581 413
Høyt forbruk: 1 822 815
Familieinntekt: 800 000
Moderat forbruk: 3 961 908
Høyt forbruk: 3 119 133
Familieinntekt: 1 000 000
Moderat forbruk: 5 317 151
Høyt forbruk: 4 390 199  

• Par med 1 barn:
Familieinntekt 600 000
Moderat forbruk: 1 785 665
Høyt forbruk: 815 614
Familieinntekt: 800 000
Moderat forbruk: 3 110 042
Høyt forbruk: 2 044 592
Familieinntekt: 1 000 000
Moderat forbruk: 4 409 166
Høyt forbruk: 3 248 316  

• Par med 2 barn:
Familieinntekt 600 000
Moderat forbruk: 1 598 119
Høyt forbruk: 1 072 117
Familieinntekt: 800 000
Moderat forbruk: 2 866 379
Høyt forbruk: 2 287 065
Familieinntekt: 1 000 000
Moderat forbruk: 4 109 386
Høyt forbruk: 3 476 760  

• Par med 3 barn:
Familieinntekt 600 000
Moderat forbruk: 540 694
Høyt forbruk: 0
Familieinntekt: 800 000
Moderat forbruk: 1 752 836
Høyt forbruk: 1 039 945
Familieinntekt: 1 000 000
Moderat forbruk: 2 939 725
Høyt forbruk: 2 167 910  

• Enslige uten barn:
Inntekt 300 000
Moderat forbruk: 939 691
Høyt forbruk: 490 188
Inntekt: 500 000
Moderat forbruk: 2 307 559
Høyt forbruk: 1 773 880
Inntekt: 600 000
Moderat forbruk: 2 871 542
Høyt forbruk: 2 295 774  
Enslige med 1 barn:
Inntekt 300 000
Moderat forbruk: 496 613
Høyt forbruk: 0
Inntekt: 500 000
Moderat forbruk: 1 808 364
Høyt forbruk: 1 073 896
Inntekt: 600 000
Moderat forbruk: 2 344 288
Høyt forbruk: 1 562 120  

Enslige med 2 barn:
Inntekt 300 000
Moderat forbruk: 0
Høyt forbruk: 0
Inntekt: 500 000
Moderat forbruk: 1 276 369
Høyt forbruk: 823 892
Inntekt: 600 000
Moderat forbruk: 1 784 234
Høyt forbruk: 1 305 101
Kilde: Hallgeir Kvadsheim
NB: Vi har tatt høyde for en renteoppgang på 4-5 prosentpoeng, dvs en rente på 8 prosent. Det er tatt utgangspunkt i forbruksutgifter fra SIFO, men lagt til boutgifter, verdifall på bil, barnehageavgift, SFO-plass.

- Dette er selvsagt ingen fasit. Skandiabankens nettkalkulator beregner at banken kan gi hele 4,86 millioner kroner til en slik familie, mens andre banker helt sikkert vil legge seg under vårt nivå, påpeker Kvadsheim.

Til syvende og sist er det uansett banken som avgjør hvor mye du får låne.
—Unyansert - Bankene tenker på to ting: betjeningsevne og sikkerhet, sier Rolf Mæhle, assisterende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

Finanstilsynets boliglånsretningslinjer sier at du skal måtte tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng.

- Med andre ord skal lånekunden ha en positiv likviditet dersom lånerenta stiger med fem prosentpoeng fra dagens nivå. Likviditetsberegningene er basert på SIFO-satser, med lokale tilpasninger fra bank til bank, sier Mæhle.

Det vanlige er å bruke lån x bruttoinntekt og tregangeren har vært en mal for å beregne hvor mye man kan og bør låne.

- Men denne er veldig unyansert. Jo høyere inntekt du har, desto mer kan du låne - målt ved lån x bruttoinntekt. Dette henger sammen med at forbruksutgiftene i prinsippet ikke er forskjellig om du tjener 450 000 eller 900 000 kroner - du kan ikke spise mer enn ett brød per dag, sier Mæhle.

Strekker seg langt Nordmenn har generelt hatt en sterk vekst i realdisponibel inntekt de siste åra. Dette har gjort at de tåler en høyere belåningsgrad enn tidligere, påpeker han.

- Men noen er mer sårbare enn andre. Det gjelder særlig unge, nyetablerte som har lånt mye, og enslige forsørgere som må reetablere seg på boligmarkedet, sier Mæhle.

6 smarte låneråd:

1. Lag et budsjett for deg selv slik at du får med alle typer utgifter - også utgifter som ikke blir fanget opp av «standardspørsmålene» fra banken.

2. Ikke hold tilbake gjeldsposter som ikke fremkommer av siste tilgjengelige selvangivelse. Du risikerer å få et utgiftsnivå som ikke er håndterbart. Det er viktig å få et så riktig bilde av økonomien din når du søker om lån.

3. To inntekter en fordel: Det koster mindre å drifte en felles husholdning enn to hver for seg. Å søke lån sammen med noen gjør at dere gjerne totalt sett kan låne mer.

4. Sørg for så raskt som mulig å nedbetale lånet til godt under 3 x inntekt og ned mot 60 prosent av boligens verdi. Da unngår du å måtte selge igjen med tap større enn egenkapitalen du brukte for å kjøpe boligen. Med "negativ egenkapital", altså netto gjeld, blir det svært vanskelig å komme inn i boligmarkedet igjen. Du øker også muligheten for å få bedre lånevilkår.

5. Spar hele veien samtidig som du tar opp lån. Sørg for å ha en bufferkonto med penger du kan bruke i tilfelle uforutsette utgifter.

6. Test økonomien din: hva må du selge eller prioritere dersom renta øker? Har du en bil du kan selge? Hva skjer hvis andre utgifter - som f.eks strøm - også øker? Har du fremdeles råd til å sitte med boligen?

Kilder: Rolf Mæhle (FNO), Christine Warloe (Nordea), Reid Krohn-Pettersen (Norsk Familieøkonomi)

- De fleste vil strekke seg langt for å få nok boliglån til boligen de drømmer om, mener Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.

- Men alle gjør lurt i å tenke gjennom konsekvensene av å «makse ut» låneramma og dra på raid etter den banken som er villig til å strekke seg lengst. Har du en dyr hobby, eller er dyre ferieturer viktig for deg, bør du gi deg selv slakk, mener hun.

Stresstest - Det er utrolig viktig å stressteste økonomien din, påpeker Reid Krohn-Pettersen, sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.

- Pass på så du ikke kommer i en situasjon der du er nødt til å selge fordi du ikke takler en renteoppgang, sier han. Det lønner seg alltid å ha en bufferkonto på 50 000-100 000 kroner i tilfelle uforutsette utgifter, ifølge Reid-Pettersen.

ØKONOMIEKSPERT: Hallgeir Kvadsheim.
Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
ØKONOMIEKSPERT: Hallgeir Kvadsheim. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer