BOLIGER TIL SALGS: I mars og april ble det på FINN publisert 4336 Oslo-annonser. Her fra et av de nye prestisjeprosjektene ved indre havn i hovedstaden, Sørenga. FOTO:TORBJØRN BERG / DAGBLADET
BOLIGER TIL SALGS: I mars og april ble det på FINN publisert 4336 Oslo-annonser. Her fra et av de nye prestisjeprosjektene ved indre havn i hovedstaden, Sørenga. FOTO:TORBJØRN BERG / DAGBLADETVis mer

Så mye mer har boligprisene steget enn lønna di

De siste 25 åra har boligprisene i Norge mer enn femdoblet seg. Lønningene har økt bare halvparten så mye.

(Dagbladet): Boligprisene fortsatte å øke i april, viser ferske tall fra Eiendomsmeglerforetakenes forening (Eff). Boligprisene for april var 1,3 prosent høyere enn i mars.

Sterkest prisvekst hadde eneboliger - en økning på 2,6 prosent. Gjennomsnittsprisen hittil i 2013 er 5,5 prosent høyere enn snittprisen i 2012 og 6,6 prosent høyere enn i tilsvarende måned i fjor.

- Boligprisøkningen for april måned ble som forventet sterk, men likevel noe svakere enn i fjor. 12 måneders veksttakt på 6,6 prosent indikerer en mer avdempet prisutvikling, og er i henhold til våre prognoser om en gjennomsnittlig prisvekst på mellom 4-6 prosent i år, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff).

Lønna henger etter Siden 1985 har snittprisene på en 70 kvadratmeter stor leilighet i Norge nær seksdoblet seg. I samme periode har lønna økt bare halvparten så mye, viser tall fra Nordea.

- Dette viser hvor fantastisk mye mer boligprisene har økt mer enn den generelle lønnsveksten, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.

Hun har laget et regnestykke som viser utvikling i gjennomsnittslønn og priser på 70 og 120 kvm bolig de siste 15 åra (se grafikk).

I Oslo kostet en leilighet på 70 kvadratmeter 532 514 kroner i 1985 - mens du i snitt må ut med 3,1 millioner kroner for den samme boligstørrelsen i dag. Mens leilighetsprisene var 4,1 ganger inntekten i 1985, var de 15 år seinere 6,5 ganger inntekten.

- Det er en kraftig økende tendens til at det ikke bare er lønn som finansierer Norges boliger. Mye arvepenger går med til å finansiere boligene til folk, sier Warloe.

Prisene på eneboliger viser samme utvikling: I 2008 måtte du i snitt ut med nesten 4 millioner kroner for en enebolig i hovedstaden. I dag koster samme boligtypen nesten halvannen million kroner mer — 5,4 millioner. Lønna har i samme periode økt med 85 000 kroner.

Rekordhøy gjeld - Boligprisene henger sammen med inntektsutviklingen. Forholdet mellom inntekt og boligpriser illustrerer hvor sunt prisnivået er, mener Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry.

Lønn er viktig for inntekt, men også rentenivået har stor betydning.

- Jo lavere rentenivå, desto lavere renteutgifter — og jo mer gjeld kan du betjene. Det store spørsmålet er hvilket rentenivå husholdningene legger til grunn når de skal betjene boliglån. Såbarheten øker i takt med boligprisveksten, og prisveksten må ned på lønnsvekstnivå for å være bærekraftig, sier han.

Norske husholdninger har en gjeld på 210 prosent av disponibel inntekt — mye høyere enn under «jappetida» på 1980-tallet.

- Mange regner nok med at renta skal fortsette å ligge lavt lenge framover. De er trolig også optimistiske i vurderingen av egen økonomi, sier Bjørnstad, og legger til:

- På personlig nivå øker lønna mer enn gjennomsnittstallene, som er preget av at eldre yrkesaktive med høyt lønnsnivå går ut av arbeidsstyrken, mens yngre arbeidstakere med lavere lønnsnivå kommer inn. Det innebærer også at mange unge som tar opp mye gjeld for å komme inn i boligmarkedet ser for seg en rask bedring i å betjene renteutgiftene.

Nye objekter Tormod Boldvik, leder av Norges Eiendomsmeglerforbund ønsker seg en mer moderat prisvekst enn vi har sett de siste åra, slik at boligprisene stiger mer i tråd med lønnsutviklingen.

- Boligene får stadig bedre standard, noe som taler for at prisnivået er høyere enn før. Men når boligprisene ligger såpass høyt over så lang tid, mister folk flest kjøpekraft i markedet, sier han.

Christian Vammervold Dreyer i Eff tror flere boliger på markedet kan bidra til en mer moderat prisutvikling fremover. Mange venter til etter påska med å legge ut boligen for salg. Flere boliger betyr mindre press på prisene.

- Vi ser fra prisstatistikken at vårsleppet i boligmarkedet nå har startet, med flere omsetninger og høyere «varelager» av bruktboliger enn tidligere i år. Dette vitner om at mange nye objekter nå legges ut for salg, sier han.

I mars og april i år ble det publisert 18 484 annonser under bolig til salgs på FINN (Norge totalt). 4336 av disse var Oslo-annonser. Samme periode i fjor ble det publisert 19 258 annonser på landsbasis. 4472 av disse var Oslo-annonser.

Går raskt unna Prisutviklingen for de største byene viser at Tromsø og Sandnes troner øverst som byene hvor prisene stiger mest i 2013, ifølge Eff. Gjennomsnittsprisen i disse byene er så langt i år 8 prosent høyere enn i fjor. Kristiansand ligger nederst med bare 1 prosent prisvekst.

- Tromsø fortsetter gjeninnhentingen etter finanskrisen, og årsakene er fortrinnsvis lavt volum av både bruktboliger og nybygg, sier Vammervold Dreyer.

Gjennomsnittlig formidlingstid for boliger var 27 dager i april, to dager mer enn i mars og én dag mer enn april i fjor. Boligene selges raskest i Bergen (13 dager). På bunn ligger Agderfylkene med hele 72 dagers formidlingstid.

Så mye mer har boligprisene steget enn lønna di